– Får snapper om selvmordstanker hver eneste dag

«Helsesista» er ikke overrasket over at såpass mange unge har selvmordstanker. Nye tall viser at unge som vil ta høyere utdanning, sliter mest med angst og depresjoner.

Cappelen Damm presenterer høstens bøker

MENER DETTE MÅ TAS PÅ ALVOR: Helsesykepleier Tale Maria Krohn Engvik, bedre kjent som «Helsesista» på Snapchat.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Jeg får jo snapper om selvmordstanker hver eneste dag, jeg vet at mange strever. De fleste som kontakter meg har det vanskelig.

Det sier helsesykepleier Tale Maria Krohn Engvik, bedre kjent som «Helsesista» blant ungdom. Hun har kontakt med tusenvis av ungdommer hver dag via Snapchat.

Hun er slettes ikke overrasket over de nye forskningstallene som viser dobling i andel unge som rapporterer om angst og depresjon i løpet av de siste 20 årene.

Én av fem unge mellom 13 og 19 år sier nå at de har skadet seg selv én eller flere ganger.

Engvik mener unge opplever et veldig høyt press rundt det å se bra nok ut, prestere bra nok på skolen og på fritida.

– Og det i seg selv er faktisk nok til at ungdommer sier at de vurderer å ta livet sitt. Det vet jeg, sier Engvik.

Unge som vil ta høyere utdanning sliter mest

NTNU-forskerne bak Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) har sett nærmere på unge mellom 13 og 19 år som rapporterer om betydelige angst- og depresjonssymptomer.

Det viser seg at gruppen med størst andel som sier de sliter mest psykisk, er blant dem som ønsker å studere på høgskole eller universitet.

De som ønsker videregående som planlagt høyeste utdanning sliter minst med angst og depresjon, viser tallene som NRK og Namdalsavisa har fått tilgang til fra HUNT:

Gruppene «annen yrkesutdanning», «ikke bestemt» og «ingen planer» er slått sammen i denne grafikken – men de fleste her svarte «ikke bestemt» og «ingen planer», opplyser HUNT-forsker Vegar Rangul.

Helsesykepleier Engvik sier tallene også kan være et resultat av økt åpenhet rundt psykisk helse.

– Men dette er noe vi må diskutere å ta på alvor. Vi må spørre oss: Hva er det barn og unge trenger? Det er kjempeviktig å ta på alvor hvordan vi har det i samfunnet vårt, fra vi er i mors mage til vi er gamle.

Også tall fra Ungdata viser en klar økende forekomst av psykiske plager blant ungdom i Norge.

Jarle Strømmen og Inger Lise Løkkemo.

ØNSKER MER ÅPENHET: Inger Lise Løkkemo og Jøran Strømmen mistet sønnen Thomas i selvmord før jul. Foreldrene ante ikke hvor mye sønnen deres slet. De hadde ønsket de visste mer, slik at både de selv og samfunnet rundt kunne ha hjulpet Thomas.

Foto: Bjørn Tore Ness / Namdalsavisa

Flere selvmord på kort tid

NRK har sammen med Namdalsavisa undersøkt en foruroligende bølge av selvmord på kort tid blant unge menn i Namdalen i Trøndelag. Helse Nord-Trøndelag har hatt møte med politiet, Fylkesmannen og representanter fra fire kommuner for å finne ut hva som kan gjøres.

– Vi har vært nødt til å ta en dialog med flere kommuner her i Namdalen for å drøfte den alvorlige tendensen, sier psykiater ved sykehuset Namsos, Sara Germans Selvik.

Selvmord kan ofte komme svært overraskende på miljøet rundt. Det kan skje i løpet av kvelden, avgjørelsen kan bli tatt i affekt, ofte i kjærlighetssorg og følelsen av å være mislykket.

– Vokser opp i et mer komplisert samfunn

Psykiske helseplager blant unge har blitt et stort samfunnsproblem som berører et enormt nettverk av mennesker i Norge.

– Spørsmålet er jo, hvorfor blir det slik? Vi må tenke på at samfunnet ungdommene vokser opp i, faktisk blir mer og mer komplisert. Alt går raskere og mer informasjon deles på sosiale medier, hvor vennene kan se alt. Det er ikke enkelt, sier psykiater Selvik.

Hun påpeker at samfunnet på samme tid ser ut til å bli mer og mer individualistisk.

– Vi trenger å møte hverandre og snakke sammen om hvordan vi bør takle våre følelser og livet, sier Selvik.

Hun får full støtte av «Helsesista».

Mener gutter strever når sorg og smerte slår inn

– Rollen gutter har vokst opp i sier at man ikke skal snakke om følelsene. De skal være tøffe og kule. Det gjør at mange strever når sorg og smerte slår inn i livet, sier Engvik og fortsetter:

– Dermed blir det viktig å fortelle guttene at vi alle har følelser, uansett hvilket kjønn vi er. Vi har det alle både dritt og vondt i noen perioder i livet, slik er det bare.

Sara Germans Selvik

BER POLITIKERNE KOMME PÅ BANEN: Ungdom kommer til psykiater Sara Germans Selvik med plager som angst, depresjon, selvskading og selvmordstanker. Da har det allerede skjedd veldig mye i forkant, påpeker Selvik som har forsket på temaet. – Dette må forebygges gjennom politikk. Det må tenkes på hvordan vi skal innrette vårt samfunn. Hvordan skal vi ha det hjemme, på skolen og i idrettslag. Hvordan skal vi innrette menneskene til å takle et ganske krevende liv?

Foto: Kjartan Trana / NRK