Etter 12 års arbeid er Kongeinngangen i Nidarosdomen igjen en konge verdig

– Det som er ganske unikt med dette prosjektet er at stein for stein er plukka ned. Hver bidige stein, forteller Rune Langås.

Han er fagleder ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR), som også er nasjonalt kompetansesenter for verneverdige bygninger i stein.

I disse dager er de i ferd med å gjøre den aller siste finpussen på det som har vært deres største prosjekt sia den berømte vestfronten på katedralen var ferdig restaurert i 1969.

Det har krevd nesten 12 år og 30 håndverkere å sette Kongeinngangen i Nidarosdomen i stand.

Bare en tredjedel «friske» steiner

Kongeinngangen ligger på sørsida av katedralens kor, og har fått navnet sitt fordi den ligger ut mot Erkebispegården, som også har blitt kalt for Kongens gård en gang i tida.

Den ble opprinnelig bygd på 1200-tallet, og har blitt omtalt som kanskje den flottest dekorerte delen av Nidarosdomen.

Gransker man detaljene nøye, finner man detaljerte figurer uthogd i klebersteinen – blant anna Eva som frister Adam med et eple.

Men Kongeinngangen har altså ikke alltid levd opp til sitt gode navn og rykte.

Portalen har rett og slett vært i så dårlig forfatning at dette er den fjerde gangen den har blitt restaurert på 150 år. Men denne gangen har de gått skikkelig grundig til verks.

Arbeidet starta med å demontere inngangen fullstendig.

Rosevinduet over hovedbuen ble plukka fra hverandre, marmorsøylene ble løfta bort, alle de tusen håndsmidde skruene i smijernsdekorasjonen på dørene ble løsna, og ikke minst ble hver bidige av de om lag 1700 klebersteinene i Kongeinngangen plukka ned.

– En tredjedel av steinene har fått diagnosen «frisk», en tredjedel har vi reparert, og en tredjedel har blitt hogd på ny, sier Langås.

Steinhoggere, murere, gipsmakere, smeder, snekkere, blikkenslagere og blyglasshåndverkere har gjort sitt for å bevare det som kan bevares og lage nytt ved behov.

Portalen har blitt omhyggelig gjenoppbygd over flere år, og nå er man omsider klare for å fjerne stillasene til nyinnvielse av Kongeinngangen den 24. juni.

Langås i NDR kaller denne restaurasjonen for «vår tids vestfront».

– I min generasjon er dette den største og mest prestisjefulle jobben vi har fullført, sier han stolt.

«Hjulbeint» portal

NDR er ei statlig bygghytte, som blei etablert i 1869 for å gjenreise Nidarosdomen som lå delvis i ruiner etter branner og dårlig vedlikehold.

Bygghytta har sia den tid hatt ansvaret for å restaurere og vedlikeholde katedralen og Erkebispegården, i tillegg til å utvikle kompetanse på bevaringa av verneverdige bygg i stein.

I 2020 fikk NDR UNESCO-status for godt vernearbeid.

Men det spørs om vernearbeidet var like godt på slutten av 1800-tallet. Mange av problemene med Kongeinngangen kan nemlig spores tilbake til restaurasjonen i 1870-åra, forteller Langås.

Det ble brukt sementmørtel som var altfor hard, og steinene de brukte var av veldig dårlig kvalitet. Steinene forvitra raskt i tillegg til at de ekspanderte i fuktig vær, sånn at de dytta andre steiner ut av posisjon.

Med ytterligere press fra andre deler av bygget, endte man etter hvert opp med en portal som Langås beskriver som «hjulbeint», i tillegg til at deler av den gikk i oppløsning.

Derfor var det ingen bombe at de fleste steinene som måtte byttes ut, var av litt ferskere dato. Steinene fra 1200-tallet, de holder derimot stand.

– Den middelalderske steinen, Trondheimskleberen, den har veldig god kvalitet, sier Langås.

Han er trygg på at det arbeidet som nå er utført er en konge verdig. Som seg hør og bør, da Nidarosdomen – Norges nasjonalhelligdom – tross alt er Olav den helliges gravkirke, og det stedet hvor norske konger har blitt krona og signa.

– Det her gir vi livstidsgaranti på. Dette vil holde i mange generasjoner framover.