Miljøorganisasjoner tapte mot staten etter klimasøksmål

I fjor tok Greenpeace og Natur og Ungdom den norske stat til retten for å stanse videre oljeutvinning i Barentshavet, og i høst har saken gått i Oslo tingrett.

Men i stedet for stans av oljeutvinning i Barentshavet, tapte organisasjonene og må betale over en halv million i saksomkostninger.

• Bakgrunn: Klimasøksmålet: Vinner miljøbevegelsen kan bremsen for oljeleting i nord settes på

– Trist

– Det er forferdelig trist at retten ikke tar inn det globale perspektivet på klimautfordringen og at tingretten i tillegg pålegger miljøorganisasjonene å betale statens saksomkostninger. Det er et uheldig signal til andre som kunne tenke seg å ta miljøsaker til retten, sier leder i Greenpeace Truls Gulowsen til NRK.

Han er likevel fornøyd med deler av dommen:

– Vi er fornøyde med at tingretten har gitt miljøparagrafen 112 konkret innhold og pekt på at det er en rettighetsbestemmelse som kan sette grenser for hvor miljøskadelige vedtak staten kan gjøre. Rettssaken har bidratt til en bevisstgjøring av dette, sier Gulowsen.

– Var det verdt det?

– Det kjennes ut som om det var verdt det. Vi gav oljelobbyen en knallhard kamp.

Gulowsen sier de ikke har tatt stilling til om de vil anke saken.

– Arbeid i oppoverbakke

Dette var første gang Grunnlovens paragraf 112, den såkalte miljøparagrafen, ble prøvd for retten.

Paragrafen fikk en presisering i 2014 som i større grad gir staten et større ansvar i å sørge for at «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares».

Det er denne Greenpeace og Natur og Ungdom mener staten bryter.

Leder i Natur og Ungdom Ingrid Skjoldvær sier de visste at tap var et mulig utfall.

– Dette er juridisk nybrottsarbeid, og det er arbeid i oppoverbakke å jobbe mot Norges mektigste næring, sier hun.

Miljøforkjemperne ønsket med søksmålet både å få oljelisensene tildelt i 23. konsesjonsrunde kjent ugyldige og slå fast at man i fremtidige saker må vurdere klimakonsekvensene når man skal dele ut nye oljelisenser.

Eller enkelt forklart: De vil ikke åpne nye oljekapitler i Barentshavet, nå som vi nærmer oss en avslutning av oljekapittelet i Nordsjøen.

Staten fornøyd

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted representerer staten i saken.

Under rettssaken var han kritisk til å flytte makt fra Stortinget til Domstolen og la i sitt innlegg vekt på at klima ikke er å anse som en menneskerett.

– Staten er godt fornøyd med dommen. Tingretten har kommet frem til at det verken er brudd på grunnloven eller saksbehandlingsfeil, slik saksøkerne mente.

– Hvorfor har saken vært viktig for staten?

– Fordi det handler om avveiningen mellom petroleumspolitikken og klimapolitikken. Rettssaken har i tillegg vært juridisk prinsipielt viktig da det var første gang miljøparagraf 112 ble prøvd for domstolen, sier Sejersted.

Internasjonal trend

Det norske klimasøksmålet har også høstet internasjonal oppmerksomhet:

Michael Gerrard, som leder Columbia Law Schools senter for klimaendringslov, sier at hvis Greenpeace vinner saken i Norge vil det «gi ny energi til lignede søksmål i andre land».

Flere miljøaktivister har nå rettet innsatsen mot domstolene for å få myndigheter og næringsliv til å ta klimaendringer på alvor, og i 2018 kommer flere saker opp for retten rundt om i verden.

Sommeren 2015 vant nederlandske miljøaktivister en historisk seier da en domstol i Haag dømte myndighetene til å gjøre mer for å redusere utslippene av klimagasser, og slo fast at den nederlandske staten etter grunnloven har en plikt til å bekjempe klimaendringer.