I flere år har det vært en svært opphetet debatt i det medisinske fagmiljøet om det er mulig å bevise at spedbarn har vært filleristet eller ikke, bare ved å se på hodeskadene til barna.
10. juni ble en medisinsk forskningsrapport publisert av norske og svenske forskere. De hadde gått igjennom 17 såkalte filleristingsdommer i Norge i perioden 2004–2015.
Pekte på systematisk feildiagnostisering
Forskerne bak rapporten konkluderte med at flere foreldre kan ha blitt uskyldig dømt for barnemishandling, på grunn av systematisk feildiagnostisering av barna.
Rapporten ble sterkt kritisert av landets fremste rettsmedisinere. Nå har Riksadvokaten gjennomgått rapporten nøye.
Gjenåpner ikke sakene
Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud har i sommer hatt flere møter med de ulike partene i fagmiljøet, forfatterne av den medisinske forskningsrapporten og Kripos.
Han har konkludert med at forskningsrapporten ikke gir grunnlag for å gjenåpne sakene:
«I den medisinske artikkelen er det redegjort for skader som barna hadde, men så vidt riksadvokaten kan bedømme er ikke samtlige skader og blåmerker oppgitt for alle barna. Ved den strafferettslige vurderingen som påtalemyndigheten og domstolene må foreta i disse sakene er det imidlertid nødvendig å ta i betraktning det samlede skadebildet/sykdomstegn og opplysningene i saken ellers.»
Samtidig har han sendt et brev til alle statsadvokatene og politimestrene i landet hvor han understreker at Kripos skal involveres tidlig i alle alvorlige saker om mulig vold mot små barn.
Riksadvokaten gir tydelig beskjed om at politiet må etterforske bredt og ekstra grundig i slike saker:
«Alle hypoteser om at skadene har sin årsak i vold må belyses grundig i etterforskingen, og suppleres på etterforskingsstadiet med alternative hypoteser som bygger på andre årsaksforhold.»
For å kunne si at et barn er blitt filleristet, har ekspertene særlig sett etter tre hodeskader. Dette kalles triaden.
De samme sakkyndige går igjen
Riksadvokaten understreker at påtalemyndigheten bør prøve å unngå at de samme sakkyndige oppnevnes i denne type saker – selv om fagmiljøet er relativt lite.
Dessuten skriver riksadvokat Maurud at de sakkyndige skal være åpne om eventuell faglig uenighet, for å kunne belyse sakene best mulig:
«Det kan imidlertid være grunn til å minne om at de sakkyndige skal redegjøre for eventuell faglig uenighet, som med fordel kan fremgå av mandatet.»
Henleggelser i Norge og utlandet
26. august henla Riksadvokaten en sak mot et foreldrepar fra Ringerike som var siktet for å ha filleristet deres fire måneder gamle datter så alvorlig at hun døde.
Dømte foreldre har blitt frikjent i flere land, eksperter har gjort helomvendinger og leger har blitt utstøtt.
Striden om filleristing-diagnosen er svært polarisert internasjonalt.
