Kjerkols advokat mener universitet ikke har lov til å annullere mastergraden

– Vi har fått satt oss inn i vedtaket. Det som er viktig for mine klienter og meg å løfte frem er at vi har ment at nemnda for studentsaker ikke har rettslig grunnlag for å behandle saken.

Det sier Kjerkols advokat Marianne Klausen til NRK.

I lovverket står det at adgangen til annullering ikke foreldes, altså at den går ut på dato.

Men fullt så enkelt er det ikke, mener Klausen.

– Det må ligge noen begrensninger i adgangen til å annullere.

Klausen mener i korte trekk at minst én av to faktorer må være til stede for å kunne annullere masteroppgaven:

• Universitetet må mene at sensurvedtaket fra 2021 er ugyldig
• Det må ha fremkommet nye og relevante opplysninger i saken

– Universitetet har ikke opplyst at det har tilkommet nye opplysninger som ikke var kjent for sensorene da sensur ble gitt i 2021. De har heller ikke hevdet at beslutningen om å gi dem sensur i 2021 er ugyldig av andre grunner, sier Klausen.

Vil vurdere å klage

Vedtaket fra nemnda for studentsaker ved Nord universitet kan klages på.

På spørsmål om hvorfor Kjerkol ikke klager til Felles klagenemnd, sier Klausen følgende

– Det er til vurdering. Det er tre ukers klagefrist og to studenter som er involvert. Vi skal sammen bruke de nærmeste dagene på å vurdere dette.

Klausen mener en praksis hvor universiteter kan ta opp «gamle» oppgaver til ny vurdering slår tilfeldig ut.

– Det vil da i så fall bety at alle som har levert inn en oppgave og fått den sensurert og godkjent, må gå rundt i uvisshet resten av livet fordi oppgaven deres når som helst kan bli vurdert på nytt.

– Noen vil mene at studentene ikke skulle hatt denne mastergraden i utgangspunktet. Hvorfor er det et problem at man vil rette opp i ettertid når nå man mener at oppgaven burde annulleres?

– Det er en egen bestemmelse i forvaltningsloven som skal sikre borgerne mot tilfeldigheter. Den bestemmelsen gir bare mulighet til å endre til ugunst for borgere dersom visse vilkår er oppfylt. Vi mener at vilkårene ikke er oppfylt i denne saken. De (nemnden) har bare endret mening.

– Hva tenker du om en tidsbegrensning for hvor langt tilbake man kan gå, en slags foreldelse?

– Når man ser konsekvensen av å annullere en masteroppgave, mener jeg at dette spørsmålet burde utredes nærmere, sier Klausen.

Etterlyser tydeligere grense

– I teorien er det ingen tidsmessig begrensning for når en masteroppgave eller liknende kan vurderes for fusk.

Det sier advokat Svein Wennevik i Osloadvokatene.

I teorien kan masteroppgaver fra tidenes morgen vurderes på nytt når som helst.

Det fikk også regjeringskollega Sandra Borch (Sp) kjenne på tidligere i vinter.

Da var det Borchs masteroppgave i rettsvitenskap fra UiT Norges arktiske universitet i 2014 som fikk søkelyset på seg.

UiT annullerte senere besvarelsen, men ikke før Borch gikk av som statsråd for forskning og høyere utdanning på grunn av besvarelsen avgitt ti år tidligere.

– Dette syns jeg er spesielt. Det burde vært et foreldelsesløp for annullering, samt en klarere regulering for når utestenging foreldes, sier Wennevik i Osloadvokatene.

Han har selv representert flere studenter i klagesaker, og mener det burde være en grense for hvor lenge i ettertid man kan vurdere en oppgave på nytt.

En konsekvens av en eventuell annullering på grunn av uriktig kildebruk vil normalt være at vitnemålet «tilbakekalles», sier advokaten.

– Annullering som reaksjon vil oppleves som en følbar «straff» for en student som har innrettet seg etter sin sensurerte akademiske prestasjon.

Mildere «straff» for forfalskning

Derfor drar han en parallell til straffeloven, hvor lovbrudd foreldes etter en viss tid.

– Hadde en student forfalsket vitnemålet ville straffansvaret for dette vært foreldet etter 5 år.

Men for studenter som har levert eksamen eller masteroppgave, finnes ingen slik grense.

