NRK Meny
Normal

Ble omskåret da han var ni år: – Kan jeg få forhuden min tilbake?

Cemal Knudsen Yucel var ni år gammel da foreldrene tok et valg for ham, som han skulle ønske han fikk ta selv. De valgte å skjære av ham forhuden.

Cemal Knudsen Yucel

Cemal Knudsen Yucel ble omskåret da han var ni år. Nå er han ikke lenger muslim, og mener omskjæring av guttebarn bør forbys.

Foto: Rune Kjær Valberg / NRK

– Jeg kunne fått komplikasjoner. Jeg kunne ha dødd. Det var ikke mitt valg og det er helt feil.

Cemal Knudsen Yucel husker fortsatt dagen han ble omskåret. Han var ni år, det var sommerferie og det var varmt. Han og storebroren befant seg i hagen ved barndomshjemmet i Tyrkia, da de skjønte at faren hadde inngått en avtale med ham som ble kalt «abdal», «sigøyneren» eller «trommemannen».

Det var en mann som spilte trommer i bryllup, og som hadde en ekstrajobb som omskjærer, ifølge Cemal.

– Jeg ble redd, og inne i meg ba jeg til Allah om det ikke skulle skje i dag. Jeg og broren min begynte å løpe, og prøvde å gjemme oss. Men da kom min far og sa at vi måtte komme.

Trodde han skulle dø

Mens omskjæreren fant frem utstyret, ble hendene og føttene til Cemal holdt fast.

– Omskjæreren smurte noe på forhuden, strøk den frem og satte en klype på den. Da jeg så kniven ble jeg så redd at jeg snudde meg. Jeg var sikkert i sjokk, for plutselig sa de at det var over. Jeg kjente ingenting, forteller han.

Denne dagen har brent seg fast, men det han husker enda bedre var smerten som ventet ham tre uker senere. Da skulle nemlig bandasjen tas av.

– Det var det verste marerittet i mitt liv. Det var tørt, og bandasjen satt fast. Det gjorde så vondt og jeg trodde jeg skulle dø. Da bandasjen endelig var av kom det blod og væsker, men det brydde jeg meg ikke om. Jeg var bare glad og takknemlig for at den var av.

Det er helt feil, absurd og brutalt å kutte av en frisk del av kroppen.

Cemal Knudsen Yucel

Følte seg lurt da han leste Koranen

I TV-serien «På tro og Are» har Are Sende Osen møtt Cemal. Are er selv motstander av omskjæring, men ønsker å lære mer om praksisen.

– Det med omskjæring er en ganske ekstrem måte å markere tilhørighet til troen sin på. Jeg skal finne ut om vi skal ha noe sånt i min religion, sier Are, før han understreker at omskjæring nok ikke er noe han vil begynne med i sin nye religion, «Stjernestøvets søskenbarn».

– Allikevel er jeg interessert i å forstå mer om dette drastiske inngrepet.

Omskjæring er en viktig praksis i både jødedommen og islam. I Norge antar helsemyndighetene at omtrent 2000 guttebarn omskjæres hvert år, og de fleste av dem er muslimske.

Mens omskjæring er en forpliktelse i jødedommen, beskrevet i Bibelen, er ikke omskjæring pålagt i islam. Praksisen er ikke nevnt i Koranen, men omtales derimot i Hadith-litteraturen, som er nedskrevne fortellinger om hva profeten Muhammed sa og gjorde.

Islamforsker og arabisk filolog, Nora S. Eggen, forteller at omskjæring er en anbefalt praksis i islam, ikke et påbud.

– Omskjæring er en sterkt anbefalt praksis, som stammer fra profeten Muhammed, som viser tilbake til en praksis fra Abraham. Det har for så vidt det samme utspringet som i jødedommen, men det har en lavere grad av normativitet i islam, fordi det ikke er et absolutt påbud, forklarer Eggen.

