Mer vindkraft i strømkablene enn noen gang

– 2022 var nok et eksepsjonelt år i kraftsystemet, sier kommunikasjonsdirektør i Statnett, Henrik Glette.

30. desember i fjor ble det satt ny rekord i mengde strøm produsert fra vindkraft i løpet av ei time i Norge.

Da sto vindturbinene i løpet av seksti minutter for 4238 MWh.

Norgesrekord ble det også 23. november i mengde strøm produsert fra vindkraft i løpet av ett helt døgn.

Det stemmer godt overens med at vinteren gir gode måneder for kraftproduksjon fra vind.

– Fosen Vind produserte ca 2,52 TWh i fjor, ca sju prosent opp fra året før, sier kommunikasjonsansvarlig i Fosen Vind, Geir Fuglseth.

Fosen i Trøndelag er et av landets mest utbygde områder for vindkraft.

Lavere kraftproduksjon totalt

Nordmenn har både brukt mindre, og produsert mindre strøm i 2022 enn året før.

Statnett melder at den totale kraftproduksjonen har gått kraftig ned i Norge siden rekordåret 2021.

Da ble det produsert 157 TWh i Norge. Tallet for 2022 er 146 TWh.

– Det skyldes både perioder med mindre nedbør i deler av landet og at forbruket har vært lavere, sier Glette.

Samtidig har vindkraftproduksjonen i Norge aldri vært høyere, og det ble satt en rekke rekorder for vindkraftproduksjon.

I 2022 ble det produsert 14,8 TWh vindkraft, drøyt 10 prosent av den totale kraftproduksjonen.

Det fins nå 64 vindkraftverk i Norge, og 1386 turbiner.

– Det er vanskelig å spå om vær og vind, men under normale forhold har vi en forventning om en økning neste år grunnet økt tilgjengelighet, sier Fuglseth.

Har eksportert mye til Tyskland

Statnett beskriver fjoråret som et år som satte kraftsystemet på prøve med store prisforskjeller, høy import og lavere nettoeksport.

De viser til at den russiske invasjonen i Ukraina har gitt stor uro i energimarkedene.

Forbrukerne har hatt et hardt år i 2022 med høye strømpriser.

Vi nordmenn produserte 146 TWh, brukte 134 TWh, importerte 12,4 TWh og eksporterte 24,5 TWh.

Det gjorde at vi endte på en nettoutveksling/eksport på 12,1 TWh ifølge Statnett.

Mesteparten av strømmen som har gått ut av landet, har endt i Tyskland, Danmark og Sverige.

– Norge har spilt en enorm rolle for Tyskland i å frigjøre seg fra energiavhengighet til Russland så fort, sa Tysklands visekansler og energiminister, Robert Habeck, under HNO sin årskonferanse tidligere i januar.

Dette henger også sammen med eksport av gass til landet.

Kapasiteten for utveksling av strøm mellom Norge og andre land har økt i 2022 ifølge Statnett.

I fjorårets siste uke var det også rekordhøy nettoimport til Norge.

Det toppet seg på nyttårsaften med en norgesrekord med nettoimport på 7418 MWh i løpet av én enkelttime.

– Hvordan situasjonen blir for 2023 er det alt for tidlig å si noe om. Vi importerte også mye i 2022. Spesielt fra Sverige og Danmark. Usikkerheten i energimarkedene er fremdeles stor, sier Glette.

Rekorder på flaskehalsinntekter

Kjøp og salg av strøm går fra områder med overskudd av kraft, til områder med underskudd av kraft hvor prisen for krafta er høyere.

Forskjellen i pris utgjør flaskehalsinntekten som går til eier av infrastrukturen.

Dette er Statnett på innenlandske forbindelser, og Statnett og en motpart på forbindelser til utlandet.

Statnett fikk rekordhøye flaskehalsinntekter i fjor.

I 2022 var disse inntektene på hele 21,7 milliarder kroner mot 5,1 milliarder året før.

Årsaken til de store inntektene er de store prisforskjellene som har vært mellom Norge og andre land som er tilknyttet, opplyser Statnett.

I tillegg til de store forskjellene mellom landsdelene i fjor.

Ifølge Statnett var det gjennom store deler av året høy kraftproduksjon i nord med svært lave priser og betydelig eksport av strøm til Nord-Sverige. I tillegg til overføringer sørover i Norge gjennom store deler av året.

Inn mot vinteren steg imidlertid strømprisene også nord for Dovre, og særlig Midt-Norge opplevde perioder med høye strømpriser i november og desember.

Statnett viser til at det er massive planer i Europa for utbygging av ny, fornybar kraft.

De får stadige henvendelser fra bedrifter som ønsker å knytte seg til nettet.

– Vi tror ikke den ekstreme situasjonen Europa har stått i det siste året er den nye normalen. Men det grønne taktskiftet vårt felles kraftsystem står midt oppi vil skape nye problemstillinger, andre markedsvilkår og endrede flytmønstre i årene framover, sier Glette.