Hopp til innhold

Depresjon og angst blant unge i Norge har doblet seg de siste ti årene

Forskere peker på tre årsaker til at utviklingen går feil veg.

Deprimert kvinne ligger i senga.

MANGE SLITER: All statistikk og all forskning viser at det drar i feil retning hos de unge når man snakker om mental helse.

Foto: Colourbox

Via HUNT-undersøkelsen har mer enn 150.000 unge kvinner og menn i Norge svart på spørsmål om mental helse.

Dette ble gjort fra 1995 og fram til 2019. Tallene viser at unge mennesker som sliter med sin mentale helse, har doblet seg i løpet av ti år.

Resultatene viser også at det er jentene som sliter mest. 44 prosent av tenåringsjenter i Norge sier de er stressa og har tunge tanker.

Og stadig fler roper varsko.

– Vi ser en betydelig økning i symptomer av angst og depresjon. Spesielt hos jenter og unge damer. En mye sterkere negativ utvikling der enn man finner blant guttene, sier Steinar Krokstad til NRK.

Han er professor i sosialmedisin ved NTNU, og har ledet den nye studien.

Krokstad sier de ser at den negative betydningen av sosiale medier har en effekt. 2010 er nemlig et helt tydelig knekkpunkt i feil retning.

Et vendepunkt for den psykiske helsen

I 2010 lanserer Apple sitt aller første nettbrett. Dette er også året Instagram blir etablert. Året etter ser Snapchat dagens lys.

Og siden den gang har ikke verden sett seg tilbake.

I tiden fra 2010 og fram til i dag har antall timer som unge bruker stillesittende foran en skjerm, økt dramatisk.

– På denne tiden snur den positive helseutviklingen blant unge, og begynner å bli negativ. Vi har rett og slett byttet ut aktiviteter som fremmet god helse med aktiviteter som svekker den, sier Krokstad.

Han mener bedre regulering og strengere regler er vegen å gå.

App-ikoner

I 2010 så Instagram dagens lys. Snapchat kom året etter. Siden den gang har den psykiske helsen til unge i verden blitt dårligere, viser forskning.

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

– Vet det ikke er bra for meg

Maren Holum, Emma Kristensen og Rebekka Viken Moe går alle på videregående skole. De sier telefonen er i bruk mellom to til sju timer hver dag. Og da er det TikTok og Snapchat som blir hyppigst brukt.

– Jeg vet jo at det ikke er spesielt bra for meg, men jeg gjør det likevel, sier Kristensen.

Hun mener først og fremst at sosiale medier kan få folk til å føle seg utafor.

– Man følger jo med på alt som skjer, og dersom du er den som ikke får bli med, så sitter du alene. Dette kan sikkert bidra til angst og depresjon.

De unge jentene tror strengere regler hadde utgjort en forskjell.

– I noen tilfeller hadde det vært bra. De voksne bør ta grep og følge opp aldersgrensene. Da kan man kanskje bedre regulere at unge folk ikke blir utsatt for alt som skjer på sosiale medier.

Jenter ved videregående skole i Steinkjer.

Maren Holum, Emma Kristensen og Rebekka Viken Moe går alle på Steinkjer videregående skole. De innrømmer at mange timer i løpet av dagen tilbringes på Snapchat og TikTok.

Foto: Julie Haugen Egge / NRK

Tiltakene må komme før folk blir syke

Ifølge NTNU-professoren er det økonomisk vekst som har vært den dominerende ideologien i vestlige samfunn de siste ti årene.

Steinar Krokstad, professor i sosialmedisin ved NTNU.

HUNT-forsker Steinar Krokstad er bekymret for framtiden til dagens ungdom. Han mener forebygging er vegen å gå.

Foto: Julie Haugen Egge / NRK

Krokstad mener denne politikken har ført til at internasjonale teknologiselskaper har fått enorm makt. Noe som igjen påvirker mental helse.

– I sterk grad preger disse selskapene de unges liv. Det er rett og slett milliardærer, økonomer og teknologer som styrer folks atferd flere timer i løpet av en dag. På grunn av manglende lovverk har selskapene fått lov til å regulere seg selv.

Han tror forebygging er vegen å gå.

– Det er mye fokus på helsehjelp. Og det er klart at når man lager et liv for unge som ikke er bra, så må vi hjelpe dem med det. Men det virker som det er dårlig forståelse for helsefremming og forebygging. Det må komme tiltak før folk blir syke.

Les også Kent (38) smiler av hatmeldingene i innboksen

TikTok-profil Kent Sørensen.

Helseministeren sier det haster

I en e-post til NRK skriver helseminister Ingvild Kjerkol at hun synes tallene i den nye NTNU-studien er urovekkende høye.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Ingvild Kjerkol sier det er viktig at alle vet hvordan de best kan styrke og ivareta sin egen psykiske helse og livskvalitet. Det skal kampanjen ABC sørge for.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

Altfor mange ungdommer sliter med psykiske helseproblemer, og det haster med å bygge ut hjelpetilbudet. Psykisk helse er et av de viktigste områdene jeg jobber med.

Hva er den største utfordringen for å få dette på riktig veg?

Pandemien har synliggjort flere svakheter ved tjenestene. Lavterskeltilbudet for barn og unge innen psykisk helse må styrkes. Det er også forskjeller i tilgang til behandling og oppfølging i ulike deler av landet. Å gi god hjelp på riktig nivå til alle som trenger det, er den største utfordringen.

Handler ikke bare om sosiale medier

I tillegg til sosiale medier, peker forskerne også på to andre faktorer som har bidratt til den negative utviklingen.

Det ene er at unge oppgir at de er bekymret for fremtiden. I tillegg føler flere på et press om å prestere.

Unge i dag bærer med seg mye usikkerhet. Det gjelder jobb og økonomi. De vokser opp i en tid hvor vi frem til nå har hatt klokkertro på økonomisk vekst. Nå ser vi at både mennesker og naturen vår sliter på grunn av dette, sier Krokstad.

Han mener vi må skrive en ny historie om fremtiden som ungdom kan ha tro på.

Les også Kent (38) smiler av hatmeldingene i innboksen

TikTok-profil Kent Sørensen.