Hopp til innhold

Mener ny lovtolkning beviser at de fleste vindkraftverk er ulovlig oppført

Vindkraftmotstandere har fått rett i at flere vindkraftanlegg er bygget uten nødvendige tillatelser. Kommunaldepartementet sier det likevel er uten betydning.

Vindkraftanlegg Nessadalen, Frøya

MÅ SØKE: Flere vindkraftanlegg er bygget uten å ha de riktige godkjenninger på plass på forhånd.

Foto: Linda Bjørgan / NRK

I brevet fikk Motvind Norge bekreftet sin mistanke om at lovverket rundt vindkraftutbygging har blitt tolket feil.

Dermed mener de også at de fleste vindkraftverkene er bygd uten nødvendige tillatelser, og derfor ulovlig satt opp.

– Det er en stor lettelse først og fremst, men det er også bittert, sier rådgiver i Motvind Norge, Eivind Mauland, om departementets presisering av lovverket.

Må forholde seg til byggeloven

Motvind Norge har lenge ønsket en avklaring av en bestemt del av loven.

Bakgrunnen er følgende:

Dersom du vil sette opp et vindkraftanlegg og har konsesjon, behøver du ikke å søke om å oppføre et produksjonsanlegg etter plan- og bygningsloven. Her har du fritak fra søknadsplikten.

Det har vært uklart om dette søknadsfritaket også gjelder fradelingen eller opprettelsen av festetomten, altså tomten som leies fra grunneier.

Svaret fra departementet er tydelig: En utbygger må faktisk søke om dette.

Dermed er det ikke tilstrekkelig å ha fått konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Vindkraftutbyggere må også forholde seg til deler av plan- og bygningsloven.

Les også: Flere oljefelt ønsker å ta strøm fra land – søknadene påvirkes ikke av satsinga på havvind

Draugenfeltet Haltenbanken
Draugenfeltet Haltenbanken

Mener det kan påvirke utbygginger

Motvind Norge har i flere utbyggingssaker påpekt av loven er brutt, og har anmeldt flere utbyggere som følge av dette. Men sakene har blitt henlagt.

– Godt betalte utbyggeradvokater, samt kommuner, statsforvaltere og NVE, har avvist at det kreves søknad. Vi er glade for at vi til slutt har fått medhold, sier Mauland.

Eivind Mauland, Motvind Norge

Eivind Mauland, rådgiver i Motvind Norge, er både lettet og bitter over lovavklaringen.

Foto: Privat

Han legger til at den nye lovavklaringen kan få konsekvenser for flere pågående utbygginger. Han trekker frem et planlagt vindkraftanlegg i Lillesand og i Våler.

I begge tilfellene har Motvind Norge sendt brev til statsforvaltere, for å gjøre de klar over at utbyggere faktisk må forholde seg til plan- og bygningsloven, i tillegg til energiloven.

– Vi vil være vaktbikkja som sørger for at forvaltningen gjør det de skal for videre oppfølging, sier Mauland.

Kan søke om ettergodkjenning

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) stiller ikke til intervju, men sender et skriftlig svar på NRKs spørsmål.

Departementet er ikke kjent med om dette har vært en utbredt misforståelse i tidligere utbyggingssaker. De påpeker også at eiendomsendring og oppføring av vindkraftanlegg er to forskjellige tiltak.

– Dersom det er gitt konsesjon etter energiloven, er selve oppføringen av vindkraftanlegget unntatt fra kommunal byggesaksbehandling. Dette betyr at man ikke trenger å søke om byggetillatelse for oppføringen etter plan- og bygningsloven.

Svaret kommer fra Ingvild Sahl, seniorrådgiver i kommunikasjonsenheten til departementet.

Vindturbiner Frøya
Foto: Linda Bjørgan / NRK

Om man derimot vil opprette ny grunneiendom, eller etablere festetomt i tilknytning til vindkraftanlegg, må man søke om tillatelse. Det må man gjøre uavhengig av om det er gitt konsesjon til oppføring etter energiloven.

Ved utbygginger der det ikke er søkt etter disse reglene, kan man få ettergodkjenning. Men hovedregelen er at det skal være søkt om og godkjent i forkant.

– Når departementet har presisert at endring av eiendom i konsesjonsområder for vindkraft skal byggesaksbehandles, er dette altså uten betydning for lovligheten til vindkraftverk i Norge.

Utbygger: – Nyttig presisering

En av de fremste motstanderne av vindkraftanlegget på Haramsøya på Sunnmøre er Birgit Oline Kjerstad.

Hun tok saken til retten, men tapte mot staten.

I dag er hun stortingsrepresentant for SV og er glad for presiseringen av regelverket.

– Dette viser hvorfor det må ryddes opp i NVE sin lovpraksis. Arealspørsmålene for vindkraftkonsesjoner må tilbake til å bli behandlet etter plan- og bygningsloven slik Stortinget har bestemt, sier Kjerstad.

Om tretti år er eg død. Mi personlege meining er ikkje viktig.

Birgit Oline Kjerstad har kjempet mot vindkraftanlegget på Haramsøya. Hun er glad for presiseringen av lovverket.

Foto: Remi Sagen / NRK

Utbyggingsselskapet Zephyr synes det er nyttig at departementet nå har kommet med en avklaring.

– Hvilke konsekvenser vil dette få for vindkraftverket på Haramsøya?

– Opprettelsen av festetomter til vindkraftverket på Haramsøya er allerede omsøkt og godkjent i tråd med denne presiseringen fra KDD. Den får derfor ingen konsekvens for Haram Kraft, sier Olav Rommetveit, daglig leder i Zephyr.

Les også: Sametinget sier grensen er nådd, mener regjeringen setter rettsstaten på spill

Silje Karine Muotka(NSR), president for Sametinget
Silje Karine Muotka(NSR), president for Sametinget

Siste fra Trøndelag