Hopp til innhold

Svømte for livet fra synkende skip

Knut Borge husker fortsatt de livredde ropene om hjelp, og hvordan han måtte kjempe for å overleve i de kalde oktoberbølgene for femti år siden.

50 år siden Sanct Svithun forliste ved Nordøyan fyr i Nord-Trøndelag. Vi tok med Knut Borge tilbake dit han svømte for livet i de kalde bølgene 21. oktober 1962.

Femti år har gått siden en av de største norske skipstragediene i fredstid. Blant 89 passasjerer var Knut Borge en av 48 som overlevde da det nordgående hurtigruteskipet Sanct Svithun forliste 21. oktober 1962.

– Jeg var heldigvis i god fysisk form den gangen.

78 år gamle Knut Borge tenker tilbake på 1962.

Året da han var 28 år og nyansatt salgsinspektør ved Trøndelag margarinfabrikk i Trondheim.

På fritida trente unge Borge mye fotball og løping. I tillegg var han over gjennomsnittet god til å svømme.

Det reddet livet hans.

Møkkavær i vente

Klokka er 13.00, 21. oktober for femti år siden.

Hurtigruteskipet Sanct Svithun er rundt en time forsinket ut fra kai i Trondheim.

Blant de 89 personene om bord er 28 år gamle Knut Borge, på en av sine første forretningsreiser nordover til Brønnøysund.

Oppe på brua står den respekterte og rutinerte kapteinen Johannes Andreas Kleveland på sin siste tur før han skal inn i pensjonisttilværelsen.

Det er meldt om sterk kuling og dårlig vær på etappen mot kystbyen Rørvik i Nord-Trøndelag, uten at det bekymrer besetninga nevneverdig.

Kapteinen vet at han styrer et av de nyeste hurtigruteskipene på strekninga Bergen-Kirkenes, og litt hissige værforhold må man uansett forvente langs kysten på denne tida av året.

Se historien om Sanct Svithuns siste reis

«Mayday»

Salgsinspektør Borge har plass på første klasse, og holder seg sammen med reisefølget sitt en stund, før han går for å legge seg.

Mens regnskurene og vinden herjer ute på Folla, et av de mest værharde havstykkene langs kysten, klarer 28-åringen likevel å sovne.

Plutselig bråvåkner han.

VG-forside Sanct Svithun

Lite visste Knut Borge at forretningsturen skulle havne på forsiden av VG.

Foto: Faksimile VG

– Det var et kraftig dunk, og jeg følte at båten gikk på grunn, forteller han til NRK.no.

Klokka er 21.58 og Rørvik Radio får inn det første anropet fra Sanct Svithun.

Nødmeldinga «Mayday» blir gjentatt flere ganger.

– Jeg gikk opp fra lugaren for å se og høre hva som hadde skjedd. Det var ikke så mye kaos til å begynne med, og jeg gikk ned igjen for å hente frakken min, ei veske og livbeltet.

Sender hjelpa feil vei

Over radioen melder besetninga på Sanct Svithun at hurtigruteskipet ligger sør for Grinna fyr, og at de trenger øyeblikkelig hjelp.

Rørvik Radio viderebringer nødmeldinga på engelsk og norsk, og varsler alle som skal varsles.

Hjelpa er på vei. Problemet er bare at de blir sendt til feil sted.

– Sanct Svithun var ikke ved Grinna fyr, forteller Tormod Aune, som er forfatter av boka «Mayday fra Sanct Svithun».

Besetninga om bord på hurtigruteskipet hadde bommet på kursen, mest sannsynlig på grunn av en misforståelse mellom losen og rormannen.

Det ingen hadde trodde var mulig, hadde skjedd. Et skip fullt av navigasjonsutstyr hadde feilnavigert og lå 18 nautiske mil ute av kurs.

Skipet hadde grunnstøtt i havområdet utenfor Nordøyan fyr – et helt annet sted enn der hjelpemannskapene søkte.

– Dette forsinket redningsarbeidet betydelig, fordi alle ble sendt til en posisjon som var feil, forteller Aune.

Se også: «Sanct Svithun»s siste reis

Video Sanct Svithuns forlis ved Nordøyan (1962)

Skipet var på norgående rute mot Rørvik, men hadde feil kurs og grunnstøtte langt nordvest for leia.

Foto: Nyhetsspiller

Redselshyl

Om bord på Sanct Svithun tror de fortsatt at det er lyset fra Grinna fyr som sveiper over det svarte havet i horisonten.

28 år gamle Knut Borge er på vei opp til dekket for andre gang.

– Da jeg gikk opp trappa var det folk som gråt og som var tydelig redde. Jeg tror jeg gikk forbi en dør der det slo inn vann, og det førte til en del hyling og redselsskrik.

Oppe på dekk får han vite at Sanct Svithun står stødig på grunn.

– Jeg regnet derfor med at det var tryggest å holde seg om bord, og den beskjeden forholdt jeg meg til ganske lenge, forteller han.

Livbåt knuses av havet

Situasjonen blir etter hvert verre, og i vind og kraftige bølger begynner livbåtene å låres ned mot sjøen.