Selv følte Cemal seg lurt da han leste Koranen og ikke fant et ord om omskjæring i den.

– Jeg er ganske sikker på at de fleste muslimer ikke vet hvorfor de praktiserer dette. De omskjærer sine guttunger, fordi de selv er blitt omskåret av sine fedre, sier Cemal.

Rituell omskjæring

Rituell omskjæring i Norge skal utføres av en lege, men kan også utføres av andre så lenge en lege er til stede, som er ansvarlig for inngrepet og som følger med at loven følges. Formålet med loven er at inngrepet skjer på en forsvarlig måte. Dette er et illustrasjonsbilde fra en rituell omskjæring i Istanbul.

Foto: Anders Ryman

Overgrep å tillate, eller overgrep å forby?

Cemal mener omskjæring av gutter under 18 år burde vært forbudt. Helst for lenge siden.

– Vi sier vi er moderne i Norge. Det er 2017. Men til og med Norge tillater overgrep mot barn av muslimske og jødiske foreldre, sier han.

Mens Cemal mener omskjæring av barn er et overgrep, mener andre det vil være et overgrep å nekte religiøse å utføre et av de viktigste ritualene i religionen.

Etter at Fremskrittspartiet under landsmøtet i mai gikk inn for et forbud mot omskjæring, uttalte leder i Det mosaiske samfunn, Ervin Kohn, at vedtaket strider mot religionsfriheten og at det vil sende et signal om at jøder er uønsket i Norge.

For jødiske guttebarn er blitt omskåret i tusenvis av år. Den religiøse årsaken er Guds pakt med Abraham i første mosebok, hvor Gud lovet Abraham velsignelse og mange etterkommere. Tegnet på pakten var at alle menn i slekten skulle bli omskåret åtte dager gamle.

Alle menn og gutter hos dere skal omskjæres. Dere skal la forhuden skjæres av, og det skal være tegnet på pakten mellom meg og dere.

Første Mosebok 17, 10-11

Ervin Kohn forklarer at omskjæring er en religiøs forpliktelse i jødedommen, men at det også handler om mer enn det.

– Det står mye i Bibelen. Vi har mange forpliktelser, og de færreste følger alle. Allikevel er oppslutningen rundt akkurat denne forpliktelsen nesten 100 prosent. Det er noe man kan undre seg over, sier Kohn, som tror det handler om mer enn religion.

Ervin Kohn

Ervin Kohn, leder av Det mosaiske trossamfunn, mener et forbud mot omskjæring ville sende et signal om at jøder er uønsket i Norge og gjøre slutt på organisert jødisk liv i landet.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

– Jeg mener det har mye med identitet å gjøre. Identitet til det jødiske folk, forteller han.

– Ikke et dårlig valg tatt for meg

En som har et annerledes forhold til omskjæring enn Cemal, er jødiske Nikolaj Kahn. Han ble omskåret da han var åtte dager gammel på sykehuset i Trondheim, og for ham handler omskjæring nettopp om identitet og tilhørighet.

– Jeg tror ikke jeg hadde følt den samme tilknytningen til den kulturelle delen av jødedommen hvis jeg ikke hadde vært omskåret, forteller han og utdyper:

– I Trondheim er vi 150 jøder. Et lite samfunn i ytterkanten av verden. Jeg tror det er viktig for oss å føle tilhørighet med jøder i resten av verden.

Nikolaj regner seg ikke selv som spesielt religiøs, og forteller at han «kanskje er litt mer humanistisk anlagt i tankegangen».

– Selvfølgelig vil jeg bestemme over min egen kropp, men samtidig opplever jeg ikke at dette har vært et dårlig valg tatt for meg, forklarer han.

Nikolaj Kahn

Nikolaj Kahn har et ambivalent forhold til omskjæring. Han mener ikke det er feil og har ikke opplevd noe negativt ved å være omskåret selv, men er allikevel usikker på om han ville omskåret sine barn.

