Hopp til innhold

Hun har over 30 millioner følgere i sosiale medier – men er ikke ekte

Populariteten til virtuelle påvirkere har eksplodert de siste årene. Brasilianske Lu do Magalu er størst av dem alle.

Collage av bilder fra Lu do Magalu sin Instagram: @magazineluiza

POPULÆR PÅVIRKER: Lu do Magalu tar oss med i både digital hverdag og fest.

Foto: COLLAGE AV SKJERMDUMPER FRA INSTAGRAM, @MAGAZINELUIZA / 08.08.22 KL. 18.58

Hun samarbeider med store merkevarer som Adidas, Red Bull, McDonald's og Maybelline. Hun deler tanker rundt viktige politiske saker. Hun har medvirket i «Skal vi danse», og til og med vært på forsiden av Vogue Brasil.

Med over 30 millioner følgere i sosiale medier er Lu do Magalu en svært populær påvirker.

Men Lu er ikke en ekte person. Hun eksisterer kun i den digitale sfæren og er en såkalt virtuell påvirker.

Hun er skapt av varehuset Magazine Luiza – eller Magalu, om du vil. Som hos mange påvirkere av kjøtt og blod, er hennes viktigste oppgave å nettopp påvirke folks holdninger og handlinger – og ikke minst kjøpsvaner.

Skjermdump fra Lu do Magalu sin Instagram-profil.

Lu do Magalu er alltid godt antrukket, og hun gjør det lett for følgerne hennes å finne klærne i appen til varehuset Magalu.

Foto: Skjermdump fra Instagram, @magazineluiza / 08.08.22, kl. 19.00

Dette gjør hun ved å figurere som en ekte person i sosiale medier. Hun går på dates, hun drar på ferie, hun trener, hun prøver seg på virale danser, hun vasker huset, hun har det gøy på byen, og hun chiller på sofaen.

– Dette er klokt skapt, sier professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO), Gunn Enli.

Hun har latt seg fascinere av hvordan skillet mellom hva som er ekte og hva som er falskt begynner å viskes ut med denne trenden som har eksplodert de siste årene.

For ifølge nettstedet Virtual Humans har man gått fra ni virtuelle påvirkere i 2015, til 125 i 2020, til over 200 i år. Mange av disse kan skilte med både hundretusener og millioner av følgere – og Lu er størst av dem alle.

Den digitale påvirkeren Lu do Magalu på forsida til Vogue Brasil.

Lu do Magalu var den første virtuelle påvirkeren som noensinne prydet forsiden til et moteblad.

Foto: Faksimile / Vogue Brasil

Les også: Behov for en digital detox? Bare én liten time daglig kan ha mye å si

Nøkkelen til bransjen

Mens de virtuelle påvirkerne riktignok har til gode å bli husvarme i Norge, så har de markert seg spesielt i Asia og på det amerikanske kontinentet.

Her omfavnes de av alt fra mobilprodusenter, til musikere, til motehus.

En av de første som fikk en stor følgerskare var den 19 år gamle amerikanske modellen og artisten Lil Miquela.

Hun så dagens lys i 2016 og har siden den gang havnet på Time Magazine sin liste over de 25 mest innflytelsesrike personene på internett.

Bilde av den virtuelle påvirkeren Lil Miquela som tar selfie.

Lil Miquela er som 19-åringer flest; glad i selfier. På sin Instagram-side tar hun med seg sine følgere gjennom både høyde- og bunnpunkter i sin hverdag.

Foto: Skjermdump fra Instagram, @lilmiquela / 08.08.22, kl. 19.04

Ifølge UiO-professor Gunn Enli ligger mye av suksessen i at de virtuelle påvirkerne er tillagt menneskelige egenskaper. De har en bakgrunn, de har ambisjoner, og de driver med relativt vanlige ting.

Og selv om de som digitale skapninger kunne ha vært perfekte, er de likevel laget med feil og mangler – akkurat som oss mennesker – for at de skal oppfattes som autentiske.

– Man kan sammenligne dem med karakterer i TV-serier. De er ikke ekte, de heller, men vi liker dem og kan identifisere oss med dem. Og hva vi identifiserer oss med, er hele nøkkelen til påvirkerbransjen, sier Enli.

Les også: Spam-boter tar av på Insta

Forespørsler fra spambots
Forespørsler fra spambots

Mindre styr

Det skal sies at populariteten hos de virtuelle påvirkerne falt litt fra 2020 til 2021, men de som har peiling er overbevist om at de digitale skapningene er her for å bli.

Professor Enli forklarer at de byr på en rekke fordeler for produsentene.

– Produsentene slipper å forholde seg til faktiske folk, og da blir det mindre styr. For eksempel vil ikke en virtuell påvirker drikke Coca-Cola på byen, om de er betalt for å reklamere for Pepsi, sier hun.

– I tillegg kan de være på flere steder samtidig, uten å reise. De kan jobbe for flere firmaer samtidig. De trenger ikke å ta så mange bilder for å få ett godt. Også trenger man ikke forholde seg til for eksempel regler rundt manipulering av bilder, for her er jo alt manipulert i utgangspunktet.

Bilde fra Instagram-profilen til den digitale supermodellen Shudu.

Shudu regnes som verdens første digitale supermodell, og har blant annet blitt brukt av prestisjetunge Balmain. Selv om bildene av Shudu er manipulert, så trenger de ikke å merkes.

Foto: Skjermdump fra Instagram, @shudu.gram / 08.08.22, kl. 19.08

Enli medgir at det så klart er aspekter som går tapt i overgangen fra det virkelige til det virtuelle. Eksempelvis er ikke dialog med en robot sammenlignbar med den relasjonen man kan ha til et ekte menneske.

Professoren tror derfor ikke det er noen overhengende fare for at de menneskelige påvirkerne kommer til å bli utkonkurrert, men hun tror de blir nødt til å leve side om side med de ikke-menneskelige i fremtiden.

– Denne bransjen har overtatt mye av den tradisjonelle reklamen og det tradisjonelle kjendiseriet, og dette er dens naturlige videre utvikling mot det digitale.

Bilde fra Instagram-profilen til Barbie.

Barbie kan vel sies å ha vært den aller første ikke-menneskelige påvirkeren. Og den velkjente figuren har så klart fulgt med i tiden, og med Instagram-konto og YouTube-kanal er hun nå også som virtuell påvirker å regne. Faktisk er hun tredje størst i verden, etter Lu do Magalu og Lil Miquela.

Foto: Skjermdump fra Instagram, @barbie / 08.08.22, kl. 19.10

Les også: Forskere mener Twitter avslører faste mønster i humøret vårt