Flere unge sliter med søvn – bruken av reseptbelagte sovemedisiner øker

– Lite, svarer Silje Knutsen, på spørsmål om hvor mye hun vanligvis sover hver natt.

– Kanskje seks timer, svarer Tora Stene Janson.

Jentene går siste året på idrettslinja på Jåttå videregående skole i Stavanger. De har selv opplevd søvnløse netter, og er ikke overrasket over at flere velger å ty til sovemedisiner.

De siste ti årene har andelen unge mellom 16 og 24 år som bruker en eller annen form for reseptbelagte sovemedisiner økt fra år til år.

Legemiddelregisterets nyeste data fra 2021 viser at i overkant av 4 prosent innenfor denne aldersgruppen har brukt reseptbelagte sovemedisiner ved én eller flere anledninger.

På grunn av en overgang fra Reseptregisteret til Legemiddelregisteret er ikke dataene for 2022 og 2023 tilgjengelige ennå.

Det er likevel ingen grunn til å tro at andelen har blitt lavere.

• Lite søvn plager mange. I en undersøkelse fra 2023 svarte flere enn 6 av 10 unge voksne at de er bekymra over for lite søvn.

Flere unge oppsøker hjelp for søvnproblemer

Even Mork er utdannet lege og spesialist i allmennmedisin. Han tilbyr også søvnhjelp til pasienter med søvnproblemer.

– Jeg blir i økende grad oppsøkt av ungdom med søvnproblemer, sier Mork.

Han tror årsaken til økningen av søvnproblemene er kompleks.

– Stress, bekymringer, sosiale settinger, underholdning, trening, alkohol ... Vårt moderne liv er veldig anti søvn, sier Mork.

Jåttå-elevene Silje og Tora kjenner seg igjen i Morks forklaring.

– Vi har for lite tid til å slappe av, sier Silje.

– Jeg har skole og trening, og når jeg kommer hjem vil jeg gjerne ha litt tid til å slappe av før jeg legger meg. Da blir søvn ofte nedprioritert, sier Tora.

Mork trekker også frem skjermen og alle inntrykk fra den som en faktor til hvorfor flere unge sliter med søvn.

For når vi først skal slappe av, så skroller vi.

– Hjernen får aldri pause. Vi fôres med inntrykk døgnet rundt, og når vi da slukker lyset og skal legge oss, er det mange som ikke klarer å skru av, sier Mork.

Økte problemer fører til økt bruk

Mork er ikke overrasket over den økte bruken av reseptbelagte sovemedisiner.

Sovemedisiner blir ofte sett på som den enkleste utveien fra søvnproblemene.

– De fleste pasientene ønsker en rask løsning, i tillegg til at mange fastleger har knapt med tid og mangel på erfaring med andre behandlingsformer. Da blir resultatet ofte en resept, sier Mork.

– Uheldige ettervirkninger av sovemedisiner

Silje har selv prøvd sovemedisin ved én anledning.

– Jeg drømte mye rart, og følte meg helt fjern og rar neste dag. Det var verre enn å være trøtt.

Hun er langt ifra den eneste som har negativ erfaring med sovemedisiner.

Jakob Linhave er avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Han sier at det er helt normalt å oppleve uheldige ettervirkninger ved bruk av sovemedisiner.

– Sovemedisiner kan hjelpe deg med å sove, men prisen man betaler er dårligere søvnkvalitet, fare for avhengighet og ettervirkninger som sløvhet og tretthet, sier Linhave.

Han forteller videre at effekten vil avta etter et par uker. De bør derfor kun brukes i en begrenset periode.

– Økt dose vil ha kortvarig effekt, og etter hvert vil man kun sitte igjen med flere bivirkninger, sier Linhave.

Mener unge bør unngå sovemedisin i store mengder

I tillegg til en økning i bruken av de tradisjonelle innsovningstablettene, er det bruken av melatonin som har økt mest, ifølge Linhave.

Videre forteller han at det ikke er ønskelig med et høyt forbruk av noe slags form for sovemedisiner hos ungdom.

– Det gir bedre helse og mestring å kunne sove godt uten å være avhengig av et legemiddel. Det er bedre å forsøke å gjøre noe med årsakene til søvnproblemene enn å dempe symptomene med legemidler, sier Linhave.

Helsedirektoratet har følgende generelle søvnråd til ungdom som sliter med søvn:

Årsaken til søvnproblemer må behandles

I likhet med Linhave, er Mork skeptisk til økningen i bruk av reseptbelagte sovemedisiner blant ungdom.

– Man sovner fortere inn, ja. Men mengden dyp søvn reduseres ofte eller stykkes opp, og i sum føler man seg sjeldent bedre, sier Mork.

Blant behandlingen Mork tilbyr, foreskrives sovemedisiner kun unntaksvis.

– Hvis man har søvnvansker, må man finne årsaken til problemet. Dermed er det årsaken som må behandles, sier Mork.

Mork forteller at det i de aller fleste tilfellene er ikke-medikamentell behandling som gjelder for å bli kvitt søvnproblemene på lang sikt. Et eksempel på en slik behandling kan være kognitiv atferdsterapi.

Ønsker ikke å bruke sovemedisin

Verken Silje eller Tora bruker i dag sovemedisiner for å få sove.

18-åringene fra Stavanger har heller ingen planer om å begynne med dette.

– Jeg vil heller sove mindre, enn å ta sovemedisin for å få sove, sier Tora.

– Enig, svarer Silje.