Ikke bare et navn

Dersom landet blir hetende Nord-Makedonia, betyr det at en gammel konflikt med nabolandet Hellas er over, og at veien er åpen for å søke om NATO- og EU medlemskap, uten at Hellas legger ned veto.

Mange makedonere er likevel ikke overbevist om at det er så enkelt.

– Vi kommer ikke til å bli Nato- medlemmer før tidligst i 2020, og når det gjelder EU-medlemskap så har vi ingen muligheter. Det kan ta 20–35 år. Så hvorfor skal vi endre navnet nå? Det er idiotisk. Vi gir vekk alt, for ingenting, sier Sasho Pangovski.

Boikottaksjon

Han er aktiv i en av de mange boikottgruppene som har dukket opp i forkant av folkeavstemningen. Sammen med kameratene oppfordrer han folk via sosiale medier til å la være å stemme under søndagens valg.

– Navnet er identitet. Vi har det i folkesangene våre, i kulturen vår, alle seire vi har hatt innen sport, alt det vi har oppnådd innen musikk og vitenskap. Alt dette har navnet Makedonia i seg, sier han.

Spørsmålet folket i Makedonia skal ta stilling til, er følgende: «støtter du EU og Nato medlemskap, ved å godkjenne avtalen mellom Makedonia og Hellas?»

– Det er åtte mulige svar på det spørsmålet, og du kan bare velge ja eller nei. Derfor

mener vi at spørsmålet er en felle, og vi vil boikotte denne fellen, sier Goran Choga.

Snezana Balkanika er uenig med ham.

– Jeg vil stemme for Europa. Det er på tide at Makedonia begynner å vende blikket fremover, istedenfor bakover, mener hun.

Navnestrid

17. juni ble regjeringssjefene i Makedonia og Hellas, enige om å legge den gamle navnestriden bak seg.

Bakgrunnen for konflikten er at Hellas også har en region i nord som heter Makedonia.

Helt siden Makedonia ble selvstendig i 1991, etter å ha vært en del av Jugoslavia, har grekerne fryktet at det nye nabolandet vil gjøre krav på dette området, som er svært historisk viktig for dem helt tilbake til Aleksander den store.

Derfor har det vært viktig for Hellas at Makedonia skifter navn, for å gjøre det helt klart hvor grensa går.

• Les hele historien: Derfor tok det Hellas og Makedonia 27 år å bli enige om et navn

Sikkerhet

– Ved å legge til ordet «nord», beskriver vi kun hvor landet vårt ligger. Vi rokker ikke ved identiteten til det, sier visestatsminister for europeiske saker i den makedonske regjeringen, Bujar Osmani til NRK.

Han mener landet har alt å vinne på et navnebytte.

– Ungdommen vår forlater landet, på grunn av mulighetene andre europeiske land gir dem. Ved å bli medlem av Nato og EU, kan vi stanse hjerneflukten og få de unge til å bli værende og planlegge en fremtid her istedenfor, hevder han.

I tillegg mener han det vil gjøre regionen tryggere.

– De fleste av nabolandene våre er allerede NATO-medlemmer, så ved å bli medlem av Nato vil vi befeste alliansen, og sikre stabilitet og fred fremover.

Stormaktsspill

Natos stormakter er enige med ham i det.

De siste ukene har folk som ellers har en ganske travel timeplan, Tysklands forbundskansler Angela Merkel og USAs forsvarsminister James Mattis, tatt seg tid til å besøke det lille, men geografisk strategisk plasserte landet.

Sistnevnte gikk hardt ut mot Russland, da han var på besøk, og beskyldte dem for å stå bak en kampanje for å forsøke å holde velgerne unna folkeavstemningen.

– Det er ingen tvil om at de har overført penger og at de også gjennomfører en bred påvirkningskampanje, sa Mattis.

Laura Cooper, som er saksansvarlig for russiske og sentraleuropeiske saker i Pentagon, anklager Moskva for å betale makedonske velgere for å avstå fra deltakelse i folkeavstemningen.

Russland

Janko Bachev, som tidligere i år lanserte partiet Forent Makedonia, er blant dem som vil at hjemlandet skal snu seg mot øst, istedenfor vest.

– Vi deler de samme tradisjonelle verdiene som Russland. Familie, religiøs identitet. Verdiene fra Nato derimot er homofili, samkjønnet ekteskap, og at homofile får adoptere barn, argumenterer han.

Til tross for at partinavnet minner om det russiske regjeringspartiet Forent Russland, og til tross for at det russiske flagget er tydelig til stede i lokalet som NRK møter ham i, i sentrum av Skopje, nekter han for at partiet har en annen forbindelse til Russland enn rent vennskap.

Han avviser også at de har mottatt pengestøtte fra russerne.

Lang prosess

Søndagens folkeavstemning er etter grunnloven kun bindende, dersom over femti prosent deltar. Etter avstemningen må avtalen ratifiseres av parlamentene både i Makedonia og Hellas.

Dette er planlagt i tidsrommet fra november til januar.

I tillegg til navnespørsmålet, innebærer avtalen med Hellas også en rekke andre forhold, deriblant økonomisk samarbeid, forsvarssamarbeid, samarbeid om miljøpolitikk og samferdsel.

Landene lover i avtalen også å respektere hverandres grenser.

• Følg NRKs Nyhetssenter om saken: Makedonia/Nord-Makedonia