Nylig ga regjeringen klarsignal for bygging av Innvordfjellet vindkraftverk i Flatanger. I området hekker det trolig tre hubropar, noe som gjør dette til Trøndelags viktigste lokalitet for den rødlista arten.
Svært truet art
– Det er rett og slett ganske sjokkerende at staten har gitt tillatelse til utbygging av industri i uberørt kystnatur hvor det er påvist hele 16 rødlistearter. Vi mener det må tas et oppgjør med måten staten velger å se bort ifra sterke faglige motforestillinger som har kommet frem i saken om utbygging av vindkraft i Innvordfjellet, sier Alette Sandvik i Naturvernforbundet.
Hubroen var en relativt vanlig fugl 50–60 år tilbake i tid. I dag er den så sjelden at bør du ha lokalkunnskap for å kunne få et glimt av vår største ugle. Flatanger har fremdeles en liten bestand av den sjeldne fuglen, men mer enn halvparten av ungene dør i sitt første leveår.
I 2014 gjennomførte Nord Universitet en kartlegging av hubro som viste at området ved Innvordfjellet er veldig viktig for arten.
– En alvorlig sak
Kjetil Aadne Solbakken er generalsekretær i Norsk Ornitologisk Forening. Han synes det er trist at man ikke klarer å ta hensyn til de rødlista artene.
Foto: Kjartan Trana/NRKKjetil Aadne Solbakken er generalsekretær i Norsk Ornitologisk Forening, og sier det er synd at man ikke klarer å ta mer hensyn til en så truet art.
–Det er alvorlig at man ikke klarer å ta hensyn til truede arter i planlegginga. Det er en trist utvikling. En hubro som mister hekkeplassen finner seg ikke automatisk en ny plass. Den fortrenges og vil ikke hekke mer i dette området før den dør. Det vil si at disse hubroene vil forsvinne fra lokaliteten, sier han til NRK.no.
Ifølge Artsdatabanken er den norske bestanden nå vurdert til å være mellom 900 og 1370 individ.
Foreslår å fôre hubroen
Fagrådgiver hos Norsk Ornitologisk Forening, Martin Eggen, sier det med fôring av hubro er et spesielt tiltak.
Foto: Norsk Ornitologisk ForeningIfølge godkjennelsen fra Statsministerens kontor, innrømmer departementet at planen ikke er helt i samsvar med forvaltningsmålene til hubroen, med tanke på naturmangfoldloven.
– Som kompensasjon for dette, så foreslår politikerne en form for støtteforing av hubroen i området. Dette er veldig pussig. Hubroen er jo ikke en fugl man forer på fuglebrettet. Dette går mot forvaltninga vi har av norsk natur, hvor dyrene skal finne sin egen mat å inngå i et økosystem, sier fagrådgiver hos Norsk Ornitologisk Forening, Martin Eggen.
Han får støtte av kollega Solbakken.
– Støtteforing høres meningsløst ut, og er ikke et anbefalt tiltak fra vår side. Det er heller ikke et tiltak som vil sikre hubroens overlevelse i området i det lange løp, sier han.
I 2010 satte Miljødepartementet ned foten og stoppet et større vegprosjekt på Hitra i Trøndelag, nettopp på grunn av et hubropar som hekket i området.
Mener de tar hensyn
Senior kommunikasjonsrådgiver i Olje- og energidepartementet, Ella Ege Bye, skriver følgende i en mail til NRK:
«Det er viktig å understreke at det ikke er registrert hekkeplasser for hubro i selve planområdet. Det er også satt vilkår om forhåndsundersøkelser med henhold til aktive hubrolokaliteter, og satt vilkår om at plangrensen skal trekkes minst en kilometer vekk fra disse».
Videre skriver Bye følgende:
«Støtteforing er rett og slett foring av hubroen ved utlegging av egnet mat i kritiske perioder. Det er blant annet antatt at næringstilgang har betydning for overlevelse av unger. Støtteforing av hubro har vært forsøkt på Hitra, og eventuell foring i Flatanger vil måtte bygge på erfaringer derfra og skje i samråd med miljøvernmyndighetene.»
Den norske bestanden av hubro er nå vurdert til å være mellom 900 og 1370 individ.
Foto: Kjartan Trana/NRK
