Helseforsker: Alarmerende at vi ikke klarer å stoppe vektøkningen blant unge

Midjemålet til unge jenter har økt med ti centimeter siden 1980-tallet, viser stor helseundersøkelse. Usunn mat må bli dyrere, mener forsker.

Kroppskanning HUNT

INFORMASJON ER IKKE NOK TIL Å SNU TREND: Fedme fortsetter å øke blant unge mellom 13 og 19 år. Dette bildet er fra den store Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT4) som ble gjennomført fra 2017 til 2019. Nå legges de første rapportene fra datainnsamlingen fram.

Foto: Tariq Alisubh/NRK

– At en ikke klarer å stoppe denne utviklingen er jo litt alarmerende, sier NTNU-forsker ved HUNT forskningssenter på Levanger, Vegar Rangul.

«En kan tydelig se at vekten blant jenter og gutter fra 13–19 år har økt i alle aldersgrupper fra Ung-HUNT 1 til Ung-HUNT 4», står det i rapporten fra Ung-HUNT 4 som nylig er oversendt til Folkehelseinstituttet.

Forskerne har fulgt utviklingen til skoleelever i grunnskolen og den videregående skolen siden den første store helseundersøkelsen, Ung-HUNT 1 som ble avsluttet i 1986.

De ser store endringer. Flere unge enn før er deprimert og har angst. Nikotinforbruket har aldri vært lavere. Mens vekta øker for hvert år.

Fedme-økning stanser ikke

«Fedme basert på kroppsmasse, BMI, fortsetter å øke for begge kjønn», står det i rapporten fra Ung-HUNT 4.

Forskeren mener det er på tide med konkrete tiltak for å stanse trenden som har vært stigende i lang tid.

– Vi vet helsekonsekvensene, og aldri før har vi hatt så mye informasjon om sunn og riktig mat og viktigheten av fysisk aktivitet. Så det tyder på at informasjon ikke er nok for å snu den negative trenden, sier Rangul til NRK.

Han er tydelig på hva som må til.

– Samfunnet må gjøre strukturelle endringer. Sunn mat må bli billigere og det må bli dyrt å kjøpe usunt, sier forskeren.

Utvikling midjemål hos gutter og jenter.

VEKTA ØKER: Midjemålet har økt jevn hos jenter siden 1990-tallet, viser de store helseundersøkelsene blant unge i Trøndelag. Midjemål brukes sammen med kroppsmasse, BMI, for å vurdere helserisiko. Siden 1980-tallet er gjennomsnittsvekta hos gutter økt med 3,9 kilo og med 3,4 kilo hos jenter.

Grafikk: Ung-HUNT 4

Stor økning i «farlig» midjefett

Mens midjemålet har holdt seg stabilt hos gutter det siste tiåret, er utviklingen en annen hos jentene.

Hos jenter har det vært en jevn økning av midjemålet fra midten av 1990-tallet og frem til i dag. Og i snitt er midjemålet hos jenter i den siste helseundersøkelsen blitt større enn hos guttene for første gang.

På 1980-tallet var midjemålet hos jenter i snitt 70,6 centimeter. I 2019 er snittet økt til 81,6 centimeter.

– Midjemålet sier noe om hvor fettet sitter. Det farligste sitter rundt midjen, og det blir en mer nøyaktig måling av fedme, sier Rangul og utdyper:

– Så at midjemålet øker, betyr at jenter har en negativ utvikling knyttet til det uheldige fettet rundt midjen – og dermed en betydelig økt risiko for eksempel hjerte- og karsykdom.

Flere er redd og engstelig

En annen tydelig samfunnsendring siden 80-tallet er andelen som er engstelige, viser den nye helseundersøkelsen.

Andelen som rapporterer om angst og depresjoner hos jenter har økt fra 20,9 prosent på 80-tallet til 44,5 prosent i den siste helseundersøkelsen blant skoleelever i grunnskolen og den videregående skolen. Flest er det som sliter blant jenter fra 16 til 19 år.

– Denne scoren betyr at det er en betydelig økt andel jenter som blant annet rapporterer at de føler seg mye plaget av å være redd eller engstelig, sier Rangul.

De er plaget av en følelse av håpløshet når de tenker på framtida, og er bekymret og plaget av å være nedfor og lei seg, forklarer forskeren.

– Om dette er en netto reell økning i angst og depresjon, eller bare en endring i hvordan de vurderer og rapporterer angst og depresjoner, vet vi fortsatt ikke helt eksakt.

Vegard Rangul, forsker HUNT

STOR ENDRING I SAMFUNNET: HUNT-forsker Vegar Rangul mener det er på tide med konkrete tiltak for å få stanset fedme-økningen blant unge. Endringer i samfunnet har nyttet – det har blant annet ført til en generasjon unge som nesten ikke røyker.

Foto: Tariq Alisubh/NRK

Bekymret for framtida

Forskerne bak den nye helseundersøkelsen kan ikke si sikkert hvorfor unge føler økt press på disse områdene.

– Vi kjenner ikke til eventuelle årsaker. Men vi kan anta at årsakene har endret seg de siste ti årene, i takt med samfunnsutviklingen og ut fra den spagaten dagens barn og unge står i, sier NTNU-forskeren.

Hos guttene har andelen økt fra 10,1 til 16,5 prosent som sier de har symptomer på angst og depresjon.

– Det er en bekymring at en stor andel av dagens ungdom er plaget av håpløshet når de tenker på framtida og at de ofte er trist og lei seg, mener Rangul.

Snart tobakksfri generasjon

En stor endring blant dagens unge er at nikotinforbruket aldri har vært lavere. 0,4 prosent røyker hver dag, mens 4,9 prosent av de unge røyker av og til.

– Det betyr at det totale nikotinforbruket går ned, og dette er en veldig positiv trend. Når en også ser de lave tallene for daglig røykere blant voksne, så er det håp om at vi snart kan nå målet med en generasjon uten tobakksavhengighet. sier forskeren som påpeker at dette er et godt eksempel på at strukturelle endringer og tilpasninger virker.

Bruken av snus har økt litt fra 1984 frem til nå. I dag er det 7,5 prosent av de unge som sier at de bruker snus hver dag.

– Blant ungdom er daglig røykere snart ikke eksisterende. Mange sier da at de har gått over til snus. Dette er en sannhet med modifikasjoner, da andelene daglig snusere ikke har økt tilsvarende som nedgangen i daglig røykere, sier NTNU-forsker ved HUNT forskningssenter på Levanger, Vegar Rangul.