NRK Meny
Normal

Her blir det grønt til sommeren

De svarte og utbrente områdene etter lyngbrannene på Frøya og i Flatanger vil bli grønne igjen allerede til sommeren.

Brannruiner Hasvåg, Flatanger

I dagslys blir skadene etter katastrofebrannen i Flatanger synlige. Svartsvidde og utbrente områder preger det lille tettstedet Hasvåg som ble hard rammet.

Foto: Kjartan Trana / NRK

Det mener forsker Ken Olaf Storaunet ved Norsk institutt for skog og landskap.

– Lyngbrannene som har herjet i Trøndelag er på langt nær et like stort sjokk for naturen som de er for mennesker. Folk blir berørt i mye større grad siden slike brannen kan forårsake store skader på hus og bygninger, sier Storaunet til NRK.

Reddes av tele i jorda

Ken Olaf Storaunet

Forsker Ken Olaf Storaunet mener de brannherjede områdene blir grønne igjen til sommeren.

Foto: Norsk institutt for skog og landskap
Brann Flatanger

Store områder ble slukt av flammene både i Flatanger og på Frøya.

Foto: Ove Magne Ribsskog

Store områder har denne uka blitt flammenes rov etter de omfattende brannene som har rast i Flatanger og på Frøya.

Brannene har svidd av mye vegetasjonen og farget landskapet svart. Store naturødeleggelser til tross, forskeren karakteriserer brannene som lette, og mener de utbrente områdene vil bli grønne igjen allerede til sommeren.

– Hovedgrunnen til dette er at det på denne årstida ligger tele i jorda. Dermed brenner det ikke hardt, hverken i humus (den øverste delen av jordsmonnet, red.anm.) eller i bakken. Det som brenner nå er i all hovedsak død vegetasjon fra i fjor, forklarer Storaunet.

Verre om sommeren

Hadde brannene oppstått på sommers tid, ville situasjonen og konsekvensene ha vært mye mer dramatiske.

– Da kunne torva ha brent i lang, lang tid. Hadde det i tillegg vært skog i området, og værforhold med mye vind, kunne vi ha fått såkalte kronebranner. Brenner krona på trærne vil de død, og det tar lang tid før ny skog vokser opp.

Asken som blir liggende igjen på bakken etter slike branner gir gjerne god næring til vegetasjon som skal vokse og ta seg igjen. Men vinteren er ikke rett årstid for at man kan profittere fullt ut på dette, mener Storaunet.

– Aske gir gjerne en kortsiktig økt næringstilgang så lenge vi ikke får for mye avrenning og utvasking. Når brannene kommer så tidlig på året, er det fare for at noe vaskes ut igjennom vinteren og våren, sier forskeren.

Bedre beiteforhold for dyr

Mye tyder altså på at lyngbrannene i Flatanger og Frøya ikke vil være så ødeleggende på naturen som det er lett å få inntrykk av nå.

– Vegetasjonen fornyes og forynges etter en brann. Det som kommer opp er friskere, og dette bedrer generelt beiteforholdene for blant annet hjortedyr, rype og orrfugl.

Der branner utvikler seg til skogbranner økes næringsgrunnlaget ytterligere.

– Dør det mye skog, finnes det en hel rekke arter som lever av dødt virke. Hakkespetten bygger for eksempel reir i døde trær og nyter sammen med andre godt av økt tilgang av insekter i slike brannområder, sier Storaunet.

SE BILDESERIE AV RUINENE I FLATANGER HER:

Video fra Trøndelag

Se vår "timelapse" av juliværet i Trøndelag
Promo folkemøte fra Kimen på Stjørdal