Hopp til innhold

– Tør De sitte i denne helvetesmaskinen?

Vi vet ikke så mye om hvorfor de første Norske kvinnene bestemte seg for å sette seg bak rattet, men det var i hvert fall ikke for å komme raskt fra A til B.

thekla Hiorth

De første bilene lignet på staselige vogner, bare uten hestene foran. Her er Thekla Hiorth i en Lokomobil i 1902. Bak henne står faren Fredrik Hiort.

Foto: NTB scanpix

– De første bilene var ikke spesielt praktiske. De kunne for eksempel ikke gå i oppoverbakke, så hest var mye mer stabilt, forteller konservator Tone Rasch ved Norsk Teknisk Museum.

Det hersker full forvirring om hvem som var den første kvinne som kjørte, kjøpte og hadde tillatelse til å kjøre bil i Norge.

Den som blitt regna som den første kvinna som satte seg bak rattet, eller styrespaken, på en bil i Norge er Thekla Hiorth.

– Det kan rett og slett være fordi det fins et bilde av henne i bilen, men vi har ikke greid å finne ut om noen som kjørte før henne, sier Rasch.

Hun hadde sannsynligvis ikke førerkort, men hun fikk prøve bilen og kanskje raste hun rundt på tunet med den.

Tone Rasch, Norsk Teknisk Museum

Thekla var en typisk kvinne fra borgerskapet. Mens begge brødrene hennes ble høyt utdannet var det forventet at hun skulle være pen, pyntelig og bli godt gift.

Det ble hun, men fordi faren var en av de første bilimportørene i Norge ble hun sannsynligvis også den første kvinna som kjørte bil.

Klikk på bildene for å lese om flere kvinner som var først. Under kan du lese om sjåføren som likte å skremme passasjerene.

– Den første turen var en begivenhet

Konservator Tone Rasch ved Norsk Teknisk Museum setter to brune esker på bordet. Museet har faktisk ti hyllemeter med slike esker hvor det ligger notater, bilder, dagbøker og brev fra den velstående industrifamilien Hiorth.

Tone Rasch

Konservator Tone Rasch ved Norsk Teknisk Museum kan vise fram flere av de første bilene som var på norske veier.

Foto: Juliet Landrø / NRK

Til tross for det vet de ingen ting om den første kjøreturen Thekla tok med bilen.

– Det må ha vært en begivenhet at hun kjørte, siden de har tatt seg bryet med å ta bilde av det, sier hun.

På baksiden av bildet står det noen opplysninger skrevet med blyant i sirlig håndskrift:

«Toseters Locomobil fra 1902, med en firehestekrefters dampmaskin med bensinfyring».

Thekla kjørte bil fordi hun hadde muligheten til det. Slik var det også for de fleste andre damene som kjørte bil tidlig, de var i familie med bilinteresserte menn.

Likte å skremme passasjerene

Anna Wærøe

Fru Anna Wærøe bak rattet på sin 1912 modell Adler med registreringsnummer A-511, omkring 1914. Sønnen er også med på tur.

Foto: Norsk Teknisk Museum

Men så kom den driftige forretningskvinna Anna Wærøe fra Arendal, og ble det første unntaket.

Hun får ofte æren av å være den første som kjøpte sin egen bil i Norge. Men da hun kjøpte sin Oldsmobile Curved Dash i 1905, viser arkivene til Norsk Teknisk Museum at Dagmar Furuholmen og Rakel Enger hadde rukket å kjøpe seg bil før henne.

Wærøe likte å vise seg litt fram i bilen sin, og får dermed også litt av æren for at bilinteressen økte blant kvinner på den tida.

Tone Rasch, Norsk Teknisk Museum

Rasch mener likevel at Wærøe skiller seg ut blant de første bilpionerene, og hun er nokså sikker på at Wærøe var den første som både hadde førerkort og egen bil.

– Hun er annerledes enn Thekla og de andre, for hun drev sin egen bedrift og hadde så vidt vi vet ingenting med bilfamilier å gjøre.

Den tøffe bilpioneren moret seg gjerne med å skremme passasjerene, skriver forfatter Øivind Grimsmo i boka Edel Aargang i 40 aar.

Man kan bare forestille seg passasjerens skrekk da hun med sin nye Adler gasset på og tok ekstra sving ut på bryggekanten for sette en støkk i dem.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bilreklame

Flere påberoper seg å være Norges første bilimportør, som i denne bilreklamen fra E.C. Gjestvang fra starten av 1900-tallet.

Foto: Norsk Teknisk Museum

Var redd for «helvetesmaskinen»

I motsetning til de andre kvinnene, var Anna Wærøe trolig mer opptatt av å markere seg som en selvstendig kvinne.

Hun drev delikatesse- og fiskefarseforretninga "Idun" i Oslo.

I tillegg til at hun kjøpte tre biler på seks år, kalte hun opp forretningen etter den norrøne gudinna Idun, og hun oppdro sannsynligvis sønnen sin alene.

– Hun var en kvinne i mellomsjiktet som verken var spesielt rik eller fattig, og som hadde muligheten til å bygge seg opp i næringslivet, sier Rasch

Hun møtte beundrende blikk da hun kom kjørende, og mange menn spurte henne visstnok «- Tør De sitte i denne helvetesmaskinen?», forteller Wærøes niese i Grimsmos bok.

– Bare det at noen kom kjørende ned gata var en stor begivenhet på denne tida, sier Rasch.