Mannen som kan ha redda oss fra atomkatastrofe

Klokka passerte midnatt. Stanislav Petrov var på vakt i en hemmelig kommandosentral for atomvåpenovervåking. Veggene rundt han var lag på lag med tjukk betong.

Russeren hadde gått på en militær høyskole i Kyiv, hovedstaden i Ukraina. Men oberstløytnanten var ikke offiser i den ukrainske hæren.

Jobben hans var i forsvaret av Sovjetunionen, det kommunistiske diktaturet som var i en iskald krig med USA etter andre verdenskrig og fram til slutten av 1980-tallet. Både russerne og amerikanerne hadde nok atomvåpen til å ødelegge verden mange ganger.

Datoen var 26. september 1983.

Lite visste folk i New York, som kanskje var i gang med å lage middagen, at 44-åringen snart skulle sørge for at de kunne gå trygt til sengs.

– Jeg er ingen helt. Jeg var bare på rett sted til rett tid, fortalte Petrov i den danske dokumentaren «The man who saved the world».

Ondskapens imperium

Da Petrov satt i bunkeren noen timer tidligere, hadde det gått tre uker sia sovjetiske jagerfly skjøt ned et koreansk passasjerfly som var på vei fra New York i USA til Seoul i Sør-Korea.

I stedet for å fly den vanlige ruta utenom Sovjetunionen, fulgte den koreanske piloten en litt annen kurs. Den feilen gjorde at Korean Air Lines flight 007 fløy inn over Kamtsjatkahalvøya, sørøst i Russland. Sovjetiske jagerfly fulgte etter. De mistenkte at passasjerflyet dreiv med spionasje.

Etter en time, og minst to varselskudd, blei flyet skutt ned. 269 mennesker døde.

Den amerikanske presidenten Ronald Reagan kalte det en massakre, og brukte nedskytinga som en ekstra grunn til å plassere ut cruisemissiler i Vest-Tyskland. De skulle kunne bruke under 10 minutter på å nå Moskva.

Det var også under et halvt år sia Reagan hadde kalt Sovjetunionen «ondskapens imperium».

I dokumentaren fortalte Stanislav Petrov at situasjonen ikke kunne være verre.

– Ett feilskjær, og alt ville gått til helvete.

Alarmen

I det Petrov tok over kommandoen i bunkeren fikk han overlevering fra de som skulle til å gå og legge seg.

Alle systemene fungerte som de skulle, og oberstløytnanten og de andre satte i gang med arbeidsoppgavene sine.

Sovjetunionen hadde flere satellitter i verdensrommet som skulle varsle dem så tidlig som mulig hvis USA skjøt opp interkontinentale ballistiske missiler lasta med atomvåpen. Minst en av dem overvåka luftrommet over USA 26. september.

Klokka 00:15 russisk tid skjedde det noe. Noe helt uvanlig.

Alarmen begynte å ule. På skjermene foran seg så de sovjetiske soldatene ordet UTSKYTNING i store røde bokstaver. Datasystemet meldte at en atomrakett var skutt ut fra en amerikansk militærbase på vestkysten av USA.

Stanislav var den øverste ansvarlige i bunkeren. Han kommanderte de andre til å sjekke systemene.

Det var bare rundt 20 minutter til bomba kom til å treffe et sted i Sovjetunionen.

Hva skulle Petrov gjøre? Skulle han varsle ledelsen? Ville de svare med et angrep som ville legge USA i ruiner?

Kappløpet

Stanislav Jevgrafovitsj Petrov blei født i Vladivostok i 1939, året Adolf Hitler starta andre verdenskrig.

Russeren vokste opp under kommunistdiktaturet til Josef Stalin, med USA som den store fienden.

Det første og foreløpig siste angrepet med atombomber, over Hiroshima og Nagasaki i Japan, blei gjort da Petrov var rundt seks år gammel. De to byene blei fullstendig ødelagt av et av de verste våpnene menneskeheten har laga, og over 230.000 mennesker døde.

Før han var rukket å bli 13 hadde også Sovjetunionen skaffet seg atomvåpen.

Et kappløp for å kunne utrydde fienden var i gang. På barneskolene i USA blei barna trent i å kaste seg under pultene sine hvis det skulle komme et atomangrep.

Ifølge Petrov sjøl ville han egentlig ikke i militæret som ung. Det var foreldrene hans som pressa han inn i forsvaret.

– Da slapp de bryet med å ta seg av meg, sa han i den danske dokumentaren.

Utdanninga tok han ved en militær høyskole i Kyiv, hovedstaden i dagens Ukraina.

I 1972 starta han i det sovjetiske luftforsvaret, og jobbet seg høyere og høyere opp i systemet.

Da 80-tallet starta var forholdet mellom Sovjetunionen og USA inne i en ny, og farligere periode. Midt oppi alt dette fortsatte Petrov å gå på jobb som vanlig.

Men ingenting var som vanlig denne høstnatta.

Tvilen

De amerikanske Minuteman-missilene som kunne skytes opp fra bakken skulle fly opp mot verdensrommet, før de til slutt blei sendt nedover mot målet sitt.

De sovjetiske romsondene hadde i oppdrag å si fra hvis de oppdaga den uvanlige flammen fra rakettene mot det kalde verdensrommet som bakgrunn.

I datasystemene som Petrov overvåka var det ingen tvil. Signalet var helt pålitelig. De infrarøde instrumentene som skulle fange opp varmen fra atomraketten bekrefta at de var på vei.

Men i tillegg til romsondene hadde Sovjetunionen radarer som kunne oppdage missiler. Petrov var ikke sikker på det datamaskinene fortalte han.

