Britisk høyesterett: Suspensjon av parlamentet var ulovlig

LONDON (NRK): Storbritannias høyesterett mener statsminister Boris Johnsons avgjørelse om å suspendere parlamentet var i strid med loven.

Boris Johnson

Statsminister Boris Johnson hadde ikke lov til å suspendere parlamentet, har Storbritannias høyesterett bestemt.

Foto: Daniel Leal-olivas / AP

Dronning Elizabeth godtok i slutten av august ønsket fra Johnson ønske om å suspendere det britiske parlamentet i fem uker i september, rett etter sommerferien.

Parlamentet ble suspendert for å forberede en ny trontale og la statsministeren jobbe med å «implementere sin innenrikspolitiske agenda», men retten mener lengden hindrer parlamentet i å gjøre sine oppgaver i forkant av brexitdagen 31. oktober.

Boris Johnson vil stanse forsøkene på å hindre at Storbritannia går ut av EU uten en avtale, og suspensjonen ville gitt politikerne svært kort tid på å forhandle frem en eventuell utsettelse.

Johnson sier han vil respektere rettens avgjørelse.

– Jeg er sterkt uenig i det dommerne har kommet frem til. Jeg synes ikke det er riktig, men vi vil gå videre og parlamentet vil selvfølgelig komme tilbake, sier Johnson.

Torsdag i forrige uke avsluttet Høyesterett i London en felles ankebehandling av søksmål for å stanse suspensjonen av Parlamentet.

Da hadde en engelsk domstol kommet fram til at regjeringen hadde rett til å suspendere nasjonalforsamlingen forrige uke, mens Skottlands høyesterett mener handlingen var grunnlovsstridig.

Høyesterett behandlet sist uke flere anker i søksmål knyttet til suspensjonen, og kom altså med den endelige kjennelsen i dag.

– Ulovlig, ugyldig og uten effekt

Justitiarius lady Brenda Hale leste opp den enstemmige dommen etter en kort gjennomgang av saken. De elleve dommerne kom fram til at retten hadde myndighet til å vurdere saken.

– Parlamentet må være i stand til å vedta lover som alle må følge. Det prinsippet ville bli undergravd dersom regjeringen kan hindre utøvelsen av denne funksjonen. Effekten på demokratiets fundament var ekstrem, sa hun.

Lady Hale sa at rådet til dronningen om å sende parlamentarikerne hjem, var ulovlig.

– Derfor var også vedtaket ulovlig, ugyldig og uten effekt, sa hun.

Høyesterettspresident Brenda Hale leser opp kjennelsen som fastslår at oppløsningen av parlamentet var ulovlig.

Høyesterettspresident Brenda Hale leser opp kjennelsen som fastslår at oppløsningen av parlamentet var ulovlig.

Ber Johnson trekke seg

Retten konkluderer dermed med at Parlamentet aldri hadde vært lovlig suspendert, og at det er opp til Underhusets leder å avgjøre hva som er neste steg.

Boris Johnson må ikke foreta seg noe, men Høyesterett mener han bør stadfeste at han tar rettens avgjørelse til følge. Ifølge BBC sier statsministerens kontor at de er i ferd med å gå gjennom kjennelsen.

Speaker John Bercow kontaktet umiddelbart alle partilederne, og opplyser at parlamentet vil møtes igjen onsdag klokken 11.30 lokal tid.

Samtidig ber Labour-leder Jeremy Corbyn statsministeren om å trekke seg.

– Jeg inviterer Boris Johnson til å vurdere sin stilling og til å bli den kortest sittende statsministeren noensinne, sa Corbyn på Labours partikonferanse i Brighton.

Corbyn får støtte fra de skotske og walisiske nasjonalistpartiene SNP og Plaid Cymru, som begge mener Johnson bør gå av.

Søksmål fra EU-tilhenger

Ett av søksmålene stod EU-tilhengeren og forretningskvinnen Gina Miller bak. Miller mener regjeringen misbrukte sin makt da den sendte parlamentarikerne hjem i en drøy måned fram til den planlagte trontalen 14. oktober.

Gina Miller

Gina Miller har gått i bresjen for flere brexit-søksmål.

Foto: Tolga Akmen / AFP

Miller har tidligere lyktes med å bruke rettsvesenet i kampen mot brexit. I 2016 vant hun fram med et krav om at regjeringen ikke kunne utløse artikkel 50 – som startet den formelle utmeldingsprosessen fra EU – uten et vedtak i Parlamentet først.

Regjeringen har hele veien argumentert med at det er regjeringens privilegium å suspendere Parlamentet for å forberede trontalen. Den sier også at dette er en politisk sak og ikke har noe i rettsvesenet å gjøre.

Nord og sør for skotskegrensen har altså domstolene ulikt syn på det. Skottland og England beholdt separate rettssystemer etter at landene ble slått sammen til kongedømmet Storbritannia i 1707. Høyesterett i London er likevel øverste instans i skotske sivile saker og behandlet dermed begge ankene.

Fikk støtte av tidligere statsminister

Gina Miller har vært støttet av blant andre tidligere statsminister John Major.

Det vakte stor oppmerksomhet da den tidligere regjeringssjefen stilte seg bak søksmålet. Miller tapte første runde med sitt søksmål i en engelsk domstol. Regjeringen vant da fram med argumentet om at saken dreier seg om politikk, ikke juss, men retten tillot Miller å fremme en anke. Det er blant annet denne anken som har ført frem.

I et brev til høyesterett hevdet Major at det var naivt å tro på statsminister Boris Johnsons forklaring om hvorfor han suspenderte Parlamentet.

Major mente det var en «vesentlig motivasjon» for Johnson å begrense Parlamentets muligheter til å blande seg inn i brexitprosessen.

Johnson på sin side har hevdet at han suspenderte nasjonalforsamlingen for å forberede trontalen 14. oktober. Det er vanlig praksis i Storbritannia, men da kun i noen dager, ikke over en måned.

I tillegg har mange pekt på at timingen er påtakelig, med bare seks uker igjen til britene etter planen skal være ute av EU.

SISTE NYTT

Siste nytt