Test Are
Foto: Erlend Laanke Solbu

Are og de siste dagers heldige

Programleder Are Sende Osen mener dagens religioner er utgått på dato. Derfor lager han like så godt sin egen.

Mari Svenning
Journalist

– Husk at dette kan bli en dato som blir snakket om og feiret i årtusener fremover, på mange planeter.

Ordene kommer fra en som debuterer som profet og åndelig leder. Du kjenner han kanskje best som NRK-programleder, men i dag starter han også opp en helt ny religion. Ambisjonene kan ingen si noe på, for Are har satt seg som mål å danne en verdensomspennende, nytenkende religion, som forener folk i et fellesskap.

– Her er det ingen vits å tenke smått, sier Are.

Alternativmessa

To store bannere står på hver sin side av et lite bord. Plassert midt mellom bøker og tarotkort, yogamatter og healere, starter jobben med å verve medlemmer.

Han er en av rundt 90 utstillere som skal vinne publikums gunst her på alternativmessa på Scandic Lerkendal i Trondheim, i godt selskap med blant andre prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng. Bedre kjent som damene bak «Engleskolen».

– Vil du høre litt om den nye religionen min kanskje, roper han vennlig til kvinnen som kommer gående.

Slik blir Ragnhild Halsli (73) første utvalgte. Hun nikker engasjert når Are leser opp punktene i Trosbekjennelsen sin.

– Ja, det høres for så vidt greit ut alt det her. Jeg er enig i det meste, men jeg må nok tenke meg litt om før jeg melder meg inn, ler hun.

På tro og Are

– Jeg tror at blomster og kattunger og regnbuer er herlige greier... Ja, det er jeg enig i, sier Ragnhild Halsli når hun ser over punktene i Ares trosbekjennelse.

Foto: Mari Svenning

Trosbekjennelsen

«Jeg tror ikke på jomfrufødsel, bortsett fra noen fascinerende eksempler i dyreriket».

Slik lyder et av punktene i Osens nye trosbekjennelse. For etter å ha besøkt hinduer, Jehovas vitner, muslimer, jøder og andre troende i to sesonger av «På tro og Are», har han kommet frem til at ingen av verdens religioner holder mål.

– Tenk på alt jeg vet om verden som Jesus, Mohammed og Martin Luther ikke visste. At jorda går rundt sola, at universet er uendelig og at det stadig utvider seg... Dagens religioner er gamle og utdaterte, og de setter urimelige og uoppnåelige krav til følgerne sine, sier Are.

I sesong 3 av «På tro og Are», som kommer på norske tv-skjermer til høsten, stifter han rett og slett sin egen religion. Hva den skal inneholde eller hete er fortsatt litt usikkert, men med god hjelp fra publikum, og ikke minst, ved å låne det han selv beskriver som «det beste» fra dagens religioner, håper han å ta verden med storm. Bare fjas, tenker kanskje du (det gjorde i alle fall undertegnede), men nei da. Dette er blodig alvor.

På tro og Are

Dette bildet pryder forsiden av Trosbekjennelsen, slik den står i dag. Han er derimot svært åpen for endringer og innspill til nye punkter.

Foto: Erlend Laanke Solbu

– Jeg skjønner godt at folk er skeptiske og tror dette er tull, men det er det ikke. Det er forresten en voldsom svakhet med alle religioner at de tar seg selv så alvorlig. De evner ikke å se andre synspunkter. Se her, der står det at du ikke skal ta ting så alvorlig, sier han og tar frem et A4-ark med 64 punkter.

Dette er trosbekjennelsen, eller i alle fall et slags utkast.

Han peker på en setning som står midt på arket:

«Jeg tror ikke man skal ta ting så alvorlig».

Om man leser videre ned på listen finner man også:

  • Jeg tror sex bør gjøres med en du helst er glad i
  • Jeg tror på universelle menneskerettigheter
  • Jeg tror livet på jorda utvikla seg fra en felles forfar/mor for ca. 3.5 milliarder år siden.
  • Jeg tror at blomster og kattunger og regnbuer er herlige greier
  • Jeg tror at livet er vanskelig for mange
  • Jeg tror at hvis du ikke vil gifte deg med en av samme kjønn så bør du ikke gjøre det
  • Jeg tror at folk som spiser makrell i tomat bør gjøre dette i enerom eller sammen med likesinnede

Andre viktige punkter i trosbekjennelsen går på likestilling og barns rettigheter, for akkurat disse temaene synes han dagens religioner har altfor lite fokus på. Han trekker frem vers fra Bibelen, som står i Det nye testamente.

– «Kvinnen skal tie i forsamlingen», skrev apostelen Paulus. Tull. Det synes jeg overhodet ingenting om, sier programlederen.

Det ellevte bud

Den nyoppstartede religionen skal også ha nye ritualer og handlinger, høytider og ikke minst ti bud.

– Eller, det blir faktisk elleve bud, bryter han inn.

