Hopp til innhold

Tror små «sjøbusser» vil erstatte gangbroer i byene

Såkalte «sjøbusser» kan erstatte mange gangbroer i byene. Teknologien er i full utvikling, og det skal være så enkelt som å trykke på en knapp, så er ikke vann en hindring lengre.

Som tatt ut fra en science fiction-film. Slik kan fremtidens el-ferger se ut. Ved NTNU er det jobbet lenge med konseptet, og i dag stiftes selskapet som skal utvikle ideen: Zeabuz.

NY ATTRAKSJON: Slik ser selskapet bak de nye, førerløse ferjene for seg fremtiden. Der er ferjene en attraksjon som forbedrer kommunikasjonen i byer rundt om i verden.

Illustrasjon: Stoppeffekt AS

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Fergene skal være førerløse, utslippsløse og selvgående. De skal «se» hindringer og komme akkurat når du trenger dem.

Ved Ravnkloa i Trondheim har NTNU allerede tyvstartet med den vesle ferja Milliampere. Det har gitt folk en liten følelse av ideen, samtidig som forskerne har fått samlet inn nyttig informasjon.

– Dette kan være en langt bedre idé enn å bygge gangbroer i byene, sier professor og seriegründer Asgeir Sørensen.

Ved NTNU er det jobbet lenge med konseptet. Denne uka er et selskap som skal stå for utvikling og produksjon stiftet i Trondheim.

– Selskapet skal hete Zeabuz. Z, fordi ideen handler om zero emission, nullutslipp, forklarer Sørensen.

Han er direktør for NTNUs forskningssenter på autonome maritime operasjoner, NTNU AMOS.

Gründerne bak Zeabuz om bord i NTNUs selvgående sykkelferge

TESTFERJE: Den lille ferja Milliampere er testferje og har skapt grunnlaget for prosjektet med å utvikle en helt ny type såkalt sjøbuss.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Små elferjer, on-demand

Det skjer mye både innen selvkjørende ferjer, og eldrift både på ferjer og hurtigbåter.

I mai i år ble passasjerer i Hordaland for første gang i norgeshistorien fraktet av en selvkjørende ferje. Samtidig trafikkerer landets kraftigste elferjer nå Trondheimsfjorden, og det jobbes med å utvikle verdens aller første utslippsfrie hurtigbåt.

Konseptet som Sørensen snakker om, er mindre. Elferjene de skal skape er on-demand, elektrisk og tar i bruk vannveiene på en ny måte.

– Vi har tro på at det kan bli industri ut av denne ideen, sier Sørensen.

Etter hvert som byene vokser, kan det bli behov for å komme over elver og kanaler på flere steder, påpeker han. Broer er ofte en dyr løsning, og de tar også plass og sperrer for båttrafikk.

Asgeir Sørensen står foran NTNUs autonome båt på Brattøra.

STOR TRO: Asgeir Sørensen, direktør ved NTNU AMOS, har svært stor tro på små, autonome fartøy.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Utfordring for sikkerheten

Seniorforsker i Sintef, Ørnulf Jan Rødseth tror sikkerhet for passasjerene kan bli en av de største hindringene for denne typen transportmidler.

– At de er førerløse er en utfordring for passasjersikkerheten hvis noe skal skje. På lengre avstander er dette betydelig mer utfordrende enn på korte. Men jeg ser det er et godt team bak denne ideen så jeg har tro på at de skal få det til, sier Rødseth.

Sintef er for tiden selv med i prosjekt i Møre og Romsdal, hvor fylkeskommunen har fått midler fra Samferdselsdepartementet for å se på muligheten for å få fram ubemannede ferjer.

– Det er store muligheter for å få ned kostnadene på ferjesamband ved at man sparer seg ferjemannskap. Det kan også bli slik at ferjetilbudet blir mye bedre fordi ferjene kan gå hele døgnet når folk har behov. Men det er utfordrende med tanke på passasjersikkerheten også her, og det å få til god nok sensorteknologi, sier Rødseth.

Ørnulf Jan Rødseth

FORSKER PÅ FERGER: Seniorfrosker hos Sintef, Ørnulf Jan Rødseth, tror en utfording for Zeabuz vil være passasjersikkerhet. Dette er også et problemstilling når det gjelder utvikling av større, autonome, førerløse ferger.

Foto: Gisle Jørgensen / NRK

Jobbes flere steder i landet

Både i Stavanger, Tønsberg, Kristiansund, Bergen og Balsfjord jobbes det med løsninger for såkalte vannbusser. Forrige uke var det en stor workshop i Haugesund.

Skaperne i Trondheim ser for seg at brukerne av båtene skal kunne betale for turen med en app.

– Folk kan for eksempel betale med en app, de kan så kontrolleres og gå om bord. Eller det kan være så korte strekninger at man ikke engang betaler for dette, forklarer en ivrig gründer.

– Vi betaler jo heller ikke for å gå over en bro. Disse små fergene kan være en del av byens infrastruktur. Se på det som en slags rullende gangbru, sier han.

Må utvikles videre

Det er allerede investert opp mot 20 millioner kroner gjennom utvikling og bygging av forsøkspiloter. Asgeir Sørensen tror det vil koste enda mer å få en produksjonslinje opp og gå. Han tenker seg en mulighet der båtene kan bygges lokalt der de skal brukes, men der det nye selskapet leverer teknologien.

Markedet er stort, mener Sørensen.

– Det har ikke bare vært henvendelser fra byer, men også fra steder med spredt bosetting. Vi har vært i dialog med utviklere av mange større byer som ser at dette kan løse flere problemer framover. Jeg blir veldig skuffet om vi ikke har noe å tilby i løpet av ett til to år, sier han.

Illustrasjon autonom ferge

FØRERLØS FERGE: Slik kan en autonom, førerløs ferge for eksempel se ut. Den må ha god sensorteknologi.

Foto: SINTEF

Det er imidlertid flere ting skaperne må jobbe med før båtene er helt klare for markedet. Sørensen er enig i at passasjersikkerheten må være fullkomment på plass før konseptet kan bli en realitet i Trondheim.

– Noe av det vanskeligste vi står ovenfor er situasjonsforståelse. Hvordan kan en liten ubemannet båt oppdage at noe ligger i vannet? Kanalen i Trondheim har et ganske støyende miljø rundt seg.

– Men når vi vet at det går ubemannede biler i San Francisco, så skal nok dette gå greit å få på plass, sier Sørensen.