Hopp til innhold

Har funnet mulig koronamedisin. Snart starter testingen på mennesker

Kombinasjonen av to medisiner gir nytt håp på veien ut av koronapandemien.

Mikroskopbilder av organoide med korona før og etter medisin

FØR OG ETTER: Mikroskopbildene viser en lungemodell med korona før og etter injisering av medisin.

Foto: NTNU

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Den ene medisinen fungerer som portvokter. Den andre som bodyguard.

Sammen blir disse til en behandling som skal hindre koronaviruset fra å gjøre oss syke.

Forskere ved NTNU har gjort forsøk på ulike medisinkombinasjoner som gir håp om en friskere verden raskere.

Om to til fire måneder begynner trolig testingen på pasienter med korona.

Fem lovende kombinasjoner

NTNU har altså ikke utviklet nye medisiner, men satt sammen medisiner som tidligere er brukt blant annet i behandling av andre virus.

– Ut fra det har vi sett, har et utvalg av medisinene en moderat til god effekt fra å hindre viruset i å infisere lungecellene, sier Magnar Bjørås, professor ved NTNU og Oslo universitetssykehus.

Professor Magnar Bjørås og professor Denis Kainov i laboratoriet hvor de tester ut ulike medisiner på mini-lungene som de har dyrket fram

JAKTER MEDISINER: Professor Denis Kainov (t.v.) har stått i spissen i forskerteamet som siden mars 2020 har gjort omfattende laboratorieforsøk i jakten på koronamedisiner. Her sammen med professor Magnar Bjørås.

Foto: Idun Haugan / NTNU

Forskerne kombinerte over 200 ulike medisiner i alle mulige varianter.

De har kommet frem til fem kombinasjoner som er lovende.

Poenget med å bruke to medisiner kontra én, er å angripe viruset fra flere fronter.

Portvokteren og bodyguarden

Mot korona skal portvokter-medisinen hindre viruset fra å komme inn i cellene.

Men fordi cellene ikke kan lukkes helt – de trenger tilførsel av næring – kan viruset likevel klare å trenge seg inn.

Bodyguard-medisinen skal ta inntrengerne.

Slik hindres viruset i å kopiere seg.

Organoide infisert med koronavirus, før medisin.
Organoide før infisering med koronavirus

MED OG UTEN VIRUS: Mikroskopbildene viser en minilunge før og etter infisering av koronaviruset. Den blå er frisk, den røde har korona.

NTNU

NTNU-forskerne har så langt gjort forsøk i enkle lungeceller og mer komplekse minilunger (organoider) som er dyrket frem på laboratoriet. Det er gjort også noen dyreforsøk.

Organoide infisert med koronavirus og behandlet med medisin
Organoide infisert med koronavirus, før medisin.

FØR OG ETTER MEDISIN: Mikroskopbildene viser hva som skjer med den koronainfiserte mini-lungen etter å ha fått en av medisinkombinasjonene.

NTNU

Den mest effektive behandlingen skjer i en tidlig fase av sykdommen: Før koronaviruset klarer å spre seg i luftveiene og lungene.

Hvis resultatene i de kliniske studiene er like gode som forsøkene hittil har vist, vil behandlingen kunne ha stor betydning for hvordan verden ser ut fremover.

Mindre smitte og færre dødsfall

– Behandlingen vil ha veldig stor betydning for Norge, men kanskje enda mer for andre land som sliter mer med innleggelser og alvorlig koronasykdom og død, sier Bjørås.

Resultatene kan være kortere innleggelser på sykehus, redusert risiko for senvirkninger etter sykdom, lavere smitte i samfunnet og mindre behov for å stenge ned.

Kombinasjonen av medisiner vil dessuten redusere dosene, noe som igjen minsker bivirkningene hos pasienten.

Doktorgradsstipendiat Erlend Ravlo og forsker Wei Wang er en del av forskergruppen på laboratoriet hvor de dyrker fram mini-lunger.

DYRKER LUNGER: Doktorgradsstipendiat Erlend Ravlo og forsker Wei Wang er en del av forskergruppen på laboratoriet hvor de dyrker fram mini-lunger.

Foto: Idun Haugan / NTNU

Malariamedisinen hydroksyklorokin og medisinen Remdesivir er prøvd som behandling mot covid-19. Forskning har vist at disse ikke virker.

Erstatter ikke vaksine

En effektiv medisinsk behandling av koronaviruset er ikke en erstatning for koronavaksinen.

For å få hverdagen tilbake, må den komme som et tillegg til vaksinen.

– Dette er en behandling for dem som allerede er smittet av korona, understreker Bjørås.

NTNU har også tidligere gjort viktig arbeid i koronapandemien. De har blant annet utviklet en metode for testing som er tatt i bruk i land verden over.

Klar i løpet av 2021?

NTNU er langt fra alene om å utforske kombinasjoner av medisiner mot korona. Forskere verden over jobber med dette nå.

Slik kombinering er gjort også for å få kontroll på hivviruset. Der finnes ingen kur, men bruk av ulike medisiner sammen gjør at folk i dag kan leve fint med sykdommen.

Bjørås er spent på hvem som til slutt kommer frem til den beste løsningen mot korona.

Og han tror det vil skje i løpet av året.

– Mange ser at dette er veien å gå for å få en behandling som er effektiv nok. Jeg tror vi har kombinasjonsbehandlinger mot korona i løpet av 2021.

Siste fra Trøndelag

Alf Skille

Ukas siste Midtnytt er ved Alf Skille

Ukas siste Midtnytt er ved Alf Skille