Foto: Marit Langseth / NRK

Mens noen omskjæres av medisinske grunner, er det omskjæring av religiøse eller kulturelle grunner som er en omstridt praksis. Det er fordi man gjør et permanent kirurgisk inngrep på barn uten deres samtykke.

Det er nettopp dette Are Sende Osen har vanskelig for å forstå og godta.

– Det er en såpass viktig avgjørelse som bør bestemmes selv, av voksne mennesker. Når man er 18 år kan man gjøre hva man vil, men frem til da synes jeg det er et brudd på fundamentale rettigheter å gjøre dette på små barn som ikke er i stand til å protestere, sier Are.

Nikolaj tror ikke en 18-årsgrense er løsningen.

– Da kan man like gjerne forby det, for det er i praksis et forbud.

Noen ganger har jeg tenkt at et forbud hadde vært et større overgrep mot meg, fordi jeg hadde blitt nektet muligheten til å ta del av en viktig kulturidentitet.

Nikolaj Kahn

– Det er jo en merkelig skikk

Nikolaj er gift med en ikke-jødisk kvinne og jødedommen følger morslinjen. Hvis han får barn, vil de derfor ikke bli født jødiske.

Hadde de blitt det, er han allikevel usikker på om han hadde valgt å omskjære sine sønner.

– Jeg er ambivalent til det. Ikke fordi jeg mener det er feil ... men vi måtte tatt stilling til om dette er viktig nok for oss til å gjøre noe som tross alt er permanent, og som det er såpass mye stigma knyttet til i samfunnet. Skal barna våre bære det?

Omskjæring er nemlig et betent tema, og debatten om praksisen dukker opp med jevne mellomrom. Etter Fremskrittspartiets vedtak i mai, er temaet blitt heftig diskutert med steile sider.

Nikolaj mener det er viktig at omskjæring blir debattert. Det er bra at storsamfunnet tør å diskutere sentrale skikker i en minoritetsreligion, synes han.

– Det skal vi være glade for, tenker jeg. Vi kan ikke gå rundt og forvente at folk skal applaudere det heller, når vi gjør noe som er såpass «drastisk». For det er jo en merkelig skikk.

Nikolaj Kahn og Are Sende Osen

Are er selv motstander av omskjæring av guttebarn, men ønsker å få en større forståelse for praksisen. Han har derfor møtt jødiske Nikolaj Kahn, som arbeider som psykolog i Trondheim.

Foto: Marit Langseth

Det han derimot synes er negativt med debatten er at han opplever at motsiden ikke lytter til de som faktisk er omskåret.

– Jeg har aldri oppfattet det å være omskåret som et overgrep eller en krenkelse, men så får jeg høre at «jo, du er krenket» og «dine foreldre har gjort dette imot deg». Det synes jeg er problematisk.

Omskjæring hver lørdag

For å forstå mer om selve inngrepet, reiser Are til Parsennklinikken i Oslo. I løpet av ett år blir omtrent 300 guttebarn omskåret her.

Are hadde håpet å få være med og se en omskjæring, men verken kirurgen som utfører inngrepet, sykepleieren, resepsjonisten eller de tre familiene på venterommet ønsker å prate med ham.

Derfor stiller lederen av klinikken opp, Halvor Oustad. Han tror årsaken til at ingen andre vil prate med Are er fordi dette er et tema som er såpass omstridt.

– Selv har jeg ikke noe behov for å fronte saken heller, men jeg synes at noen bør si noe om det, sier Oustad.

Hver lørdag omskjæres omtrent 10–12 gutter på Parsennklinikken. Selve inngrepet tar cirka ett kvarter, og gjøres av en innleid kirurg. Metoden de bruker heter «omskjæring med PlastiBell».

– Det er en liten plastring, som blir ført inn under forhuden. Deretter setter vi en tråd rundt. Det meste av forhuden blir klipt bort, mens de få millimeterne som blir igjen faller av i løpet av fem til åtte dager, forteller Oustad.

