Hva som skal vektlegges når en elev søker seg til videregående skole blir en kampsak fram mot valget.
I dag kan fylkene selv bestemme om de ønsker fritt skolevalg eller nærskoleprinsippet som inntaksmodell.
Det ene betyr at karakterer avgjør hvor eleven kan komme inn, det andre betyr at bostedet avgjør. Det er også ulike modeller av dette.
– Det skal ikke lenger være mulig å lage ren nærskolemodell, det skal være større valgfrihet, sier Solveig Schytz, stortingsrepresentant for Venstre.
Kunnskapsminister Guri Melby fra samme parti offentliggjorde søndag regjeringens plan om å innføre et friere skolevalg for elever i videregående skole.
Det skal være mulig for fylkeskommunene å fastsette egne inntaksområder, men de skal ikke lenger ha inntak etter et nærskoleprinsipp som de kan i dag.
Frykter A- og B-skoler
– Dette vil vi endre om vi får nytt flertall, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til NRK.
Han mener fylkene vet best hvordan de lokale behovene bør løses.
– Dette kommer til å føre til A- og B-skoler i de store byene. Og det kommer til å føre til nedlagte skoler ute i distriktene, sier Støre om regjeringens forslag.
Det er Utdanningsdirektoratet som skal lage den nye modellen. Kunnskapsdepartementet skal fastsette endringene våren 2021, og kan tidligst gjelde for elever som søker om plass på videregående skole høsten 2022.
Men i mellomtiden er det stortingsvalg, og en rødgrønn seier vil velte denne skoleplanen.
– Det én god nyhet i dette. Vinner vi valget neste år, skal vi skrote dette, sier SV-leder Audun Lysbakken.
Advarer mot markedsstyring
Ap-leder Støre vil beholde dagens modell med ansvar hos fylkeskommunen.
– Vi må ha ambisjoner for alle skolene, at alle skolene skal ha et høyt nivå. Det de legger opp til er en slags markedsstyring av skolene, sier Støre.
– Hvorfor er det ikke et gode å kunne velge hvilken videregående skole du går på?
– Du skal ha stor grad av valg. Det er forskjell på å velge i store byer og velge i distriktene med en helt annen skolestruktur. Det er det som er fint med at fylkene tar de valgene, tilpasset den virkeligheten de har, svarer Støre.
– Vil bety skoledød
Støre får støtte fra fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) i Trøndelag, som advarer sterkt mot forslaget.
– Det er helt hårreisende. Det vil bety skoledød, mener han.
Han tror det vil medføre at det blir færre fagtilbud på skolene i distriktet, og i verste fall nedleggelser.
– Dette er alvor. Nå står den norske skolemodellen under angrep. Regjeringen er døvhørt. De hører ikke etter, sier Sandvik.
Fylkesordføreren påpeker at nesten alle fylkene har sagt nei til forslaget.
Kommunenes interesseorganisasjon KS er imot regjeringens forslag. De påpeker at de aller fleste elevene (85 prosent etter førsteinntak på videregående skole høsten 2020) får innfridd førstevalget med dagens ordning, der fylkene avgjør inntaksmodell.
Mener elevens innsats må vektlegges
Venstre mener det ikke er reell valgfrihet før nærskoleprinsippet skrotes.
– Vi vil at elevenes innsats og drømmer skal teller mer for hvilken videregående skole man kan gå på enn hvor foreldrenes bostedsadresse er, sier Schytz.
Hun påpeker at det er flere grunner til å ønske seg inn på en spesiell skole.
– Det kan være flere grunner til at en elev ønsker å komme inn på en annen skole enn den som er nærmest. Det kan være et ønske om å skifte miljø, å komme inn på en skole som har en spesiell linje og andre forhold. Vi mener det er viktig at elevene skal ha reell valgfrihet, sier Schytz.
Venstre sier de ønsker en modell der man både tar vare på valgfrihet og at det ikke blir for lang reisevei for enkelte dersom de blir utkonkurrert fra nærskolen.
– Utdanningsdirektoratet skal også se på hvilke konsekvenser et friere skolevalg vil ha for blant annet kostnader til skyss, behov for elevbosteder og skolestruktur, sa kunnskapsminister Melby på søndag.
Forsker: – Elevene presterer bedre
Astrid Sandsør er forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Hun sier de har flere gode studier om hvordan fritt skolevalg påvirker elevene.
– Studiene viser blant annet at elevene på ungdomsskolen presterer bedre når det er en friere valgordning. Det er altså et insentiv som fungerer. Det kan vise noe bedre fullføring i videregående. Her er resultatene litt blandet, men det er i hvert fall ikke negativt, sier Sandsør.
– På den andre siden ser vi en segregering, ikke bare i form av karakterer, men også sosioøkonomisk status og innvandrerbakgrunn. Så det blir et mer delt skolesystem, konkluderer Sandsør.
Hun mener det til syvende og sist handler om hva man mener veier tyngst, og at det blir en politisk prioritering.