Frp om klima og olje: – Kjøp klimakvoter, det er billigst

Debatten gikk direkte på NRK.no, Adressa.no og NRK 1 klokka 12.30. Temaer var oljenæringas framtid, kjøttproduksjon, psykisk helse, gratis bind og tamponger og fritt skolevalg.

Se hele debatten her:

Ap vil ha fortsatt oljeleting

Mange av de unge velgerne Adresseavisen har snakket med (se nederst i saken) er opptatt av klimaspørsmålet – men samtidig mener flere at å kutte all oljevirksomhet er for drastisk.

Debatten avslørte forskjeller både i meninger og løsninger. MDGs Ask I. Lindal vil ha full stans i oljeletinga i løpet av de neste fire år, og stans i oljeproduksjonen om 15 år. Guro Holm Skillingstad (V), Sivert Bjørnstad (Frp) og Gaute Skjervø (Ap) sa at deres partier ikke har satt dato for stans i norsk oljeproduksjon.

– Arbeiderpartiet vil vi skal fortsette å lete olje, så lenge vi ikke har teknologi som kan erstatte verdens energietterspørsel, sa Gaute Skjervø.

– 1 av 4 kroner på statsbudsjettet kommer fra oljen. Å sage over denne greina betyr at vi må kutte drastisk i velferden vår, sa Frps Bjørnstad.

Han er kritisk til det han kaller symbolpolitikk fra de andre partiene, og mener for eksempel at elektrifisering vil føre til urettferdig høye strømpriser. Bjørnstad mener MDG ikke har noen plan.

MDGs Lindal svarte at de vil ha en dreining av skattesystemet, og at kapital og «de beste hodene» må strømme inn i de nye, grønnere næringene.

– Jeg er redd vi bare skal kjøpe oss ut med klimakvoter, og bare fortsette som før. Vi må bruke pengene våre slik at vi blir verdensledende på ny teknologi, sa Guro Holm Skillingstad (V) som svar på at Frp mener kuttene må skje ved kvotekjøp innen EU.

Høyre: – Ikke fornøyd med psykisk helsehjelp

Psykisk helse var et annet tema som skapte engasjement i debatten. Høyres Mari Holm Lønseth ble utfordret på om regjeringa har gjort nok for psykisk helse – særlig under pandemien. Hun innrømmet at hun er langt fra fornøyd.

– Men jeg mener det har utgjort en forskjell at vi har fått gjennom kravet om psykolog i hver kommune, at siden 2016 jobber 2.600 flere årsverk med psykisk helse og at ventetiden har gått ned.

Victoria Skjønhaug (SV) er kritisk til regjeringas pakkeforløp og standardisering når det kommer til behandling.

– Vi behandler folk som varer i en butikk, og skipper de ut av behandling når pakkeforløpet sier at man er ferdig.

Dette provoserte Holm Lønseth, som mente SV vil avskaffe pasientrettigheter og fritt behandlingsvalg.

– Det er fortsatt utfordringer med pakkeforløp, men løsningen er ikke å skrote det som setter ting i system. Forutsigbarhet er viktig.

Estela Andreetta fra Rødt mener lavterskeltilbudet er for dårlig, særlig for barne- og ungdomsskoleelever.

– Dere har sittet i åtte år. Hvorfor har vi ikke psykologer og miljøterapeuter på alle ungdomsskoler og videregående skoler, og slik unngått at BUP og DPS er så overbelastet som de er?

– Vi har brukt 1,3 milliarder på skolehelsetjenesten. Jeg er ikke fornøyd med at vi ikke har gjort enda mer, men vi har styrket arbeidet med psykisk helsevern og arbeid med rus i kommunene, svarte Lønseth.

Fritt skolevalg

Skal videregåendeelever selv få velge hvilken skole de skal gå på – også om den er langt unna? Det mener i hvert fall Høyre.

– Det er mer rettferdig at elever som trenger et nytt miljø får muligheten til det, fremfor at foreldrenes postnummer avgjør hvor du får gå på skole, sa Mari Holm Lønseth (H).

Gaute Skjervø (Ap) mener fritt skolevalg i realiteten er et karakterbasert opptak, der de flinkeste står først i køen.

– Det er forskjellen på Høyre og Arbeiderpartiets skolepolitikk: Høyre tror skolen er et marked, jeg mener skolen nærmest der du bor skal være tilgjengelig for deg når du er 15–16 år. Vi risikerer at flinke elever tar plassen på nærskolen til andre.

Lønseth parerte med at 9 av 10 elever kommer inn på sitt førstevalg – også i fylker som allerede har innført fritt skolevalg.

– Jeg skjønner ikke hvorfor Skjervø ikke har tillit til at elever som har gått på skole i 10 år kan velge mer selv. Jeg synes ikke det er rettferdig at det er foreldrenes valg om bosetting som bestemmer hvilken fremtid du får, sa hun.

