Populær behandling for skulderplager viser seg å ikke fungere

Det er kjent som en ganske vanlig behandling – å bruke saltvannsløsning for å vaske kalk ut av skuldrene til folk.

Omtrent to ganger i uka har Stefan Moosmayer og kollegaene ved Martina Hansens Hospital i Bærum gjennomført denne behandlingen. I mange år.

Og inntrykket har vært at folk har blitt bedre.

– For mange av pasientene er fornøyde, sier Moosmayer, som er ortoped og forsker.

Men nå er han ikke lenger like sikker. For resultatene fra en ny studie viser nemlig at behandlingen har lite eller ingen effekt overhodet.

Skreller ut kalken

I utgangspunktet får folk med forkalkning hjelp mot smertene i form av et opptreningsprogram. Hvis det ikke fungerer så er neste trinn å fjerne kalken.

– Det kan gjøres med kirurgi, at man går inn og skreller kalken ut. Det kan også gjøres med sjokkbølgebehandling hvor man prøver å knuse kalken. Og den mest populære metoden er kalkskylling, sier Moosmayer.

Det går ut på at man fører ei nål inn i skuldra mens legene sjekker med ultralyd at de er på riktig sted. Så presser de inn saltvann og løser opp kalken som ligger der som tørr tannkrem.

Men legene har ikke hatt bevis for at dette fungerer.

Derfor rekrutterte de 218 kvinner og menn i Norge og Sverige som de kunne undersøke.

Fikk samme resultat

– Vi lot folk trekke lodd til en av tre grupper, forteller Moosmayer.

Ei gruppe fikk kalkskylling og kortisonsprøyte. Den andre gruppa fikk ei kortisonsprøyte og ei liksom-skylling. Den tredje gruppa fikk ei liksom-behandling, hvor de gjennomførte hele prosedyren uten å skylle bort kalken.

– Pasientene blei stukket i skulderen, og vi spilte litt teater for dem, så de trodde at vi skylte ut kalken, forteller overlegen.

Etterpå fulgte forskerne pasientene for å se hvilken gruppe som kom best ut.

– Overraskende nok fant vi etter fire måneder ingen forskjell. Placebo-behandlinga hadde samme resultat som kalkskyllinga og som kortisoninjeksjonen.

Den eneste forskjellen var at de som fikk kortison hadde mindre vondt i de første seks ukene etter behandlingen. Men etter fire måneder var forskjellene borte.

– Så det var litt skuffende for oss, sier Moosmayer.

– Hvorfor det?

– Jo, for vi har holdt på med denne metoden, og vi følte jo at vi gjorde noe bra for pasientene. Nå faller den metoden litt bort.

– Egentlig ikke overraskende

Lennart Bentsen er universitetslektor ved fysioterapeututdanningen ved NTNU. Han er også leder for Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for manuellterapi.

Bentsen synes studien er både viktig og spennende.

Men hadde han forventet disse resultatene?

– Jeg er egentlig ikke overraska. Flere studier de siste årene har undersøkt vanlige brukte kirurgiske behandlinger og injeksjonsbehandlinger for vanlige muskel- og skjelettplager. Disse er også sjekket mot narre-behandlinger der pasientene ikke vet om de fikk ekte eller falsk behandling. Felles for disse studiene er at man stort sett ser at resultatene er de samme, og at de sjelden favoriserer kirurgi eller injeksjoner.

Han mener den nye studien er viktig med tanke på overbehandling i helsevesenet.

– Det gir bedre kunnskapsgrunnlag for praksis og endring av praksis, sier universitetslektoren.

Plager som inkluderer forkalkning hører hjemme under samlebegrepet «subakromiale smerter.» Men fagfolk kan ikke være sikre på hvilket vev som utløser smertene, forteller Bentsen.

Slike subakromiale smerter er de vanligste blant skulderplager, og skulderplager generelt er regnet som den tredje mest utbredte muskel- og skjelettplagen. Rygg- og nakkesmarter kommer foran.

Bør kanskje revurdere inngrepet

Forsker og overlege Stefan Moosmayer sier de gjerne skulle hatt en fjerde kontrollgruppe for å vurdere det naturlige forløpet av tilstanden. Likevel mener de resultatene tydelig viser at behandlingen bør revurderes.

I tillegg gjør funnene i studien at legene har en mistanke om at det likevel ikke er kalken som gir smerter i skuldra.

– Hos noen pasienter er kalken borte etter fire måneder, hos andre er den ikke borte. Men vi finner ingen forskjell mellom dem. Så det utfordrer vårt tankesett om hele sjukdommen.

– Dette er viktig, for vi ønsker ikke å overbehandle pasientene.

I tillegg er det noe annet som er positivt.

– Pasientene blir bedre. Det er også den beste beskjeden for oss å ta med videre. Man må være tålmodig. Man kan godt si til pasientene at man vet at de vil bli bedre over tid. Det kan være nok at de får smertebehandling, men at vi avstår fra kirurgi eller kalkskyllig.