Vi vet ikke så mye om hvorfor de første Norske kvinnene bestemte seg for å sette seg bak rattet, men det var i hvert fall ikke for å komme raskt fra A til B.
Kvinner som har gått foran har blitt hyllet og hatet. Her er noen av de første damene som greide å komme seg til toppen av verdens fjell, stater og mannsbastioner.
Norges første kvinnelige krigskorrespondent ofret det meste da hun rapporterte fra krigens frontlinje. Lise Lindbæk var en fryktløs pioner med flammende karisma, men betalte med helsa, kjærligheten og ikke minst de seks årene hun var borte fra den lille datteren sin.
Da Kari-Sofie Jenssen ramla inn i mannsbastionen NSB i 1977 følte hun seg til tider så uønska at hun ikke engang turte å spise matpakka si sammen med gutta. Hun elsker fortsatt tog, men er ikke sikker på om hun ville gjort det igjen.
Ryktene skal ha det til at de første kvinnelige skipsrederne ble kalt mannedamene i Haugesund og at de undertegnet med Herr. Det som er sikkert er at de tjente millioner selv om skipene endte på havets bunn.
Adrenalinet suser gjennom kroppen når alarmen går. Ett minutt senere sitter utrykningsklare brannfolk i lastebilen når den svinger ut av garasjen.
«Hvorfor skjønner de ikke hvor stort dette er?» Det tenkte Gunn Skogseth i 1992, da hun prøvde å overbevise nordmenn om at internett var framtida.
Da den kortklipte unge botanikeren Thekla Resvoll fra Vågå møtte opp hos svigermor i bukser, gikk den gamle dama på soverommet i protest og ble sengeliggende.