• Støre til angrep på karakterbasert opptak – lover reversering

Ti unge stemmer

I forbindelse med stortingsvalget har Adresseavisen spurt 10 tilfeldige ungdommer om hva som er viktigst for deres valg av politisk parti:

Tobias Nilsson (18): – Jeg skal stemme i et stortingsvalg for aller første gang, men jeg er fortsatt veldig usikker på hvilket parti som skal få min tillit. Jeg sliter faktisk med å finne meg en kjernesak, men tenker at akkurat nå har klima mye å si. Samtidig har også oljen mye å si for arbeidsplassene til mange jeg kjenner. Så det er utrolig mye som påvirker partivalget, og dette gjør det veldig vanskelig. Jeg skal i første omgang snakke med foreldrene mine og søke litt rundt, men jeg skal bestemme meg for hva jeg skal stemme i god tid før selve valgdagen. Det handler nok om å finne partiet jeg liker minst dårlig.

Ludvig Iversen (18): – Jeg tenker at det er viktig å føre en bærekraftig politikk og miljøsaken begynner å få oppmerksomheten den fortjener. Spesielt fordi jeg gjerne ønsker å kunne leve i Norge og ha en verden jeg kan være stolt av. Og når den tiden kommer, en verden hvor jeg kan ha barn i og som ikke går til helvete. Derfor vil jeg stemme på et parti som har fokus på bærekraft rundt miljø, arbeidsplasser, ren energi og økonomi, slik at det vi bruker i dag ikke går på bekostning av framtidige generasjoner. Jeg begynner å bestemme meg allerede nå, men fortsatt kan mye skje fram mot valget.

Tim Iversen (18): – Jeg skal absolutt stemme ved årets stortingsvalg. Er det noe som er mye viktigere nå enn for kun ti år siden, så er det klima. Det er vår største krise nå til dags. For å kunne leve videre og sikre en god fremtid må vi ta hensyn til klimaet. Jeg føler de aller fleste partiene har en del forslag for å løse problemet, men man kan argumentere for at det må sterkere lut til. Dersom flere deltar i valg, demonstrasjoner eller streiker, sender vi et tydelig signal til politikerne i Norge og resten av verden om at den yngre generasjonen er villig til å gjøre en endring.

Amanda Saxhaug (24): – Akkurat nå er det blitt satt mer fokus miljøpolitikk og klimakrisen. Dette er også noe jeg er opptatt av selv. I tillegg jobber jeg på en gynekologisk avdeling og abortloven er noe vi snakker mye om. Også dette er veldig viktig for meg. Akkurat nå vet jeg ikke helt hva jeg skal stemme. Grunnen til dette er at mange partier kun følger etter hverandre. Jeg skal bestemme meg før valgdagen kommer, men det blir et vanskelig valg i år. I øyeblikket står jeg midt mellom flere partier og det er lettere å vite hvem jeg ikke skal stemme på.

Jenny Karlsen: – Det er vel kanskje klimautfordringene som er det viktigste man må tenke på når man skal velge politisk parti nå. Det håper jeg det også er mange andre som mener.

Sara Harila (19): – For min del er lokalpolitikk og miljø ganske viktig. Jeg er opptatt av at de fleste jobbene beholdes lokalt og at det er muligheter for å etablere seg i bygdene. Så jeg ønsker ikke at alt flyttes sentralt og til storbyene.

Kassandra Hennvall (19): – Når jeg velger parti er det viktigste miljøet utenfor byen. De fleste partiene fokuserer på by og kollektiv, men det er ikke alle som har muligheten til det. Dessuten er jeg også opptatt av samisk politikk.

Reidar Dimmen (20): – Det viktigste for meg er hva partiene står for og jobber seg fram imot. Jeg har fortsatt ikke en hjertesak som bestemmer hvilket parti jeg skal stemme på. Det blir spennende fram mot valgdagen, så vi får se hva det blir til. Det er ikke skrevet i stein hvilket parti jeg skal velge.

Petter Hattrem (20): – Det viktigste er å velge et parti jeg synes har flest fordeler for meg selv. For meg er det viktigste å opprettholde aktiviteten og unngå et fall i økonomien, slik mange partier ønsker. Noen av partiene har en altfor drastisk politikk, som vil ødelegge mye. Jeg skal ikke nevne enkeltpartier, men etter min mening har vi har en mye «grønnere» olje enn mange andre land. For min del står det nå mellom to partier.

Ina Hansen (20): – Jeg må sette meg inn i hovedtingene som de politiske partiene står for. Deretter må jeg sette dette opp mot det jeg selv tenker om hva som er viktigst. Hva som er den viktigste saken er et godt spørsmål. Det kan jeg egentlig ikke svare på.