Sjefredaktør: – Vi har laga et demokrati hvor politikere må være 100 prosent feilfrie

«Vi har lagd et demokrati hvor politikere må være 100 prosent feilfrie. Har du gjort én feil, på en reiseregning, en gammel mastergrad (...) eller i en forvaltningssak, må du gå».

Det skriver Sivert Rossing, sjefredaktør i Trønder-Avisa, etter at det fredag ble klart at Ingvild Kjerkol må gå av som helse- og omsorgsminister.

Dagen før ble det kjent at masteroppgaven til Kjerkol underkjennes.

Mastergraden ble godkjent i 2021. Da fikk den karakteren A.

– Hvordan er Kjerkols avgang et eksempel på dette?

– Vi har de siste årene ei lang rekke med artikler og avsløringer som handler om hvordan politikere gjør feil. Nå er vi på mastergrader. Det er ikke sånn at hver enkelt av disse tilfellene ikke er interessante å vurdere og i mange tilfeller også alvorlig, sier Rossing i Politisk kvarter mandag morgen.

– Men jeg mener at det ikke automatisk er sånn at om du har gjort en feil i fortida, så må du gå av som statsråd. Kjerkol-saken er blant dem som har flere nyanser enn som står igjen nå. For min del er det ikke åpenbart at hun måtte gå av som statsråd selv om de kom til denne konklusjonen i nemnda.

Klagenemnda fant 43 prosent tekstlikhet i masteroppgaven. De mener også at Kjerkol ikke kan ha vært uvitende.

– Det er ingen sammenheng mellom tekstlikhet og fusk eller plagiat, sier advokat Marianne Klausen til NRK.

Hun understreker at tekstlikheten dreier seg om teksten i hele oppgaven, med alt fra innholdsfortegnelse til litteraturliste.

– Hva skulle Kjerkol ha gjort annerledes?

– Hva er de viktigste nyansene?

– For det første så er oppgaven levert for tre år siden. På det tidspunktet ble det også funnet en del tekstlikheter, men det ble konkludert med at det ikke var problematisk nok til at oppgaven skulle underkjennes, sier Rossing.

Etter tre år er det ikke betydelige nye elementer i tekstlikhetene, ifølge redaktøren.

– Da er spørsmålet: Hva skulle Kjerkol ha gjort annerledes? For tre år siden ga universitetet tommel opp og syntes dette var kjempeålreit – tre år etterpå sier de at dette er veldig problematisk.

– Da blir det krevende for Kjerkol at hun må gå av som statsråd for noe som har skjedd før hun ble det.

Hør Rossing i politisk kvarter:

I kommentaren skriver Rossing også at han personlig mener at Kjerkol kunne blitt sittende, men at statsminister Jonas Gahr Støre kastet henne til ulvene.

«På kort sikt er det lettest å kaste henne. Sånn er de politiske realitetene. Men så herlig det hadde vært om Støre, landets desidert minst folkelige politiker, for en gangs skyld kunne stått fram og sagt «politikere er også bare vanlige mennesker.»

– Burde hun ha blitt sittende, tenker du?

– Det må være sånn i et parlamentarisk system, at statsministeren avgjør om hun har tillit. Og det er umulig for oss utenfor å vite alle detaljer, blant annet hvilken kommunikasjon de har hatt seg mellom. Men jeg mener at vi har laga en politisk debatt i Norge hvor det å jakte på feil på politikere har blitt viktigere, sier Rossing.

Han tror konsekvensene av dette kan bli at politikere ikke tør å gjøre noe som helst.

– Fordi de blir redde for å bli tatt i feil; så kan det også bli sånn at ønsket om å drive politisk utvikling blir satt litt på sidelinja. Politikere kan også bli redde for å stikke seg ut eller mene noe som helst, sier sjefredaktøren og legger til:

– Vi går også glipp av flinke politikere, som blir kastet fordi de har gjort en feil tilbake i tid.

– Kan vente mer bråk fra Trøndelag

«Hadde han ikke Trøndelag Ap mot seg før, får han det i alle fall nå», skriver Rossing og peker på Støre.

– Fra starten av ble han oppfatta som en vidløftig visjonær, som ikke kjenner deres hverdag godt nok. Så kom Giske-saken som store deler av Trøndelag Ap opplevde som urettferdig. Og nå har han avsatt Trøndelag Aps leder.

Tone Sofie Aglen, NRKs politiske kommentator, er delvis enig med Rossing.

– Det er sånn at et storting bestående av avgåtte statsråder som føler seg urettferdig behandla, ikke er en drømmesituasjon. Det er det mest kjente maktgrepet å putte inn representanter for ulike fraksjoner i partiet i regjering eller ledelse, for på den måten å holde ro.

– Jeg synes det påfallende med valgene Støre har gjort – at han bevisst ikke har valgt folk som er del av tydelige maktbaser eller gamle konflikter eller fraksjoner i partiet. På en måte er det riktig som Rossing sier, at vi kan vente mer bråk fra Trøndelag.

Samtidig var det ingen opposisjon mot partiledelsen eller regjeringas politikk på årsmøtet i Trøndelag Ap for en liten måned siden, påpeker hun.

– Med unntak av Trond Giske. Men det er ikke en opposisjon som er forankra i Trøndelag.

Flere har etterlyst at en trønder tar over for Kjerkol. Aglen sier at Trøndelag Ap ikke lenger er den politiske krafta de har vært.

– Det har vært et kjerneområde, som har produsert mange politikere og mye politiske initiativ har kommet her ifra. Men den store veksten er det Trond Giskes Nidaros som skal ha æren for. Det andre er at bortsett fra Kjerkol, er Trøndelag fattig for Ap-profiler både i rikspolitikken og rundt om i kommunene.

– Når de krever at en trønder skal erstattes med en trønder – er det vanskelig å se andre alternativer enn Tore O. Sandvik.