Det å få ei god natts søvn kan gjøre underverker. Likevel er det mange som sliter med å få det til – av ulike årsaker.
Det er enkelt å kjenne seg igjen: Man har lagt seg til rette i senga, søvnen kommer krypende, men så ... bare en siste runde på do før man sovner.
For kvinner med overaktiv blære er det ofte ikke nok med én ekstra runde på toalettet. Det kan fort være snakk om to, tre, fire eller fem runder hver eneste natt.
– For noen er dette et invalidiserende problem. Bare det å gå ut en tur blir vanskelig uten å vite at man har et toalett tilgjengelig til enhver tid, sier Gudrun Veske.
Hun er avdelingsleder ved Sykehuset Levanger i Trøndelag. Her tilbyr de botoxbehandling for kvinner som sliter med overaktiv blære.
Men selv om behovet er stort, er ikke dette ei behandling som er lønnsom for sykehuset.
Mange i kø
På sykehuset i Levanger er sykepleierne Marie Johansen og Kjersti Finstad på jobb. De har akkurat sendt en pasient hjem, og er snart klar for neste.
– Pasientene er allerede utredet før de kommer hit, så jeg tar dem først med inn på et rom og setter bedøvelse i blæra, sier Johansen.
I mellomtiden har Finstad forberedt Botoxen. Den setter de vanligvis ti stikk av i blæreveggen. I tillegg til de to sykepleierne er det også en overlege med på prosedyren.
Normalt har sykehuset én botoxdag i måneden. Men flere og flere skal ha behandling, forteller sykepleierne.
– Nå har vi faktisk hatt to dager på rad, for trykket er stort. Det er også på grunn av sommerferien, for da har vi ikke hatt tilbud, sier Finstad.
Sykepleierne Marie Johansen og Kjersti Finstad jobber ved Sykehuset Levanger. De opplever at de aller fleste pasientene synes prosedyren er grei, uten for store smerter.
Foto: Julie Haugen Egge/NRKLivsforandrende
Omtrent 20 prosent av befolkningen kan oppleve slike plager. De fleste er kvinner, og forekomsten øker med alderen.
– Mange av de som sliter ønsker ikke å gå ut blant folk fordi de tisser på seg. Det sier Kristine Fuglen Ulstad, overlege på gynekologisk avdeling på Sykehuset Levanger.
Hun sier at for veldig mange har behandlingen forandret livet deres.
Det varierer fra pasient til pasient hvor lenge injeksjonene varer, og de må selv ringe sykehuset når de trenger påfyll av Botox. Det kan variere fra fire måneder og opptil et år.
– Da kan det gå mange måneder før de får ny time. Dette er fordi vi ikke har ledig kapasitet, sier avdelingsleder Ulstad.
Kristine Fuglen Ulstad sier botoxbehandlingen betyr svært mye for mange av pasientenes livskvalitet.
Foto: TrondheimsgynekologeneIkke lønnsomt
– Det vi ser er at det er et skrikende behov, men det er ikke lønnsomt for sykehuset å gi behandlingen. Refusjonen er for lav med tanke på antall ressurser som blir brukt. Men vi velger å ha fokus på kvinnehelse, som i dette tilfellet helt klart forbedrer livskvaliteten, sier avdelingsleder Gudrun Veske.
Refusjon er summen sykehuset får tilbakebetalt fra staten for å tilby behandlinga.
På Oslo universitetssykehus har de også gjort seg tanker om dette.
– Sykehuset får tilbakebetalt 1700 kroner for behandlinga. Det dekker ikke prisen for legemiddelet, som koster over 2000 kroner. I tillegg skal ansatte lønnes og engangsutstyr betales.
Det sier Ole Jacob Nilsen. Han seksjonsleder ved urologisk avdeling på sykehuset.
– Det har vært et tema siden dette kom, at det koster mye mer enn man får igjen.
Ole Jacob Nilsen er seksjonsleder ved urologisk avdeling på Oslo universitetssykehus.
Foto: Ine Eriksen, / UiOVil ha en revurdering
– Men vi styrer ikke behandlingen vår etter om vi tjener penger på det eller ikke. Vi kan ikke la være å gi behandling selv om det ikke er økonomisk gunstig, sier Nilsen videre.
Legen mener refusjonsprisen bør revurderes. Han sier pasientgruppa som sliter med inkontinens nedprioriteres i et pressa helsevesen.
Norske sykehus drives etter foretaksmodellen. Det betyr at de eies av selskaper som igjen eies av staten. De får mye av inntektene sine fra behandling de gjennomfører, som har ulike prislapper.
Sykehusene skal ikke tjene masse penger, men staten stiller krav om at de må ha penger på bok. Investeringer og utbygginger finansieres av sykehusets overskudd, og derfor er det viktig for et sykehus å ikke gå i underskudd.
Ved St. Olavs hospital i Trondheim tilbyr de også behandlingen. Thorbjørn Dahl er klinikksjef ved Kirurgisk klinikk. Han sier de gjennomfører omtrent 300 behandlinger i året.
– Kostnader til Botox, utstyr og personell dekkes ikke av dagens takst. Om lag halvparten av behandlingen må gjøres dagkirurgisk, og dette medfører høyere kostnader ved poliklinisk behandling.
Her blander sykepleieren botoxblandingen før den skal settes i blæreveggen
Kan komme en endring
Når Helsedirektoratet avgjør refusjonsordninger, tar de utgangspunkt i et heller komplekst system. Det kalles DRG-systemet.
Sykehusene beregner selv hva de ulike behandlingene (DRG) koster. Helsedirektoratet beregner gjennomsnittlige, nasjonale kostnader.
Det er ikke meningen at refusjonene skal dekke alle kostnadene, men i gjennomsnitt 40 prosent, forklarer Eva Wensaas. Hun er avdelingsleder for finansiering i Helsedirektoratet.
Hun påpeker at det likevel finnes variasjoner.
Wensaas sier de har fått en del tilbakemeldinger fra sykehus og helseforetak om den aktuelle behandlingen.
– Systemet er i kontinuerlig utvikling, basert på innspill fra ulike aktører. I dette aktuelle tilfellet vil vi vurdere behov for endring fra 2024. Dette er basert på innspill fra sektoren i 2023, sier hun til NRK.
– Veldig trist
Overlege Kristine Fuglem Ulstad synes det er leit at den viktige behandlingen fører til lav refusjon for sykehuset.
– Det er ei pasientgruppe som kan være veldig invalidisert, og det er en veldig enkel behandling som kan forandre livet deres totalt.
– Hvis vi ikke hadde hatt muligheten til å tilby behandlingen på grunn av økonomi, så synes jeg det hadde vært veldig trist, sier hun.
