– Vi skal være det landet i verden som først tar i bruk utslippsfrie hurtigbåter, og vi skal gjøre det i stor stil, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
I dag ble fem ulike konsepter for hvordan framtidas hurtigbåt skal se ut, presentert i Stjørdal. Bak står 11 fylkeskommuner, og et sterkt ønske om å gjøre noe med klimautslippene fra hurtigbåttrafikken langs norskekysten.
– Vi har i dag fått presentert en klimateknologi verden aldri før har sett. Og den er helt avgjørende for kloden vår, og ønsket om å bli klimanøytralt, sier samferdselsdirektør i Trøndelag, Erlend Solem.
Dette er de fem konseptene:
I presentasjonen står det: Flying foil med partnerne Brødrene Aa, NTNU og Westcon utvikler et av verdens mest avanserte foildesign for å kutte energiforbruket og bedre stabiliteten til hurtigbåtene.
I presentasjonen står det: Selfa med sine partnere Norled, Servogear, Hyon og LMG Marin vil revolusjonere hurtigbåtmarkedet og tenker helt nytt på alle punkter. Helt nytt skrog, nye foiler, lavt energiforbruk og en ny reiseopplevelse er stikkord.
I presentasjonen står det: Brødrene Aa med partnerne Westcon og Boreal forsøker, med utgangspunkt i det beste innen katamaranskrog, å gjøre konvensjonelle hurtigbåter utslippsfrie.
I presentasjonen står det: Transportutvikling med Siv.ing. Ola Lilloe-Olsen, Stadt Towing tank, Profjord, Siemens og FosenNamsos Sjø på laget ser på mulighetene når konvensjonelt drivstoff byttes ut med nye energibærere.
I presentasjonen står det: Med sine partnere Fjellstrand, Bleie Consult og Echandia Marine, vil Rødne skape et konsept som er like enkelt som det er genial. Skulle de lykkes vil de potensielt ha skapt en teknologi som gjør at man må tenke helt nytt.
Seks båter = 1000 busser
Samlede utslipp fra hurtigbåter var om lag 150 000 tonn CO₂ i 2016. Hvert år brukes 86 millioner liter diesel av hurtigbåtene i Norge.
I Trøndelag trafikkerer seks hurtigbåter i faste ruter langs kysten. Utslippene fra disse seks tilsvarer svimlende 1000 busser.
Likedanne hurtigbåter går i stort monn langs hele norskekysten.
– Dette er helt avgjørende for klimaet vårt. Vi vet at hurtigbåter er det som slipper ut aller mest, mere enn fly. Og skal vi klare å bli klimanøytrale og få kontroll, så må vi få gjort noe med verstingene. Hurtigbåt er verstingen, sier Solem.
Samferdselsdirektør i Trøndelag, Erlend Solem, sammenligner utviklingen av de utslippsfrie hurtigbåtene med science fiction som blir til virkelighet.
Foto: Jørgen Leangen / NRKI 2017 tok Trøndelag fylkeskommune initiativ til en konkurranse for å utvikle ulike konsepter for hvordan en klimanøytral hurtigbåt kunne se ut.
Fem såkalte konsortier ble valgt ut, og disse fem har nå gjennom prosjektet jobbet fram ulike løsninger og forslag til klimavennlige hurtigbåter.
De skal ha plass til 150–250 passasjerer og ha en hastighet over 30 knop.
Noen konsortier satser på enten hydrogen eller batteri og noen på begge deler, altså hydrogen på de lange og batteri på de korte sambandene.
Det hele er ganske nyskapende.
Vil gi teknologiarbeidsplasser
– Vi har sett skisser av båter i dag som verden aldri før har sett, med klimateknologi som er ny, utviklet av norske hoder og som kan levers fra norske selskap, sier Solem.
Selfa Arctic er en av de totalt 19 selskapene som er med i de fem konsortiene.
– Det har vært som en drøm. Vi har sett at det er mulig. Det er mye utvikling, mye beregning mange tankforsøk og samarbeid mellom mange dyktige folk, sier daglig leder i Selfa Arctic, Erik Ianssen.
I Hongkong alene brukes det hvert år 340 millioner liter diesel bare av hurtigbåter. Samferdselsdirektøren i Trøndelag tror norske bedrifter fint kan levere klimavennlige båter hit om noen få år, etter at de har fått prøvd seg i hjemmemarkedet i Norge.
Foto: Eirik Hind Sveen / NRKSamferdselsdirektøren sammenlignet utviklingen av båtene med science fiction som blir til virkelighet. Ianssen er mer nøktern.
– Det er ikke science fiction – bare hardt arbeide. Og vi kommer til å få det til.
Selfa sin gruppe består av Norled, Servogear, Hyon og LMG Marin. De kommer til å ha et ferdig, leveringsdyktig konsept klart innen utgangen av året.
– Alle har sagt at dette er umulig. Så viser det seg at vi både kan redusere energiforbruket, få til nullutslipp og gi en bedre passasjeropplevelse, sier Ianssen.
Anbudsrunde allerede i høst
Neste steg nå mot å oppnå utslippsfrie båter som faktisk kommer i trafikk, er at fylkeskommunene utlyser samband på anbud, hvor det stilles strenge miljø – og klimakrav.
Rutebåten legger fra kai i Hasselvika i Indre Fosen. Herfra reiser passasjerer inn Trondheimsfjorden til Trondheim og også ut fjorden til blant annet Ørland og til Kristiansund. Denne båten har store utslipp.
Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrkFørst ute er Sogn og Fjordane, hvor det lyses ut offentlig anbud i høst og den første klimavennlige båten skal være i trafikk fra 1. mai 2022. Trøndelag følger etter med utlysing senest i 2021. Da vil båtene komme i drift i 2024.
– Dette kan bety mye for verden. De ti største båtene globalt står for like store utslipp av svovel som én milliard biler. Hvis vi greier å få til dette nå på hurtigbåter, så kan den samme teknologien etter hvert brukes på stadig større båter. Norsk industri kan gjøre at disse båtene blir miljøvennlig i framtida, sier Solem.
– De tar et stort steg framover mot realisering. Dette er viktig. Staten vil støtte dette blant annet via Enova, sier Elvestuen.
– Vi skal være det landet i verden som først tar i bruk utslippsfrie hurtigbåter, og vi skal gjøre det i stor stil, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
Foto: Leif Rune Løland / NRK