Omskåret baby

En baby som er omskåret med PlastiBell. Plastringen vil falle av i løpet av fem til åtte dager.

Foto: NRK

– Et forbud ikke ville ha endret praksisen i Norge

Personlig mener Oustad man ikke burde operere på pasienter som ikke kan samtykke til å bli operert, som små barn. Men siden det i 2015 ikke bare ble lovlig med omskjæring, men også bestemt at det skal finnes et tilbud, mener han det ikke er noen grunn til at de skal la være å tilby inngrepet.

– Man kunne gjerne sagt at ingen skal opereres uten selvstendig samtykke før de er 18 år. Problemet da er at hvis vi sier «nei, dette vil vi ikke være med på», så blir de operert et annet sted. Et forbud ville ikke ha endret praksisen i Norge, sier han og utdyper:

– Jeg har pasienter som kommer hit med komplikasjoner etter omskjæring der de ikke vil fortelle hvor inngrepet er gjort. Det kan umulig være bedre enn at det blir gjort her.

Risiko og fordeler

Leder ved Parsennklinikken, Halvor Oustad

Halvor Oustad, leder ved Parsennklinikken i Oslo, tror ikke et forbud mot omskjæring ville ha stoppet at guttebarn blir omskåret.

Foto: NRK

Noen begrunner valget om omskjæring med at det har helsefordeler. Er det slik? Her hersker det uenighet.

Noen av fordelene som er blitt pekt på er redusert risiko for peniskreft og livmorhalskreft hos kvinner med en omskåret partner, færre tilfeller av urinveisinfeksjoner hos barn og færre tilfeller av kjønnssykdommer hos menn som er omskåret og deres partnere.

Noen mener fordelene er så marginale at de ikke veier opp for potensielle ulemper. Andre mener fordelene er større enn potensielle ulemper.

Det som derimot er sikkert, er at det alltid er risiko knyttet til kirurgiske inngrep. I 2012 døde en to uker gammel gutt av komplikasjoner etter omskjæring på et legekontor i Oslo.

Ibsensykehusene, som utfører omskjæringer i Helse Sør-Øst, ramser opp disse risikoene ved inngrepet:

  • Blødning eller infeksjon i forbindelse med operasjonen
  • Skade på penis
  • Risiko for at kirurgen tar for mye eller for lite av forhuden
  • Fare for at sex senere i livet ikke blir like bra
  • Ved 1 av 200 utførte omskjæringer oppstår det problemer, skriver sykehuset.
Kirurgisk utstyr til en omskjæring

10-12 gutter omskjæres omtrent hver lørdag hos Parsennklinikken.

Foto: NRK

Når det gjelder sex, forteller spesialist i klinisk sexologi, Knut Hermstad, at det er to mulige skadevirkninger i voksen alder.

– For noen kan omskjæringen ha vært en traumatisk hendelse som de sliter med. I tillegg kan det bli en viss redusert følsomhet i penis, som kan påvirke opplevelsen av et samleie eller seksuell aktivitet i det hele tatt, sier Hermstad.

– Kan jeg få forhuden tilbake?

Cemal er ikke lenger muslim, og er nå leder av «Ex-Muslims of Norway». Ei gruppe bestående av «ateister, fritenkere, humanister, agnostikere og tidligere muslimer som tar et standpunkt for universelle rettigheter og sekularisme».

Han regner seg nå som ateist, men har fortsatt kroppslige tegn på at han tilhører en religion han ikke har noen tilknytning til.

– Jeg ble født inn i en muslimsk familie. Det var ikke mitt valg. Som barn er jeg blitt skremt av helvete, og det er greit. Men de har til og med tatt forhuden min. I dag er jeg ikke muslim. Kan jeg få forhuden tilbake? spør Cemal, som også stiller spørsmål ved hvor grensen skal gå.

– Hvis en ny sekt eller religion krever å få skjære av øreflippen til sine unger, skal vi godta det?