Seint om kvelden 27. januar 2014 falt en uisolert strømledning ned i det knusktørre terrenget på Uran i Flatanger, på kysten av Trøndelag.
Gnistene antente vegetasjonen, og startet den største brannen i Norge siden 2. verdenskrig.
64 bygninger gikk tapt, før brannen ble slukket i 12-tida 29. januar.
Se bilder fra den dramatiske brannen:
En stor tragedie
For Lilian og Nils Engbakken på Småværet, helt ute mot storhavet, ble brannen en stor tragedie.
– Vi mistet alt. Hus og heim. Butikken og utleiehyttene. Hele livsverket vårt forsvant i løpet av noen timer. Det var helt forferdelig, sier Lillian Engbakken.
I et område på 15 kvadratkilometer herjet brannen i den sterke vinden.
En uvanlig tørr og snøfattig vinter gjorde at ilden fikk en enkel jobb med å spre seg – til tross for brannvesenets store innsats.
Verdier for rundt 150 millioner kroner gikk tapt.
– Det er fortsatt vanskelig å snakke om det synet som møtte oss tre dager etter brannen, sier Nils.
– Det var nesten uvirkelig, og jeg kjente meg nesten ikke igjen. 21 hus forsvant her ute på Småværet. Det var brannmurer og tak som hadde falt ned. Huff, det var et trist syn, sier Lillian.
Hadde to valg
Hun har bodd på Småværet nesten hele sitt liv. Faren drev butikk og fiskemottak, fram til hun og Nils så smått tok over familiebedriften i 1976.
Så forsvant alt i løpet av ei natt for ti år siden.
– Da hadde vi to valg. Enten å gi opp alt, eller satse på nytt. Heldigvis valgte vi det siste, sier Lillian Engbakken.
Butikken ble lagt ned for godt. Men isteden satset de på fisketurisme.
I dag har de doblet overnattingskapasiteten, og spesielt mange tyske turister besøker den idylliske plassen fra april til i oktober.
– Tida etter brannen har gått veldig fort. Vi brukte litt over to år på å bygge opp alt igjen. Siden har vi utvidet virksomheten, og hatt mye arbeid. Og det har vært bra, sier ekteparet.
Se ødeleggelsene:
Flere store branner
I 2014 var det også store branner både på Frøya og i Lærdal. Den tørre og vindfulle vinteren ga gode vilkår for brannene som førte til store ødeleggelser.
Disse brannene førte igjen til at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sendte ut sitt pålegg om at kommunene i Norge må samarbeide om større enheter innenfor brannvesenet.
Men i en rapport fra Justis- og beredskapsdepartementet fikk de lokale brann- og redningstjenestene ros, og det ble slått fast at storbrannene ble godt håndtert.
I Flatanger ble resultatet at de nå kjøper tjenester fra brannvesenet i Namsos. Men de lokale brannmannskapene bor fortsatt i Flatanger.
– Gjorde en kjempejobb
– Ledelse og organisering er godt ivaretatt av Namsos, og jeg mener beredskapen er like god i dag som den var for ti år siden, sier Flatanger-ordfører Olav Jørgen Bjørkås.
– Brannvesenet gjorde en kjempejobb den gangen. Deres innsats reddet liv og mange bygninger. Hadde alt brent ned, ville det vært langt tyngre å bygge opp igjen. I dag er det bare ett hus som ikke ble satt opp igjen, sier Bjørkås.
Han tror at de fleste som ble rammet har kommet seg godt etter tragedien i 2014.
– Men for de som mistet absolutt alt, var det nok vanskelig. Men heldigvis hadde vi ingen skadde eller omkomne. Det er tross alt viktigst, sier ordføreren.
Godt å snakke om det
I den første tida var det vanskelig å snakke om tragedien. Men etter hvert har det blitt lettere.
– Det kom jo folk i busser utover for å se hvordan det så ut etter brannen. De spurte om hvordan vi opplevde det, og etter hvert skjønte vi at det gjorde godt å sette ord på følelsene rundt det, sier Lillian Engbakken.
– Det er veldig viktig å snakke om det, og ikke stenge det ute, sier Nils.
Kongebesøket var viktig
Tre dager etter brannen kom også kongeparet på besøk til Flatanger, og til Småværet. Det gjorde godt.
– Vi fikk en god prat med kongen og dronningen. De ønsket oss lykke til videre med gjenoppbyggingen. Og da de skulle dra så snudde kong Harald seg mot oss, løftet armen, og sa stå på. Det var godt å høre, sier Nils Engbakken.