100 000 kroner gikk ned med skipet

– Som dykker måtte jeg bare ned til Sanct Svithun, sier Kaj Sjølie.

I over 32 år har han hatt vrakdykking som hobby, og hele tre ganger har han vært nede i dypet for å se på restene etter en av de største norske skipstragediene i fredstid.

Hurtigruteskipet Sanct Svithun ligger i dag på sand- og fjellbunn 60 meter under havoverflaten ved Nordøyan fyr i Nord-Trøndelag.

Å komme seg ned til vraket er en eksklusiv opplevelse.

Værforholdene i området er veldig vanskelige, og de som vil dykke får ikke mange sjanser av naturen.

– Det er bare noen få dager i året at det er stille nok til at det er mulig å dykke der, så det krever mye av både utstyr og de personene som skal gå ned dit, forteller Sjølie.

Ryktene om skatten

Skipsforliset krevde 41 liv i 1962, og historien rundt tragedien er grunn nok til at mange dykkere ønsker å se vraket.

Men det finnes også andre faktorer som kan lokke enkelte ned i dypet.

– Ryktet sier at det kan ha vært en del mynter om bord, og dette danner jo på en måte et eventyrslør rundt dette skipet, sier Tormod Aune, som er forfatter av boka «Mayday fra Sanct Svithun».

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Bekrefter millionverdier

Ryktene har blant annet handlet om en stor pengeforsendelse fra Norges Bank, som ingen har sett etter at skipet gikk ned.

På spørsmål fra NRK bekrefter Statsarkivet i Trondheim at det var en solid sum med penger om bord.

Ifølge Statsarkivets historiske dokumenter fra 1962 ble verdipakke nr. 389 sendt med Sanct Svithun fra Trondheim 21. oktober. Pakken inneholdt et pengetilskudd som skulle til postmesteren i Rørvik. Beløpet var på hele 100 000 kroner.

– Den summen var ca. fem årslønner for en industriarbeider på den tida, forklarer statsarkivar Yngve Nedrebø.

Hvor mye penger ville 100 000 1962-kroner vært hvis de var 2012-kroner?

– Vi kan vel si at verdien var på mellom en og to millioner i dagens kroner.

• LES OGSÅ: Svømte for livet etter hurtigruteforlis
• LES OGSÅ: Dette skal Hartvik (15) aldri glemme

– Kan fortsatt ligge der

Den store pengesummen kom aldri fram til Rørvik, og statsantikvar Nedrebø er skeptisk til muligheten for å hente den opp til overflaten.

Han tror summen besto av seddelbunker, og at de derfor mest sannsynlig har gått tapt.

– Jeg tror de er oppløst av sjøvannet for lenge siden. Men det kommer helt an på hvor mye de var pakket inn. Teoretisk sett kan de være så godt polstret at de fortsatt ligger der.

Finneren av «skatten» vil uansett ikke bli særlig rik dersom pengene fortsatt eksisterer.

– Sedler fra 1960-tallet er ikke gangbare, og har derfor ingen verdi lenger. Det hadde vært noe annet dersom det var gull, sier Nedrebø.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Setter opplevelsen foran pengene

Jakten etter tapte penger kan friste mange, men for vrakdykker Sjølie er det først og fremst opplevelsen som er motivasjonen bak dykkinga ned til Sanct Svithun.

– Det er ganske allmektig når du kommer ned på bunnen, med tanke på det som har skjedd. Sjøen har gnikket bort mye, men du ser fortsatt navnet "Sanct Svithun", forteller Sjølie.

Besøkene hans til det gamle hurtigruteskipet har flere ganger blitt kortere enn planlagt på grunn av vanskelige værforhold, men han har likevel fått tid nok til å ta en god titt på vraket av Sanct Svithun.

Tror du det fortsatt kan finnes en uskadd og uåpnet safe inne i vraket?

– I så fall ligger den på den siden av vraket som ligger inn mot berget. Det er mulig å komme seg dit, men det er litt som å bestige Mount Everest: Det er ikke enkelt, og det tar lang tid.

Stor historisk verdi

Det er 13 år siden sist Sjølie besøkte norskekystens svar på Titanic, men i 2013 skal han forsøke seg igjen.

Dersom han lykkes med å ta med seg noe opp til overflaten denne gangen, er han tydelig på at det skal leveres tilbake til den rettmessige eieren.

Han ønsker ikke å støte noen pårørende og etterlatte, og pengene er langt bak på prioriteringslista i dypet.

For vrakdykkeren har en klar favoritt når det kommer til gjenstander som kan hentes opp fra det 50 år gamle hurtigrutevraket:

– Jeg håper å få opp skipsklokka. Den er symbolet på hele vraket. Å kunne levere den inn til rederiet eller få den opp til minnebautaen hadde vært bra.

Se historien om Sanct Svithuns siste reis