Vil bruke brettspill i behandling av fedme

Fargesterke kort. Brett med start og mål. Spillebrikker og terning.

Det som ligger på bordet ligner et tradisjonelt brettspill for barn. Men det er mer enn det, sier Trine Tetlie Eik-Nes.

Hun er førsteamanuensis ved NTNU og jobber med spiseforstyrrelser i Helse Nord-Trøndelag.

– Det har lenge vært vanskelig å snakke godt og respektfullt om kropp. Særlig fedme. Ofte blir kropp «enten eller». Enten er du innenfor «normalen», eller utenfor. Enten gjør du noe som er bra, eller dårlig. Kropp er veldig skambelagt.

Eik-Nes tror brettspillet kan bidra til at flere bryter et helsefarlig spisemønster.

Spill og lek skal få voksne til å åpne seg

Spillet i sin opprinnelig form er ikke nytt. Det heter «Heispillet».

To psykologer savnet et verktøy for å få barn til å prate om følelser. De laget spillet, som i dag er i verktøykassen til avdelinger for barne- og ungdomspsykiatri, helsestasjoner og skoler landet over.

Eik-Nes sitt initiativ er å lage en ny versjon om kropp. Med spesiallagde spørsmålskort. Og hun vil at flere enn barn skal bruke det.

Bakgrunnen er at mellom 30 og 40 prosent med fedme har spiseforstyrrelsen overspising.

En gruppe voksne med fedme og overspisingslidelse i Trøndelag har nå tatt i bruk spillet.

– Vi har allerede gode erfaringer, sier Eik-Nes.

Vondt blir verre med konfrontasjon

Poenget er at folk med fedme og spiseforstyrrelse skal finne ut av, og åpne seg om, bakgrunnen for lidelsen. Heller det enn å bli konfrontert om alt det gale de gjør.

«Hvorfor følger du ikke rådene?» «Hvorfor trener du ikke?» «Hvorfor spiser du så mye?» Med slike spørsmål blir vondt gjerne verre, ifølge Eik-Nes.

Hun avviser at det barnslige, lekende preget gjør det hele useriøst.

– Hvis det blir for alvorlig er det ofte mindre virksomt. Spillet ufarliggjør samtalen. Det blir ikke terapeut mot pasient.

«Hva liker du best ved deg selv?» «Hvis du kunne forandre noe ved deg selv, hva hadde du forandret?» «Kan du huske en gang du var fornøyd med deg selv?»

Dette er eksempler på kortene som spilldeltakeren kan trekke.

– Mange synes det er enklere å svare på spørsmål fra et kort heller enn fra en terapeut, sier psykolog Guro Winsnes.

Flere tar kontakt om overspising

Hun og kollega Kristin Sommerseth Olsen lagde spillet. De liker initiativet om å lage spørsmålskort om kropp og selvfølelse.

– Jeg tror det kan være et verktøy – et godt bidrag. Men det må brukes sammen med annen behandling, fastslår Winsnes.

Lavterskeltilbudet ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser) har de siste årene hatt en kraftig økning av henvendelser fra folk som sliter med overspising. Mer enn fire av 10 som kontakter dem har lidelsen.

Maren Kjeldstad er senterleder for ROS sitt senter i Trøndelag. Hun tror jobben med å synliggjøre overspising som spiseforstyrrelse har fungert.

– Overspising har lenge vært i skyggen av andre spiseforstyrrelser, selv om overspising er den vanligste spiseforstyrrelsen. Jeg tror mange som kontakter oss har innsett at de har en lidelse. Og at de kan få hjelp.

Kjeldstad er også spesialsykepleier ved Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser (RKFS) i Levanger. Hun er positiv til nye verktøy i behandling.

– Også innenfor behandlingsveggene har mange pasienter vansker med å få kontakt med følelsene sine. Jeg gleder meg til resultatene av brettspillet.

Ikke bare i terapi

Håpet til Trine Tetlie Eik-Nes er at pasienter begynner å bruke spillet også med sine nærmeste.

Selv har hun har tatt med den opprinnelige versjonen av spillet til eget kjøkkenbord.

Familien tar det frem når følelsene blir for kinkige å snakke om.

Ellen Tetlie Eik-Nes (9) synes det er fint å prate om følelser når hun kan spille.

– Jeg tror mange forskjellige folk som ikke har det så bra kan lære nye ting med det, sier niåringen.