Hundretusener til Nidarosdomen

Hopp til innhold

Pilegrimsveiene gjennom Danmark, Sverige og Norge får fellesnavnet St. Olavsvegene. Samtidig blir veiene knytta sammen med alle de andre kjente pilegrimsrutene i Europa, som Camino de Santiago til Santiago de Compostela i Spania og Via Francigena fra Canterbury i England til Roma.

Pilegrimsboom

- Vi regner med at dette vil føre til at mange flere pilegrimer bruker veiene. Det gjelder både den mest kjente ruta fra Oslo til Nidarosdomen og veiene gjennom Sverige, samtidig som vi håper at flere kommer til å benytte kystveien, sier Berit Lånke, som er daglig leder ved Nidaros Pilegrimsgård til NRK.

Camino de Santiago var den første pilegrimsveien som fikk status som europeisk kulturvei i 1987. Antallet pilegrimer som hvert år tok turen til Spania økte fra noen få tusen til over 100.000 på noen få år.

- Vi ser for oss at oppsvingen vil bli like stor her. I tillegg til at rutene til Nidaros får mer oppmerksomhet, tror vi også at mange av de pilegrimene som tidligere har gått til Spania og Roma søker etter nye ruter og kommer til å velge St. Olavsvegen. Det kan altså bety at mer enn 100.000 kommer gående til Nidarosdomen hvert år, sier Lånke.

(saken forsetter under bildet)

God reklame

De involverte tror pilegrimssamarbeidet med resten av Norge og Norden vil få et løft som følge av kulturveistatusen. Andre steder som har opplevd det samme har også fått tildelt større midler til prosjekter langs veiene.

- Dette gir uvurdelrig markedsføring av målet for pilegrimsveien, men det har også vist seg å ha stor betydning for steder langs veiene. Vi må huske på at det er mange som ikke går hele ruta, men bare korte deler av den, sier Berit Lånke.

Og de nordiske samarbeidspartnerne i Danmark og Sverige har ingen ting imot at også veiene som går gjennom resten av Norden får samme navn.

- Det var stor entusiasme for navnet St. Olavsvegene, samtidig som de alle har understreket at målet er Nidarosdomen, sier styreleder ved Nidaros Pilegrimsgård, Geirmund Lykke.

(saken fortsetter under bildet)

Utfordring

Men hundretusener av nye turister kommer til å by på en utfordring for Trondheim. I dag finnes det ingen oversikt over hvor mange som vandrer til Nidarosdomen hvert år, men beregninger tilsier at det er snakk om noen få tusen. Nå kan mengden mangedobles.

- Vi håper at vandrerne sprer seg litt mer utover hele året, sånn at det ikke klumper seg opp så veldig rundt Olsok, sier Berit Lånke.

Den daglige lederen av Pilegrimsgården i Trondheim er likevel overbevist om at satsinga som har vært gjort de siste årene vil gjøre situasjonenen levelig. Veienene er rusta til å klare den ekstra belastninga, samtidig som gården som ble oppretta i 2008 fungerer som et møte- og mottakssted for pilegrimer som har nådd målet.

- Vi må ikke glemme at det dyrt å gå i Norge. Vi har fått oss ei skikkelig hjemmelekse nå, men vi tror det skal gå bra. Det var Sør-Trøndelag fylkeskommune som oppfordra oss til å søke, og vi regner med at både de og hele byen hjelper til sånn at vi klarer å håndtere den kraftige økninga av pilegrimmer, sier Lånke til NRK.

St. Olav gjør inntrykk

Det var Sør-Trøndelag fylkeskommune som oppfordra Nidaros Pilegrimsgård til å søke, og Europarådet i Strasbourg innvilga søknaden.

- Nidaros Pilegrimsgård fikk til dette i rekordfart i samarbeid med sine svenske og danske partnere, sier fylkesordfører Tore Sandvik.

I prosessen har Berit Lånke sammen med prosjektleder Cathrine Ronca gjort rede for blant annet kulturarv, kunst, ungdomsprogrammer og kulturell og alternativ turisme knytta til veiene.

- Det er fascinerende å se hvor sterkt inntrykk Olav den Hellige gjør både i Norden og i Europa for øvrig. Han blir ansett som en spennende europeer, en felleskirkelig figur og en inspirasjon til dialog for mennesker av i dag, sier Berit Lånke.