Hopp til innhold

Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder

Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag. Dette er bare en forsmak på det som kommer, og Norge må også forvente å bli saksøkt av ofre for klimaendringer, mener finansanalytiker.

Oljeplattform i solnedgang

OSEBERG ØST I NORDSJØEN: Olja har gjort Norge styrtrik. Men snart er festen over, og Norge må betale for seg, tror finansanalytiker Sony Kapoor.

Foto: Roger Hardy / Samfoto

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Det kommer til å bli både kostbart og krevende å være ansvarlig for klimagassutslipp i årene som kommer.

Spådommen kommer fra dem som følger med på de over 1000 klimasøksmålene som er reist rundt om i verden.

En av dem som blir anklaget for å ikke gjøre nok, er EU.

Ti familier har gått til gruppesøksmål mot EU, som de mener har utilstrekkelige klimamål.

Saksøkerne er fra Portugal, Tyskland, Frankrike, Italia, Romania, Kenya, Fiji, og den svensk-samiske ungdomsorganisasjonen Sáminuorra. De er i ferd med å miste sine livsgrunnlag på grunn av skogbrann, tørke, bresmelting og ekstremvær.

Familien Carvalho saksøker EU for klimaendringene

SAKSØKER EU: Familien Carvalho er skogbrukere i Portugal. Alle trærne deres brant ned i skogbrannene som herjet i oktober i fjor. Gården og utstyr ble ødelagt i skogbrannen og det vil ta årevis før skogen kan driftes igjen som normalt.

Foto: Ania Drazkiewicz / CAN Europe

De mener EUs mål om 40 prosent utslippskutt innen 2030 ikke er nok til å ivareta deres grunnleggende rettigheter til liv, helse, eiendom og arbeid.

Mandag ble søksmålet godkjent for behandling i Den europeiske unionens domstol. EU er ventet å komme med sitt tilsvar til søksmålet i løpet av to måneder.

Natur og Ungdom demonstrerer

FRA DEMONSTRASJON TIL SØKSMÅL: I 2009 demonstrerte Natur og Ungdom mot Goliat-feltet i Barentshavet. I 2019 behandler lagmannsretten Natur og Ungdoms søksmål mot staten for å lyse ut enda flere oljefelt i 23. konsesjonsrunde.

Foto: Morten Holm / NTB scanpix

Også Den norske stat har søksmål mot seg.

Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten for å åpne opp for oljeboring i Barentshavet i 23. konsesjonsrunde.

Miljøorganisasjonene tapte mot staten i tingretten, og venter nå på anken i lagmannsretten i november 2019.

Har vi egentlig lov til å hente opp mer olje? Dette er den historiske klimarettssaken som skal avgjøre det.

LES OM FLERE KLIMASØKSMÅL HER:

Norge spesielt utsatt for klimasøksmål

– Vi kommer til å se en voldsom økning av klimasøksmål, og rike stater med mye fossil næring vil være spesielt utsatt.

Det tror finansanalytiker og tidligere rådgiver for både EU, den norske regjeringen og FNs miljøprogram, Sony Kapoor. Briten er nå daglig leder i den internasjonal tenketanken Re-Define.

I en ennå ikke publisert rapport fra Re-Define, analyserer Kapoor klimasøksmålene som foregår rundt i verden, og skriver om reaksjonene også Norge kan vente seg fra ofre for klimaendringer.

Sony Kapoor

ADVARER: Den indisk-britiske finanseksperten i tenketanken Re-Define, Sony Kapoor, tror Den norske stat vil oppleve en strøm av rettssaker mot seg på grunn av klimagassutslippene som den norske olja fører til.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Det kan være snakk om søksmål for å få en mer ambisiøs klimapolitikk, eller for å få dekke utgifter eller tap av inntekter etter ekstremvær. I tillegg, slik det var med tobakksindustrien, kan det komme søksmål mot selskaper fordi de visste om skadene deres virksomhet fører til, uten å gjøre noe med det.

Finanseksperten viser til et internasjonalt panel av dommere som konkluderer med at domstolene blir påvirket av den voksende klimakrisen, og derfor i økende grad kommer til å dømme i favør av saksøkerne.

Ethvert søksmål, om saksøker vinner eller ikke, vil føre til at både myndigheter og investorer vil revurdere å putte penger i olja og heller investere i mer bærekraftig industri, tror Kapoor.

