Har vært «mann» hele yrkeslivet

Hopp til innhold

Den høye slanke kvinna har en autoritet som gjør at du nesten føler for å bukke når du håndhilser på henne.

Det er litt rart for hun er langt ifra brysk, streng eller skummel. Hun bruker heller ingen typiske hersketeknikker som man ofte blir møtt med hos politikere og næringslivssjefer.

Likevel, Ann-Kristin Olsen utstråler at hun er, og bør være, sjef.

Da hun ble utnevnt til politimester i 1983 hadde hun bare vært politifullmektig i ti år.

– Jeg var jo bare 38 år, så det var en fin karrierestigning kan man si, sier hun.

Hun syntes likevel det var et naturlig steg videre i karrieren å bli politimester, så hun ble overrasket over den enorme interessen fra media.

Kom seg fram med «kvinneteknikker»

Spørsmålene fra journalistene bærer tydelig preg av at de blir stilt til en kvinne, og ikke en mann, men Ann-Kristin lot seg ikke fornærme.

– Jeg har jo vært bevisst på at man må håndtere den utfordringen det er å være i mindretall som kjønn, sier hun.

Som eneste kvinne blant 54 politimestre tenkte hun på at alt hun gjorde kunne få konsekvenser for kvinner som kom etter henne.

– Man mister kanskje den ekstra kreative gnisten man kunne hatt hvis man ikke hele tiden måtte holde seg i sjakk, men man er altfor lett å sette ut av spill hvis man ikke moderer og føyer seg litt, sier hun.

– Jeg syntes faktisk at det var gøy å manøvrere og vise at jeg kunne være en rollemodell for de unge. I tilleg til å sørge for at jobben ble gjort på en skikkelig måte sånn at jan ikke kunne tas på noe.

Hun har aldri vært noen tøff guttejente, men det har heller ikke vært nødvendig.

– Politifolk likte faktisk å ha en leder som var litt omsorgsfull og som tenkte på hvordan de hadde det i patruljebilen og så videre.

Klikk på bildene for å sjekke ut andre kvinner som var først på ting i Norge. Under kan du høre hvordan det var å løpe etter kjeltringer i trangt skjørt.

Raddisen ble akseptert

Da hun som nyutdannet jurist kom strenende inn på politikammeret i Oslo til sin første jobb var det med langt hår og «Ja til abort» på jakkeslaget.

– Jeg la ikke noe skjul på at jeg var feminist og ganske radikal, men jeg ble tatt godt imot i en så konservativ etat som det politiet var.

Det var i 1973, det samme året som kvinner fikk lov til å bruke bukse i uniformen.

Hun bidro også selv til å endre reglene i politiet, ved å sørge for at også kvinnenes uniformsluer viser hvilke distinksjoner de har.

OPS – ordnet på stedet

I Halden var det stor stas å få en kvinnelig politimester, og politiet var veldig klare på at de ville ha flere kvinner inn i etaten på sytti- og åttitallet.

Tilbakemeldingene fra kolleger og andre var stort sett positive, men hun regner med at de sureste holdningene ikke kom fram til henne.

– Men jeg har alltid vært i ledersjiktet i disse stillingene og er man sjef så er man sjef, da får man en viss respekt uansett om mann er kvinne eller mann. Man er mer utsatt når man er på gulvet, tror hun.

Kvinner i politiet bidro også til å sette familievold på dagsorden på åttitallet, mener hun.

– Man begynte å skjønne at det som tidligere var blitt sett på som husbråk, og markert med tre små bokstaver i vaktjournalen – OPS – ordnet på stedet, i mange tilfeller var alvorlig kriminalitet.

– Det viste seg veldig fort at verden var forandret og at det var plass til kvinner i politiet.

Skal hun bli høvding?

Selv om Ann-Kristin Olsen anbefaler å være mann i yrkeslivet, skulle hun gjerne hatt en mer kjønnsnøytral yrkestittel enn det hun har i dag som fylkesmann i Vest-Agder.

– Jeg har tenkt ganske mye på det faktisk, men har ikke kommet opp med noe bra. Å endre -mann til -kvinne er ikke bra nok, det setter jo nesten enda mer fokus på kjønn, mener hun.

– Hva med Fylkeshøvding, etter inspirasjon fra Lenshøvding i Sverige?

– Nei det blir litt for middelaldersk. Jeg blir nok fylkesmann til jeg går av.