Men for den fjerde båten som fylles av folk, går det galt allerede før den treffer vannet.

Havet fyller båten som er laget for å redde liv, og slenger den inn mot skipssiden.

Et ukjent antall personer faller i dypet i det båten vipper rundt, og redselshyl blir byttet ut med dødsskrik.

Totalt skal forliset kreve 41 liv.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Livbelte fra «Sanct Svithun»

Disse livbeltene fra Sanct Svithun-forliset ble funnet i Lofoten i 2008.

Foto: May-Britt Grytvik/Hurtigrutemuseet

Bølge fyller båten med vann

– Etter hvert fikk Sanct Svithun slagside. Da var de aller fleste livbåtene låret, men av en eller annen grunn fikk vi vite at det fantes en båt helt akterut, forteller Borge.

Den da 28 år gamle trønderen beveger seg dermed bakover på dekket, som nå er skjevt.

Han får plass i en liten travaljebåt som er laget for vedlikeholdsarbeid og inspeksjon i rolig sjø.

Sammen med ni andre klarer han å få båten ut fra skipet, og de begynner å ro mot Nordøyan fyr, som er et sikkert tegn om land.

I området som båten nå befinner seg i er det mengder av grunner og undervannsskjær, som bølgene bryter over i dårlig vær.

– Plutselig kommer det noe som nærmest ser ut som en høy foss, og den fyller båten på bare noen sekunder, slik at alle vi som var i båten blir liggende ute i vannet.

Borge forstår at eneste mulighet for å overleve er å svømme.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Hurtigruteskipet "Sanct Svithun" gik på grunn utenfor Nordøyan fyr, 21. oktober 1962.

VIDEO: Her kan du se bilder fra ulykkesområdet. Dette klippet er hentet fra et Norge Rundt-innslag om Sanct Svithun-forliset.

– Tenkte at jeg måtte redde meg selv

– Folk rundt meg ropte «hjelp». Jeg ropte tilbake i nattemørket at de ikke måtte bruke kreftene på å rope, men heller prøve å ta det helt med ro.

Han vet at han er i toppform, men dersom han svømmer for fort mot land kan kreftene ta slutt i kampen mot de kalde bølgene.

Taktikken hans blir derfor å holde seg flytende, disponere kreftene inn mot fyrlykta og unngå å svelge for mye sjøvann.

– Den umiddelbare tanken jeg hadde var at jeg ikke kunne svømme bort til noen for å prøve å redde dem. Jeg tenkte at her måtte jeg prøve å redde meg selv, forteller Borge.

Likevel hjelper han ei stuepike og sammen svømmer de et stykke mot fyret.

Men i likhet med de andre i travaljebåten, har heller ikke hun krefter nok til å holde ut hele veien.

Tilbrakte natta på holme

Folk reddes i land etter at St. Svithun forliste

Her kommer noen av de overlevende til Rørvik.

Foto: Scanpix / SCANPIX
Redningsaksjon etter Sanct Svithun-forliset

Mange frivillige deltok i redningsarbeidet etter forliset.

Foto: Monrad Kjellby/Adresseavisen
Minnegudstjeneste i Rørvik kirke etter Sanct Svithun-forliset

Kirkegulvet var fylt opp av kister under minnegudstjenesten.

Foto: Monrad Kjellby/Adresseavisen

Etter det som kan ha vært alt fra noen lange minutter til en time med svømming, treffer Borge endelig noe annet enn vann.

En liten holme like ved Nordøyan fyr blir redninga.

– Det var et par ganger jeg ble skylt opp og fikk tak i litt kraftig tang, helt til sjøen dro meg tilbake igjen. Jeg husker ikke nøyaktig hvor mange forsøk jeg hadde før jeg fikk tak i en stein. Jeg holdt meg rundt den, og klarte å krabbe opp på holmen da sjøen gikk tilbake.

Samtidig har de første overlevende blitt oppdaget av familiene som bor på fyret like i nærheten.

Redningsmannskapet blir varslet, og alle forstår at de hele tiden har lett på feil sted.

Først morgenen etter blir gjennomvåte Borge funnet, etter å ha tilbrakt natta i ti varmegrader på holmen.

Ble en av 48 overlevende

Minnet fra ulykken for femti år siden sitter fortsatt som støpt i 78-åringen.

– Jeg forstår ikke at de kunne ta så grundig feil, sier han om feilberegninga av kursen som førte til at skipet nå ligger på bunnen av havet.

Likevel er han ikke bitter, og Borge forteller at skipsforliset ikke har plaget ham i ettertid.

– Det har gått bra med meg. Jeg skjønte tidlig at jeg måtte reise ut på havet igjen i løpet av kort tid, og jeg mistet heldigvis ingen nære slektninger i forliset. Det har nok bidratt til å gjøre det lettere i ettertid.

Av alle de 89 om bord på Sanct Svithun, ble Knut Borge en av bare 48 personer som levde videre etter forliset.

– Jeg er glad jeg var så godt trent den gangen. I dag hadde jeg ikke hatt en sjanse.