Det kan bli dyrt for oljelandet Norge når investorer flykter og saksøkere vinner i retten, advarer Kapoor.

Tina Saltvedt og Nordea Markets

ADVARER: Analytiker i Nordea, Thina Saltvedt tror Norge vil være spesielt utsatt for klimasøksmål i fremtiden.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Heller ikke analytiker i Nordea, Thina Saltvedt, er i tvil om at klimasøksmålene vil øke i takt med klimaendringene.

– Det er jo ikke rettferdig at et lite og fattig land som Fiji, som er i ferd med å forsvinne under havet på grunn av klimaendringene, skal betale for våre klimasynder. Noen må jo betale for det, sier Saltvedt til NRK.

Hun tror et rikt land som Norge vil bli et attraktivt land å saksøke, framfor lutfattige oljeland som Venezuela.

Bøndene utelukker ikke å vurdere søksmål i fremtiden

Hardest rammet av klimaendringer i Norge så langt er bøndene. Avlingssvikten på grunn av tørken denne sommeren kan gi landbruket tap på 5,5 milliarder kroner, ifølge prognoser fra fylkesmennene. Og fôrmangel gjør at bønder i store deler av Sør-Norge har måttet slakte dyr.

– Vi tenker jo at klimasøksmålet som Greenpeace og Natur og Ungdom fører mot staten er å henge bjella på riktig ku, sier generalsekretær i Norges Bondelag, Per Skorge.

Men Bondelaget har så langt ikke tenkt på å saksøke verken staten eller oljeselskapene.

– Vi vil fortsette med dialoglinja overfor myndighetene, for vi har lang tradisjon her i landet for at fellesskapet trår til når det er krise i landbruket. Men dersom dialogen med regjeringen etter ekstremtørken i år ikke fører frem, så vil nok det påvirke hvordan vi tenker framover.

Bondelaget utelukker ikke at det i fremtiden kan bli aktuelt å vurdere et søksmål, eller en mer aksjonistisk tilnærming, om klimakrisen fortsetter å få så alvorlige følger for landbruket.

Kornavling under det halve av normal avling i år.

KLØFTA: Bonde Lars Halvor Stokstad driver med korn, melk og kjøtt. Han vil få under det halve av normal avling i år.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Ikke bekymret for klimasøksmål

Regjeringen har ikke tatt høyde for eller regnet på hva staten kan tape i fremtidige klimasøksmål.

– Det er etter vårt syn ikke grunnlag for slike søksmål mot staten. Regjeringen fører en ambisiøs klimapolitikk som overholder nasjonale og internasjonale forpliktelser. Og Norge er en pådriver i det internasjonale og nasjonale klimaarbeidet, sier statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Atle Hamar.

Er klimasøksmål diskutert som en økonomisk risiko som må inn i noe budsjett?

– Dette er absolutt et relevant spørsmål. Regjeringen har derfor, som første land i verden, satt ned et eget Klimarisikoutvalg som skal vurdere ulike klimarelaterte risikofaktorer. Utvalget skal levere sin innstilling i slutten av året, og deres vurderinger vil bli viktige inn i de videre diskusjonene.

Når NRK spør Klimarisikoutvalget blir vi henvist videre til utvalgets oppdragsgiver som er Finsdepartementet som igjen henviser oss tilbake igjen til Klima- og miljødepartementet (KLD):

«Klimapolitikk er KLDs ansvar, og mandatet til klimarisikoutvalget nevner ikke spørsmålet om risiko for at Norge kan bli saksøkt. Du må derfor henvende deg til kommunikasjonsenheten i KLD med ditt spørsmål.»

Og når NRK spør Equinor om oljeselskapet tar høyde for fremtidige klimasøksmål i sine budsjetter, får vi dette svaret i en e-post fra informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen:

«Vi har sett enkelte søksmål også mot industrien. Tidligere søksmål er blitt avvist på bakgrunn av at det er et politisk, ikke juridisk spørsmål, hvordan vi skal klare både å møte klimautfordringen og samtidig forsyne verden med nødvendig energi.

Equinor støtter Parisavtalen, jobber målrettet for å redusere våre egne utslipp og rapporterer åpent om både våre utslipp og tiltak vi gjennomfører.»

SISTE NYTT

Siste nytt