Mener oljebransjen bør være med og betale for havvind

Det får politikere i Trøndelag til å stille spørsmål.

De mener en slik elektrifisering bør skje i sammenheng med utbygging av havvind.

At oljebransjen selv bør være med og bidra til at det blir en elektrifisering av sokkelen med vindkraft til havs.

Slik at det ikke blir for lite kraft til folk på land, og at strømprisen ikke blir for høy.

– Oljebransjen mangler ikke ingeniører, skaperkraft og kapital. Når de skal nå klimamålene bør de gjøre det på egen kjøl, sier Tommy Reinås (MDG) i Fylkesutvalget i Trøndelag.

12. juni gikk høringsfristen ut for å komme med innspill til hvordan havvindsatsingen skal utredes.

Trøndelag fylkeskommune er blant dem som har uttalt seg.

Utenfor Midt-Norge er det både gode vindforhold og et dypt hav, noe som kan gjøre landsdelen godt egnet for utbygging av turbiner til sjøs.

Har fått over hundre innspill

Regjeringen ønsker å legge til rette for utbygging av 30 GW havvind.

Det vil tilsvare nesten en dobling av norsk kraftproduksjon.

De åpner for å se på tjue nye områder langs kysten for om de kan være egnet for vindkraft.

Nå er jobben i gang med å finne ut hvor turbinene kan stå uten å gjøre for stor skade for omgivelsene rundt.

Bare i områdene utenfor Midt-Norge er det potensial til å forsyne 520.000 husstander med strøm årlig, viser skissene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Det er kommet inn over hundre innspill til forslaget.

Regjeringen viser til at de har satt seg høye mål for arbeidet med sameksistens og bærekraft.

– Derfor er det utrolig positivt å kunne notere mange gode tilbakemeldinger både på den grundige jobben direktoratsgruppen har gjort.

Det sier statssekretær i Olje- og energidepartementet, Andreas Bjelland Eriksen (Ap), til NRK.

Burde startet for ti år siden

Offshore Norge er organisasjon for selskaper innen oljebransjen.

De mener det er et dilemma at naboland kan lyse ut arealer og sette i gang utbygging langt raskere enn hva det legges opp til i Norge.

De frykter blant annet at EU og Storbritannia rekker å bygge opp leverandørkjeder og får posisjonert seg før industrien kommer ut av startgropa her til lands.

Også direktør ved Stiftelsen Nansen senter for miljø og fjernmåling, Tore Furevik, er rastløs.

– Dette arbeidet burde startet for ti år siden. Det vil kreve grundige konsekvensutredninger, og vi har lite tid. Vi har altfor lenge gått og ventet på at havvind skulle bli lønnsomt, sier Furevik.

Dybden utenfor kysten av Norge gjør at det meste av turbinene må flyte. Derfor må det bygges på en litt annen måte enn hva som blir gjort i andre deler av Europa.

Dette byr på utfordringer.

Furevik har tidligere påpekt at oljeindustrien har veldig stor kunnskap om offshore installasjoner. Han mener denne kunnskapen burde vært bedre utnyttet.

– Vi kunne vært verdensledende på flytende havvind. Nå er Kina allerede langt fremme på dette, og andre land følger etter. Men det er veldig bra at Norge er i gang. Det er et globalt tekno-kappløp, og toget går veldig fort nå, sier Furevik.

To områder utenfor Midt-Norge

De 20 foreslåtte områdene er fordelt langs hele kysten – fra Finnmark i nord og helt til sørspissen av Norge.

To ligger utenfor Midt-Norge og har fått navnene «Nordvest B» og «Nordvest C».

Å ha tilgang til kraftig nett på land vil være viktig når en skal føre strøm inn fra turbinene i havet.

Statnett er i gang med å planlegge en omfattende utbygging av nettet i Midt-Norge.

NVE foreslår Fræna i Møre og Romsdal som tilkoblingspunkt til havvindanleggene her.

Kan kombinere havvind og olje

Tett inntil de foreslåtte områdene i Midt-Norge står plattformene Draugen og Njord.

Oljeselskapet Okea ønsker i samarbeid med blant annet Equinor å ta strøm fra land ut til plattformene.

De vil koble seg på nettet på Fosen i Trøndelag, og har behov for rundt 80 megawatt kapasitet.

Aker Solutions har inngått en intensjonsavtale med Okea om det praktiske arbeidet med elektrifiseringen.

– Vi er kommet godt i gang med prosessen med å elektrifisere Draugen og Njord og forventer oppstart i første kvartal 2027. Samlet vil denne elektrifiseringen redusere de årlige norske utslippene med hele 330 000 tonn CO₂.

Det sier Anca Jalba i kommunikasjonsavdelingen til Okea.

Saken ligger til endelig behandling hos Olje- og energidepartementet.

Regjeringa er usikker på vinninga ved å elektrifisere sokkelen

Fylkesutvalget i Trøndelag nevner ikke Draugen og Njord spesifikt.

Men skriver i sin høring at «selskapene som opererer på norsk sokkel må ta sin del av ansvaret for å sikre nok elektrisk kraft for å nå klimamålene ved å bidra til kostnadene for utvikling og utbygging av havvind.»

De mener at det bør derfor utredes videre om flere havvindanlegg bør plasseres i relativ nærhet til oljeinstallasjonene.

Olje- og energidepartementet viser til at NVE sammen med Oljedirektoratet har vurdert muligheten for sameksistens i de utvalgte områdene.

De mener tidlig involvering av bransjen vil være viktig.

Skal se på både hval og skytefelt

Dyreliv, skipstrafikk, oppdrettsbransjen, forsvaret sine interesser og fiskerinæringa er noe av det som nå skal vurderes opp mot hvor havturbinene kan plasseres.

Utenfor Midt-Norge er det mye sjøfugl, mange ulike arter hval, korallrev og områder for gyting av fisk.

Også den sjeldne haiarten brugde holder til her.

NVE sier i sin rapport at det er ukjent hvilke virkninger vindkraftverk til havs vil ha for sildevandring og haiforekomster.

Nordvest B grenser i øst til Forsvarets skytefelt Halten I. Men direktoratet mener at med god dialog vil det være mulig å tilpasse Forsvarets interesser med en havvindutbygging.

I Nordvest B og C er det også skipstrafikk. Her ser NVE for seg at det kan lages egne korridorer for båttrafikken.

Hvilke av områdene som vil bli åpnet og utviklet vil avhenge av den strategiske konsekvensutredningen. Det er for tidlig å si mer om Nordvest B og C før den er gjennomført, opplyser departementet.