Han ville ha en bekreftelse fra radarene.

Raketter på vei

Så lyste skjermene i bunkere opp igjen.

– Det andre missilet blei skutt ut. Så det tredje, det fjerde og det femte, fortalte han i et intervju med BBC.

Datamaskinene foran han forandra varsel. Plutselig sto det «missilangrep».

Det hadde bare gått noen minutter sia han fikk vite om den første raketten.

– I løpet av 15 minutter ville de dukke opp på radarskjermene. Og etter en stund ville de eksplodere over hodet på folket vårt, sa han i samme intervju.

De militære styrkene til Sovjetunionen ville bli satt i full stridsberedskap hvis han varslet alarmen videre.

– Ballistiske raketter med over 11 000 stridshoder. De ville få bombene i Hiroshima og Nagasaki til å se ut som leiketøy!

Han mente alt den sovjetiske generalstaben trengte å gjøre, var å trykke på noen knapper.

– Jeg forstod at ingen ville overprøve meg. Det ville ingen våge. De ville sagt seg enige. Og hva om jeg tok feil?

For hvert minutt Petrov og de andre i bunkeren brukte på å vurdere om systemene har rett eller feil, mistet ledelsen i landet tid til å bestemme seg for hva de skulle gjøre.

Systemfeil

Petrov halte ut tida. Han var usikker på om datasystemene var til å stole på.

– Det fantes ingen regel for hvor lenge vi kunne tenke før vi rapporterte et angrep. Men vi visste at hvert sekund med prokrastinering kasta bort verdifull tid. At den militære og politiske ledelsen i Sovjetunionen måtte varsles uten forsinkelser, sa han til BBC.

Til slutt bestemte han seg.

Han tok opp telefonen og ringte til hovedkvarteret.

Det var bare en feil i varslingssystemet, sa han.

Hvis han tabba seg ut, ville det ikke ta lang tid før den første atombomba eksploderte.

– 23 minutter seinere gikk det opp for meg at ingenting hadde skjedd. Hvis det hadde vært et reelt angrep, så ville jeg allerede visst det. Det var en stor lettelse.

Teorier

I tida etter leita Petrov og de andre desperat etter grunnen til at systemene varsla om et angrep som aldri var på vei. Men de fant ikke sikkert ut hvordan feilen oppsto.

– Det var åpenbart universet som spilte oss et puss.

I ettertid har det vært flere teorier om hva som egentlig skjedde. Var det sollys som traff noen skyer som lurte det sovjetiske tidligvarslingssystemet? Eller var det noe helt annet? Det er det ingen som har klart å finne ut helt sikkert.

Petrov fikk ingen medalje fra sjefene i militæret eller lederne i kommunistdiktaturet. I stedet fikk han kjeft fordi han ikke journalførte datafeilen på riktig måte.

Under ett år seinere slutta han i militæret for å ta seg av den kreftsjuke kona si. Han skal også ha hatt flere nervøse sammenbrudd etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning, og den kalde krigen endelig var over.

Hindret han dommedag?

Sovjetunionen og USA hadde enorme mengder med atomvåpen på 80-tallet. Ifølge en amerikansk rapport fra 1979 ville en full atomkrig føre til at mellom 130 og 290 millioner mennesker kom til å dø på kort tid.

I 2013 fikk Stanislav Petrov en tysk fredspris for å ha avverga en atomkrig. Men det er ikke sikkert at beslutninga hans var helt avgjørende for at verden ikke endte i en atomkatastrofe i 1983.

Pavel Podvig er forsker i FNs institutt for nedrustningsforskning. I tillegg driver han nettstedet Russian Forces som samler informasjon om russiske atomvåpen. Han er en av de som veit mest om hvordan atomvåpensystemene til Sovjetunionen funka.

Han sier det sovjetiske systemet var, i motsetning til det amerikanske, ikke laga for å svare på et atombombeangrep bare ut fra hva varslingssystemene deres fortalte.

I stedet var Sovjetunionen forberedt på å vente til de første atombombene traff dem, før de eventuelt ville bruke sine egne atomvåpen.

Blant annet var mange i det sovjetiske forsvaret skeptiske til datasystemene de hadde. Det var også Petrov.

– Historien hans viser at mennesker er en viktig del av dette. Det er viktig at mennesker ikke er som roboter, som bare videresender signaler fra et sted til et annet. Det er viktig at mennesker tar sånne beslutninger og tenker nøye over dem, sier Podvig til NRK.

Topphemmelig

Stanislav Petrov holdt det som skjedde i bunkeren 26. september 1983 hemmelig for alle. Ikke engang kona hans fikk vite hva han ikke gjorde.

Det var først på slutten av 1990-tallet at historien blei kjent. Da skreiv nemlig en av hans overordnede ei bok om livet sitt.

Stanislav Petrov døde 19. mai i 2017.

Selv var han ikke i tvil om at hvis han hadde bekreftet at det var et angrep, så ville mange mennesker dø. Det fortalte han i den danske dokumentaren.

– Tror du at atomvåpen kommer til å bli brukt igjen?

– Det tror jeg, ja. Det er absurd. Vi har ikke lært noe som helst av fortiden. Vi må lære oss å leve sammen som brødre. Ellers dør vi ut, som dinosaurene.

(Kilde: Dokumentarfilmen «The Man Who Saved The World», BBC, Russian Forces project, Vox)

1/8: I en tidligere versjon av saken sto det at piloten på KAL 007 tok en «snarvei». Det var ikke presist formulert og er endra.