Hartvik Hunnestad var bare 15 år da nødmeldinga nådde Radio Rørvik i Nord-Trøndelag i 22-tiden på kvelden 21. oktober 1962.
Hurtigruteskipet Sanct Svithun hadde forlist, og 89 personer kjempet for livet på havet i sterk kuling og regn.
– Jeg kunne nesten ikke tro at hurtigruta hadde forlist utenfor her. Det var helt uvirkelig, sier den nå 50 år eldre Hartvik til NRK.no.
Feil kurs
Det dårlige været herjet på havområdet Folla den kvelden.
Men det var ikke vinden og regnet som var årsaken til at hurtigruteskipet hadde gått på grunn.
En misforståelse mellom mannskapet om bord på Sanct Svithun førte til at de valgte feil kurs, og selv etter at skipet begynte å ta inn vann, visste de ikke hvor de var.
Dermed fikk også redningsmannskapene oppgitt feil posisjon da skipet sendte ut nødmelding.
Alle hjelpebåtene ble sendt ut til Grinna fyr, men de som kjempet for livet var flere nautiske mil unna – ved Nordøyan fyr.
- LES OGSÅ: Svømte for livet etter hurtigruteforlis
- LES OGSÅ: Sanct Svithun fraktet en stor pengesum
– Så en nødrakett
Da feilen ble oppdaget, ringte lensmannen rundt til alle som kunne hjelpe.
Rundt klokka to på natta rykket unge Hartvik ut sammen med far, farfar og en nabo.
– Det handlet om å komme seg kjappest mulig ned til havet for å prøve å finne noen, forteller Hartvik.
Med fiskebåten «Vito» satte de kursen mot ulykkesområdet Nordøyan.
– Vi hadde kjørt i ca. tre kvarter da vi så den første nødraketten.
Raketten kom fra en livbåt med to overlevende.
– De var helt forskrekket. Vi fikk dem opp i båten vår og fortalte dem hvor de var. De trodde ikke at det var sant at de var ved Nordøyan.
Se historien om Sanct Svithuns siste reis
Reddet sju overlevende
Etter hvert fant de flere som hadde opplevd dramatikken tidligere på kvelden.
Den lille besetningen på Hartviks båt reddet til sammen sju overlevende.
Sanct. Svithun hadde 89 personer om bord. 41 personer døde i forliset.
– Det kom hele tiden rekende lik som vi tok om bord. Det var forferdelig, og vi slet av klærne på noen av dem for å få dem opp i båten.
Flere av de forliste hurtigrutepassasjerene svevde mellom liv og død.
– Det var to personer som døde etter at vi fikk dem opp i båten. Jeg hadde aldri vært med på noe slikt før, og jeg syntes det var fælt.
– Tungt å komme til kai igjen
Hartvik Hunnestad har tenkt mye på Sanct Svithun-forliset i ettertid.
Foto: Knut Reitan / NRK
Her kommer noen av de overlevende i land.
Foto: Scanpix / SCANPIX
Mange frivillige hjalp til i redningsaksjonen.
Foto: Monrad Kjellby/Adresseavisen
Kirkegulvet var fullt av kister under minnegudstjenesten. 41 personer omkom i forliset.
Foto: Monrad Kjellby/Adresseavisen«Vito» ble etter hvert så full at de overlevende ble sendt over i en passasjerbåt.
Deretter fortsatte jobben med å få de døde opp av den kalde sjøen, før fiskebåten satte kursen inn mot kai igjen.
– Det var tungt å komme inn til Rørvik. Det var en trykkende og laber stemning, forteller Hartvik.
De som overlevde hadde klamret seg fast i livbåter, flåter eller svømt mot fyret på Nordøyan i lang tid før de ble reddet.
– Jeg tenker på den natten de må ha hatt for å klare å komme seg fra skipet og inn dit i det været. De holdt jo på i flere timer. Det er fælt å tenke på.
– Vil alltid huske det
I dag ligger Sanct Svithun på 60 meters dyp.
Forliset er en av de største norske skipstragediene i fredstid, og bare 48 av de 89 personene om bord overlevde.
Hvordan var det å oppleve noe slik for en gutt som nettopp hadde fylt 15 år?
– Det var en sterk opplevelse. Jeg har hatt mange rare drømmer i ettertid, spesielt like etter at det skjedde. Jeg tror at jeg aldri kommer til å glemme det, sier Hartvik.