– Dette er et paradoks. På et tidspunkt må studenten kunne innrette seg etter eksamensutfallet man har fått.

Wennevik forklarer at selv om et studiested mener det er grunnlag for å annullere en oppgave, betyr det ikke alltid at det blir det praktiske utfallet.

– Det fremgår av forarbeidene at tiden som er gått, feilens karakter og omfang kan tilsi at en masteroppgave ikke skal annulleres selv om det foreligger en slik mulighet.

Rett og rimelig

– Hvis du har jukset, og ikke skulle hatt graden, så har man fått en grad man ikke skulle ha. Du har ikke noe krav på graden dersom ingen oppdager det på lang tid.

Det sier jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen.

Han drar en parallell til doping i idretten.

– La oss si at du vinner OL-gull. Så blir dopingprøvene dine frosset ned og 20–30 år senere kommer nye analysemetoder. Så kommer det frem at du var dopet da du tok gull. Burde da gullet tas fra deg? Jeg mener ja. Jukser man, får man tåle det.

Marthinussen mener en utdannelse er å regne som en autorisasjon til å utføre en jobb. Dersom denne er gitt på feilaktig grunnlag, bør offentligheten få vite om det.

– Da har du ikke vist deg kvalifisert for den jobben du skal ha. Så kan man si at det kanskje ikke er så farlig i alle yrker. Men du vil jo ikke ha han legen som har spesialisert seg på knær, og som opererer.

Men at tiden fra en prestasjon eller en oppgave blir levert, til den skal bedømmes på nytt, bør vektlegges, mener Marthinussen.

– I Sandra Borch-saken så vi at Universitetet i Tromsø ga henne en mildere reaksjon siden saken var gammel. Jeg tenker det er fornuftig å vurdere om en sak er veldig gammel når man skal ilegge sanksjon.

Kan få store konsekvenser

Også strafferettsadvokat Mikkel Toft Gimse i Advokatfirmaet Hjort mener problemstillingen er interessant.

Gimse sier vitnemål eller besvarelser som i ettertid blir kjent ugyldige kan få store konsekvenser for enkelte yrkesgrupper.

– Hvis Sandra Borch hadde blitt politiadvokat eller dommer, ville alle sakene hun hadde vært i blitt potensielt ugyldige.

Han fortsetter:

– Og for meg, som har jobbet som advokatfullmektig og fått advokatbevilling, vil det ha stor betydning. Hvis min eksamen er ugyldig, må jeg starte utdanningen helt på nytt.

Men for svært mange vil en annullering av en eksamen ha lite å si i praksis.

– For noen som har en grad i ledelse eller en jurist som aldri har brukt graden, så har det ikke så mye å si.

I likhet med Wennevik heller han mot at også mastergrader bør ha en «foreldelsesfrist».

– Jeg tror man må kunne innrette seg etter resultatet og gå videre på ett eller annet tidspunkt. På samme måte som i strafferetten bør man ha en eller annen tidsgrense for når gamle synder ikke skal kunne komme å hjemsøke deg.

Likevel bør det være en viss form for gradering på reaksjonene man kan idømmes.

– Hvis det er snakk om at jeg skrev av litt for mye fra en sidemann på én prøve, så burde det ikke gjøre at jeg etter 10–15 år som jurist må rykke helt tilbake til start.

Departementet: Må vurdere tiden som er gått

– Adgangen til å annullere eksamen foreldes ikke. Institusjonene kan dermed annullere en eksamen etter at en student er ferdig med utdanningen dersom vilkårene for annullering er oppfylt.

Det opplyser Kunnskapsdepartementet til NRK.

Men hver enkelt institusjon må vurdere om annullering av eksamen i ettertid er forholdsmessig, skriver.

– I denne vurderingen vil tiden som har gått, være et relevant moment. I tidligere forarbeider til universitets- og høyskoleloven står det følgende:

«Selv om det er påvist forhold som medfører at sensurvedtak i utgangspunktet ville måtte anses som ugyldig, vil den tid som er gått sammenholdt med forholdets art og omfang, kunne tilsi at vedtaket blir stående».

– Departementet har ikke vurdert særskilt om det skal innføres en grense for hvor lang tid etter en eksamen den kan annulleres. Universitets- og høyskolelovutvalget foreslo heller ikke dette.