Krever full stans i bygging av nye hyttefelt

– Vi oppfordrer regjeringen og alle kommuner til å stoppe etableringen av nye hyttefelt.

Det sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Det er Naturvernforbundet, Den Norske Turistforening, Norges jeger- og fiskeforbund og WWF som kommer med oppfordringen.

Hyttene er hus

Gulowsen forteller at hyttebyggingen som har vært de siste 10–15 årene, er den største trusselen mot fjellskog og villrein i Norge. Det er også den viktigste grunnen til at arter og naturtyper i fjellskog kommer på rødlista.

Han peker blant annet på at måten hyttene bygges på i dag, er en stor del av problemet.

– Det er egentlig hus som bygges i fjell og strandsone, ikke hytter.

– Tidligere var hytteutbygginga mer spredt i utmarka. Det var ikke nødvendigvis parkeringsplass og vei helt frem.

Det forteller lederen i Naturvernforbundet og legger til:

– Det var sjelden at det var store grunninngrep som sprenging, strøm og kloakk.

Fortsetter hyttebyggingen vil det ifølge Gulowsen føre til et fattigere naturmangfold og store klimakonsekvenser for blant annet myr- og skogområder.

Ny håndbok for utbygging

Også Miljødirektoratet er bekymret for nedbyggingen av naturen og har kommet med en ny håndbok for konsekvensutredning av areal.

– Måten vi bruker arealene våre på er helt avgjørende for å løse både natur- og klimakrisen.

Det sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro, i en pressemelding.

– Derfor er det veldig viktig at vi forstår konsekvensene av våre beslutninger og at kommuner og andre myndigheter får skikkelige konsekvensutredninger når de skal bestemme framtidens arealbruk.

Hun forteller videre at avskoging og nedbygging av karbonrike arealer som skog og myr, hvert år fører til store utslipp av klimagasser. Det vil også gjøre oss mer sårbare ovenfor naturkatastrofer.

Nesten 20 hytter om dagen

– Vi må slutte å bygge hyttefelt, det er nok nå, sier Gulowsen.

I 2022 ble det bygd 18 hytter om dagen i Norge.

– Det høres kanskje lite ut i hele landet, men den samla belastningen er enorm.

Han mener at dersom det er behov for flere hytter, bør de bygges i eksisterende hyttefelt eller bebyggelse hvor det er infrastruktur fra før.

– Å gjøre om ny natur til hyttefelt, det tror jeg ikke naturen har råd til 2023.

Nå håper han at kommunene tar ansvar.

Kommunene har ingen plikt til å gjennomføre utbygging i områder hvor det er planlagt og kan ombestemme seg dersom de ønsker det.

– Den retten er det viktig at politikerne tørr å bruke.

Nå håper Gulowsen sammen med DNT, WWF og NJF at kommunene gjennomgår sine reguleringsplaner for å se om de holder mål.

– Sett i lys av dagens kunnskap tror jeg mange av planene ikke gjør det.

Tiden for nye hyttefelt forbi

Oppdal kommune har 4234 hytter, og er dermed den kommunen i Trøndelag med nest flest hytter.

– Vi ser jo det vi også at tiden for store hyttefelt kanskje snart er forbi.

Det sier Elisabeth Hals (V) som snart trer inn i jobben som ordfører i Oppdal. Hun synes det er en spennende, men vanskelig tematikk.

– Det er som et mangehodet troll dette spørsmålet om hytteutbygging.

Hun forteller at Oppdal kommune i dag har en tomtereserve på omtrent tusen hytter. Dette er hytter som er regulerte, men som ikke er blitt bygget enda.

– Vi ser jo at de store konfliktområdene med tanke på hytte og arealbruk, særlig dukker opp når vi bygger ned matjord eller beiteareal.

Videre bekrefter hun det Gulowsen sier om at kommunene ikke er pliktige til å gjennomføre utbygging, selv om det er planlagt.

– Jordvernet har blitt skjerpet gjennom regjeringa og det har gjort at vi ofte har sagt nei til nye tiltak.

Hun legger til at dette ikke har falt i god jord hos alle.

– Det har jo da vekket reaksjoner i andre enden, altså grunneiere og næringer som står for byggingen. De synes det er for uforutsigbart og peker på at det står i planene.

Hals mener det beste er å lage en ny arealplan som tar de hensynene man vil, for å skape forutsigbarhet for alle. Hun poengterer at det er ulike meninger rundt arealplanene i de ulike politiske partiene i Oppdal, men hun tror man vil se en grønnere vridning fremover.

For svart-hvitt

I Norges største hyttekommune, Ringsaker, ligger det ifølge Sp-politiker Odd Amund Lundberg, omtrent 2000 enheter inn i den nåværende arealplanen.

– Jeg skjønner innspillet fra dem og vi tar det med oss, men at man skal være så bastant på at man skal stoppe all hyttefeltutbygging, det vil ikke jeg støtte per nå.

Også Ringsaker kommune skal gå gjennom og justere arealplanen sin i 2024.

– Det passer bra, vi er akkurat i gang med en ny runde i vår arealplan. Da tar vi alle innspill og veier opp mot hverandre, sier Lundberg.

– Utspillet deres er jo veldig svart-hvitt og jeg skjønner jo det fra deres ståsted, men jeg kan ikke garantere at det ikke vil blir flere hyttefelt.