«Navnebyttesiden» dro i land seieren i presidentvalget

Sosialdemokraten Stevo Pendarovski er erklært som vinner av presidentvalget i Nord-Makedonia. Landets bytte av navn fra Makedonia til Nord-Makedonia har overskygget alt annet i valget.

Stevo Pendarovski erklært som vinner av presidentvalget i Nord-Makedonia

Etter en svært jevn første runde i presidentvalget i Nord-Makedonia, dro navnebyttetilhenger Stevo Pendarovski fra regjeringspartiet Sosialdemokratene i land seieren i andre runde.

Foto: Boris Grdanoski / AP

Etter at 99,5 prosent av stemmene var talt opp, utropte landets valgkommisjon Stevo Pendarovski som vinner av presidentvalget.

Pendarovski får 51,8 prosent av stemmene, mens motkandidaten Gordana Siljanovska-Davkova ender med 44,5 prosent i andre runde av presidentvalget.

I første runde fikk begge rundt 42 prosent av stemmene, og mange var spent på hvem som ville trekke det lengste strået.

Den provestlige sosialdemokraten Pendarovski har lovet å stå fast ved landets kontroversielle navnebytte, mens Gordana Siljanovska-Davkova, som støttes av det konservative og nasjonalistiske partiet VMRO-DPMNE, er imot navneendringen.

Siljanovska-Davkova, som i likhet med Pendarovski er jusprofessor, har lovet å respektere lovendringene som er foretatt, men ønsker å vise baksiden av navnebyttet.

27 år med navnekrangel

Det var i fjor høst – etter en over 27 år lang strid med nabolandet Hellas – at landets sosialdemokratiske statsminister Zoran Zaev inngikk en overraskende avtale med sin greske kollega, sosialisten Alexis Tsipras.

Avtalen gikk ut på at Makedonia kunne skifte navn til Nord-Makedonia i bytte mot at Hellas opphevet blokkeringen av EU- og Nato-medlemskap for den tidligere jugoslaviske republikken.

Grekerne har siden Jugoslavias oppløsning i 1991 vært imot at det nye selvstendige nabolandet kalte seg Republikken Makedonia, etter å ha hett Den sosialistiske republikken Makedonia.

På grunn av de sterke, greske protestene har landet internasjonalt de siste tiårene gått under navnet Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia (FYROM).

Anklagene mellom de to naboene har uansett haglet siden den gang.

Grekerne har ment at det balkanske landet ville bli forvekslet med den greske regionen Makedonia, som har stor økonomisk og ikke minst historisk betydning for Hellas. Det var blant annet her Aleksander den store hadde sitt utspring.

Balkanske nasjonalister på sin side har hevdet at de ville miste sin identitet hvis det føyes til «nord» foran Makedonia.

Navneavtalen utløste store demonstrasjoner både i Hellas og Makedonia, og heftige politiske krangler. Ordene «forræder» og «forræderi» ble brukt hyppig i begge land.

I Hellas ble det til slutt stilt mistillit mot statsminister Alexis Tsipras, som overlevde med noen få stemmer.

Statsminister Zoran Zaev og kommende president Stevo Pendarovski i Nord-Makedonia

Statsminister Zoran Zaev (t.v.) inngikk avtalen med Hellas om navnebytte for landet, som partifelle Stevo Pendarovski har kjempet for i valgkampen. I går kveld var de like lettet.

Foto: Ognen Teofilovski / Reuters

Presidenten mot statsministeren

En makedonsk folkeavstemning endte med 90,7 prosent ja til navnebytte, men oppmøtet var bare 34 prosent, og avstemningen ble dermed ikke bindene.

Dermed ble det nasjonalforsamlingen som skulle avgjøre spørsmålet. Etter flere dagers intens debatt ble navnebytteavtalen godkjent med knapp margin i oktober i fjor. Og da den greske nasjonalforsamlingen i februar gjorde det samme, var det formelle klart.

12. februar byttet landet med 2,1 millioner innbyggere navn, til Nord-Makedonia.

En av de sterkeste motstanderne, har vært sittende president Gjorge Ivanov, med støtte blant annet fra tidligere utenriksministre.

Ivanov har vært fullstendig imot avtalen med Hellas og betegnet den som «skadelig».

Striden mellom statsministeren og presidenten har lammet makedonsk politikk.

Blant annet har presidenten stanset flere lovforslag som regjeringen har utformet og nasjonalforsamlingen har vedtatt, i protest mot navnebyttet.

Selv om presidentembetet stort sett er en seremoniell posisjon, er det presidenten som undertegner lovene for at de skal tre i kraft.

Grunnlovens begrensninger på to presidentperioder hindret imidlertid Ivanov å stille for en ny periode, og Gordana Siljanovska-Davkova ble valgt som kandidat for presidentens parti VMRO-DPMNE.

Tilhengere av Sosialdemokratene i Nord-Makedonia feirer seier i presidentvalget

Tilhengere av Sosialdemokratene feirer i Skopjes gater søndag kveld.

Foto: Armend Nimani / AFP

Folk mot folk

Navnebyttet splitter ikke bare det politiske livet, men også befolkningen.

Under valgkampen har det vært lite rom til annet enn diskusjonen om landet skal hete Nord-Makedonia eller gå tilbake til Makedonia. Dette til tross for problemer med høy arbeidsløshet, stor utflytting av unge mennesker og lav økonomisk vekst.

Stevo Pendarovski sier han vil være en president for alle, uansett hvilken side de har stått på i navnestriden.

– Jeg vil være president for samtlige innbyggere, uavhengig av hvem de stemte på. Men nå kan vi bevege oss fremover, mot en lysere fremtid, sa Pendarovski etter valgseieren.

Dagen etter navneskiftet ble innmeldingsavtalen i Nato underskrevet, og prosessen med EU-medlemskap er også startet.

Gordana Siljanovska-Davkova, som søndag kveld erkjente nederlaget, sa hun at var stolt av å ha bidratt til å stabilisere demokratiet i landet.

De to statsministerne Zoran Zaev og Alexis Tsipras er nominert til årets Nobels fredspris for avtalen som gjorde slutt på den 20 år lange navnestriden.

SISTE NYTT

Siste nytt