– Det siste er at religionen er i kontinuerlig utvikling. I motsetning til kristendommen som har ti bud skrevet inn i stein, tar vi en realitycheck minst hvert femte år, for å sjekke at alt fortsatt er gjeldende og aktuelt, forklarer han.

Men mange vil nok stille spørsmål rundt hvorfor den overbeviste ateisten har fått som mål å starte opp en ny religion. Der har han for lengst utarbeidet svaret.

– Mennesket er et åndelig og søkende vesen og religion er kommet for å bli. Derfor tar jeg frem min egen åndelighet og tenker som så: If you can`t beat them, join them, sier Are.

Asbjørn Dyrendal

Religionsforsker Asbjørn Dyrendal sier det skal mye til for å «slå gjennom» med en ny religion i dag.

Foto: Jon Eeg / SCANPIX

Tviler på suksess

Religionsforsker ved NTNU Asbjørn Dyrendal er ikke spesielt imponert over den nye religionsideen, og tror det kan bli vanskelig å kapre medlemmer i dagens religionsmarked.

Han mener rekrutteringen i bredde, synligheten og tilbudet for både gammel og ung blir helt avgjørende om Osens lykkes med prosjektet sitt.

– De fleste nye tiltak stuper ganske fort av mangel på interesse. Man må vekke oppmerksomhet og tilrettelegge for at det ikke bare er en enmannsaffære. Det handler delvis om hvilken type status man kan bygge opp som religion og opphav også. Are kan ha den i Trøndelag, men jeg vet ikke om den rekker hele veien til Østlandet, sier Dyrendal med et smil.

Han har selv vært i kontakt med Osen og gitt gode råd, for han tror det kan være mulig for nordmenn å lykkes med religion i utlandet. Det er bare en liten hake.

– Svartmetall! Det må være noe metall-relatert, men det var vist uaktuelt, sist jeg snakka med Are.

Hva godkjennes som trossamfunn?

I dag kan hvem som helst starte et trossamfunn i Norge, så lenge rett og moral ikke blir krenket. Det står i trossamfunnsloven § 1. Ønsker man derimot å bli registrert som trossamfunn, slik at man kan få statsstøtte, må man ha godkjennelse fra Fylkesmannen. Da er det også visse krav som må innfris.

– Grunnen er at man skal kunne skille mellom det som er reelt og ikke. For en stund siden var det en gjeng som søkte om å danne trossamfunnet «Livets forrett- supperett». Der sto det blant annet at de skulle ha rett til suppe hver lørdag, men det var ikke forenelig med det som er tenkt som religiøs virksomhet, det må nok ligge noe mer bak, sier Sissel Jørgensen, hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Spagetti-bevegelsen

Et annet trossamfunn som har blitt avvist i Norge opptil flere ganger er «pastafarianerne», eller Church of the Flying Spaghettimonster. Tilhengere av dette trossamfunnet mener Spaghettimonsteret har skapt hele jorden og alt de føler.

Spaghettimonster

Pastafarianerne har også en spagetti-bibel og åtte bud. Grunnleggeren Bobby Henderson startet opp bevegelsen som en protest mot at utdanningsetaten i den amerikanske delstaten Kansas besluttet å undervise i såkalt intelligent design som et alternativ til evolusjonsteorien.

Foto: Venganza.org

«Det er ikke tilstrekkelig å være en antireligiøs bevegelse, drive med satire, humor eller være opptatt av filosofiske spørsmål, livsutfoldelse og regler for hvordan man bør leve, for å bli registrert som trossamfunn i henhold til trossamfunnsloven.» skrev departementet i sitt avslag, ifølge Aftenposten.

Andre land har imidlertid godtatt pastafarianerne som seriøs religion og i april i fjor holdt bevegelsen til og med sitt første lovlige anerkjente bryllup i New Zealand.

Are

Are skal starte og utvikle religionen sin med hjelp fra publikum. Han har allerede kladdet ned flere punkter som utkast til Trosbekjennelsen.

– It`s a dirty job, but someone's gotta do it

På Scandic Lerkendal er Are derimot overbevist om at hans religion vil bli godkjent, men det skjer først når alt er på plass av det organisatoriske, forklarer han.

Blant healerne, auratolkere og publikum har han allerede skapt nygjerrighet. Om det er kameraene eller den nyoppstartede religionen som er grunnen er litt uvisst, men sannheten ligger vel en plass midt imellom. Det er særlig et spørsmål som går igjen til hovedpersonen..

– Er du helt seriøs med dette?

Are svarer det samme til alle. Ja, han er helt seriøs.

– Jeg skjønner at det høres ut som et hårete mål, men jeg mener virkelig alvor og det er nå jobben starter. Nå skal jeg ut å misjonere og verve medlemmer. Dette vil kreve tid og tålmodighet, men jeg har virkelig trua. It`s a dirty job, but someone's gotta do it, sier Are.