– Jeg kunne ønsket å få en avklaring. Jeg synes det har tatt lang tid, men jeg forholder meg til de prosessene Nord universitet mener de må kjøre, sier Kjerkol til NRK.
Helseministerens masteroppgave fra 2021 har flere likheter med en annen masteroppgave som ble levert ved samme universitet i 2019. Det er ikke referert til denne oppgaven i Kjerkols oppgave.
Universitetet startet den nye gjennomgangen av oppgaven 22. januar i år. To fagpersoner har vurdert ferdig og levert sin rapport til eksamenskontoret ved Nord universitet.
Likevel har ikke Kjerkol fått vite hva utfallet er.
– Hvor mye har saken preget deg den siste tida?
– Det er klart at det ikke er noe hyggelig med saker som går på deg som person. Jeg har også en medstudent, som ikke er en offentlig person, som har fått veldig stor pågang fra media. Det har vært tungt å ivareta også det perspektivet, sier hun.
Universitetet kommer ikke til å offentliggjøre konklusjonen, men det vil Kjerkol selv gjøre.
– Jeg har sagt at det er naturlig for meg å gjøre det når Nord universitet er ferdig med sin vurdering.
Kommunikasjonssjef ved Nord universitet, Andreas Førde, skriver i en e-post til NRK at de ikke kommer til å uttale seg om saksbehandlingen.
– Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for saker som gjelder mistanke om fusk var i 2023 i overkant av to måneder. Denne typen sak er etter lovverket unntatt offentlighet, og Nord universitet uttaler seg ikke om selve saksbehandlingen.
Helseminister Ingvild Kjerkol avviser at hun har plagiert eller fabrikkert resultater i masteroppgaven sin.
Foto: Adrian Tørring Haug
Over 60 tilfeller av tekstlikhet
NRKs opptelling viser at masteroppgaven har mer enn 60 tilfeller av tekstlikhet. Opptellingen baserer seg i stor grad på tilfeller som allerede er gravd frem av nettdetektiver eller som har blitt omtalt i media.
Kjerkol har avvist påstandene om juks og plagiat.
– Nord Universitet har sagt de skal undersøke saken. Vi har ingen kommentarer utover det som er gitt til nå om dette, sier politisk rådgiver Per Anders Torvik Langerød (Ap) i Helsedepartementet.
Likhetene fordeler seg slik:
- 23 tilfeller av tekstlikhet til en annen kilde, men oppgir ikke kilden i løpende tekst.
- 26 tilfeller der det refereres til primærkilder som forskningsartikler og fagbøker uten å oppgi kilden man har tekstlikhet med.
- 13 tilfeller av tekstlikhet der man ikke har brukt anførselstegn («»), men oppgitt kilden.
Et av det sentrale spørsmålene i saken er hvorvidt Kjerkol har begått forskningsjuks ved å fabrikkere resultater. Det har Kjerkol selv avvist på det sterkeste.
Tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister, Sandra Borch (Sp), trakk seg etter avsløringer om plagiat i hennes masteroppgave.
17 tilfeller av tekstlikhet med oppgave fra 2019
NRKs opptelling viser at Kjerkols masteroppgave har tekstlikhet med 25 andre kilder. Overordnet fordeler det seg slik:
- 7 masteroppgaver, der en oppgave fra 2019 står oppført med 17 tekstlikheter.
- 9 tilfeller av tekstlikhet med en kunnskapsoppsummering om velferdsteknologi fra 2017.
- 10 kilder der det er to eller flere tilfeller av tekstlikhet.
Universitetet behandler saken
Det er Nord universitet som behandler saken. De følger sine egne retningslinjer for behandling av fuskesaker.
Universitetet har 11.000 studenter, og mistenker vanligvis fusk i forbindelse med at oppgaver innleveres.
Da håndterer sensor saken ved å kontakte faglig ansvarlig og administrativ saksbehandler, ifølge retningslinjene.
NRK har fått innsyn i dokumenter som viser at saken ble løftet høyere opp. Toppene i universitetsledelsen avholdt fem ulike møter om saken etter at NRK og andre medier avslørte tekstlikhet i Kjerkols masteroppgave lørdag 20. januar.
Universitetet har også oppnevnt nye fagpersoner for å gjøre en ny vurdering av oppgaven. Slik oppnevning er ikke omtalt i retningslinjene til universitetet.
