Etterlyser mer informasjon om Norges største hai, brugde

Hopp til innhold

Å oppleve brugde er som å finne «nåla i haistakken».

Slik betegner Havforskningsinstituttet jobben med å lære mer om Norges største hai, brugde.

– Det er en veldig stor fisk, og det er merkelig at den ikke observeres oftere, sier haiforsker Claudia Junge.

I fjor ble den sett 60 ganger i Norge.

Det er betraktelig færre observasjoner enn året før, da Havforskningsinstituttet fikk 149 henvendelser.

– Dette er en bruskfiskart vi vet ekstremt lite om. Vi skulle gjerne visst mye mer, sier Junge.

Fant 1,7 meter langt foster

Brugde, eller «basking shark», er ikke farlig for folk.

Den svømmer ofte rundt med åpen munn for å filtrere plankton gjennom gapet sitt, og den lever av dyreplankton.

Haien er på rødlista, og er verdens nest største fisk etter hvalhaien.

Ifølge Havforskningsinstituttet kan brugde bli opp mot elleve meter lang.

I de fleste farvann er den fredet.

– Det er lite kunnskap om brugde verden rundt, sier Junge.

Blant annet vet vi lite om reproduksjonen til fisken.

Men for noen år siden surret en voksen brugde seg inn i et garn i Storbritannia.

Dette dyret ga verdifull innsikt.

– Det er sjelden man får hele individer i garn. Det viste seg at dette var en hunnfisk som hadde et nesten fødeklart foster i magen. Bare fosteret i seg selv var 1,7 meter langt, sier Junge.

Kan svømme med britisk hai

I 2019 startet Havforskningsinstituttet et eget kartleggingsprosjekt for brugde sammen med forskere i Storbritannia.

Havforskerne ønsker å finne ut mer om blant annet haiens vandringsmønster.

Flesteparten av brugdene i Norge er sett fra Trøndelag og nordover.

– Viktige områder er Lofoten, Vesterålen, og Hitra og Frøya i Trøndelag og utenfor Smøla i Møre og Romsdal, sier Junge.

Hun forteller også om en del observasjoner rundt oljeplattformer utenfor Midt-Norge.

Brugde er mer vanlig i Storbritannia enn her til lands.

– Isle of Man er en typisk «hot spot», sier Junge.

Forskerne ønsker å finne ut om brugdene i Norge er i samme populasjon som de i Storbritannia.

– Hvis noen kommer over brugde er vi veldig interesserte i vevsprøver slik at vi kan gjøre en genetisk kartlegging. Vi ønsker blant annet finne ut om det er en stor, felles populasjon i Nord-Øst-Atlanteren, sier Junge.

I fjor ble den sett i Oslofjorden og i Lofoten – nå kommer den digre haien tilbake

Brukt som lampeolje

En av grunnene til at brugde er utrydningstruet er at den har vært brukt som kilde til fett og olje.

Særlig levra til haien er veldig fet. Ifølge Wikipedia kan den alene utgjøre 25 prosent av totalvekta til dyret.

Globalt har det vært et overfiske.

– Oljen i levra var tidligere brukt som lampeolje, blant annet, sier Junge.

Dag Håvard Askim driver med fiske i Trondheimsfjorden.

Han er kjent med at det var brugde i området tidligere.

– Jeg husker godt at mormora mi fortalte at det var brugde i fjorden her – og også makrellstørje, sier Askim.

Hun var fra Frengen i Indre Fosen og brugdene trakk blant annet inn i Stjørnfjorden.

– Jeg har ikke sett brugde selv, men det er jo fortalt mange historier fra fiskere tidligere om at de har sett den, og om fangst av brugde, sier Askim.

– Hva tenker du om at den er utrydningstruet?

– Det syns jeg er synd. Det er trasig med alt som er utrydningstruet. Det er en grunn til det, og jeg håper forskerne finner ut av det. Dette handler om hvordan vi forvalter naturen, sier Askim.

Han viser til at brugdene er en art hvor det er få og store dyr. Da teller hvert individ mye.

Askim mener det er viktig ikke å endre på noe som har store konsekvenser for brugdene. For eksempel tilgangen til dyreplankton.

Svømmer ikke opp og ned

Havforskningsinstituttet syns det er vanskelig å vite hvorfor det er observert langt færre observasjoner av brugde i fjor enn året før.

Kanskje kan det ha med korona å gjøre, og at folk hadde mer norgesferie i naturen i 2021.

– Det er stort sett om sommeren, ofte i juli, vi får flest observasjoner. Det kan også handle om at samme dyr er observert flere ganger, sier Junge.

Flesteparten av observasjonene dette året ble gjort i Lofoten.

Observasjoner av brugde er meldt inn til Havforskningsinstituttet sin dataportal «dugnad for havet».

Mens niser og spekkhoggere beveger seg i vannoverflata opp og ned, står brugda mer i ro og glir framover.

Brugda er tydeligst når vannet er rolig og blankt.

– Sjøpattedyr vil bevege seg opp og ned for å puste. Haien er mer kontinuerlig i bevegelsene. En kan ofte se både ryggfinne og halefinne stikke opp, sier Junge.