Her blir gråstein til gull for Nidarosdomen

102 mil unna Nidarosdomen. Så langt er man villig til å dra for å hente kleberstein som skal vare i hundrevis av år.

Grunneier Olav Grundnes syns det er stas at stein langt inn i skauen i Indre Troms er det eneste som funker for Nidarosdomen så langt.

Grunneier Olav Grundnes syns det er stas at stein langt inn i skauen i Indre Troms er det eneste som er godt nok for Nidarosdomen.

Foto: Malin Straumsnes / NRK

Etter flere års leting har Nidaros domkirkes restaureringsarbeider endelig fått sitt eget steinbrudd.

– Det er artig det at det faktisk er et steinbrudd i Målselv som skal levere stein til nasjonalhelligdommen, sier Olav Grundnes.

Han er grunneier på nettopp Grundnes i Målselv i Indre Troms, hvor det i sin tid var en del aktivitet i steinbruddet som ligger et stykke innover i skogen. Steinen fra bruddet har blant annet blitt brukt til vedovner som har blitt solgt til utlandet.

Også Nidarosdomen har tidligere henta stein herfra, tilbake på 60-tallet. Da ble den sendt sørover med båt.

Nå er det lastebiler som skal frakte steinen til Trondheim de neste 30 årene.

– Her er det mye stein. Hvis de ellers er fornøyd, så har de nok stein her i lang framtid. Det er vel derfor de vil har 30 års kontrakt, sier Grundnes.

Steinbruddet på Grundnes skal forsyne Nidarosdomens restaureringsarbeidere med kleberstein de neste 30 årene.

Steinbruddet på Grundnes skal forsyne Nidarosdomens restaureringsarbeidere med kleberstein de neste 30 årene – minst.

– Bedre steinkvalitet

I bygghytta til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (Ndr) bankes og meisles det på steiner som skal pryde fasaden til katedralen.

Fagleder Rune Langås er glad for at de nå omsider har funnet et steinbrudd med god nok stein som de kan drifte selv.

– Det ligger Grundnes-stein på alle de tolv-tretten arbeidsbenkene i verkstedet her nå, sier han.

Rune Langås i bygghytta ved Nidarosdomen. I fjor fikk de plass på Unescos verdensarvliste

Rune Langås i bygghytta ved Nidarosdomen. I fjor fikk de plass på Unescos verdensarvliste.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

De skal brukes til det neste store restaureringsprosjektet deres, som er å bytte ut restaureringsstein fra 1890-tallet på korets nordre fasade.

Steinhugger Trond Vidar Sæther hugger ut detaljene for hand, og er ganske fornøyd med hvordan den er å jobbe med.

– Den er ganske myk. Den var mykere den steinen vi tok ut på Kvikne for over 20 år siden. Men den viste seg å ikke være veldig holdbar. Så dette er nok mye bedre steinkvalitet, sier Sæther.

Trond Vidar Sæther ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.

Trond Vidar Sæther ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Byen ligger på opprinnelig steinbrudd

Men hvorfor må de helt til Indre Troms for å hente stein?

– De middelalderske bruddene som opprinnelig ble brukt lå i Trondheim. Men byen har bygd dem ned, så der er det vanskelig å få tak i stein, sier Langås.

Stein fra utallige steinbrudd har blitt brukt på domkirka siden gjenreisninga starta i 1869.

Først dro man til Gauldalen for å bryte stein. Denne viser seg å ikke være av spesielt god kvalitet. Rundt århundreskiftet ble det tatt ut mye stein i Bjørnlia i Mosjøen, men også den har klare utfordringer.

Stein fra så sent som 1980- og 90-tallet har begynt å smuldre opp.

Skulptur av kleberstein på Nidarosdomen.

Mye av steinen på Nidarosdomen har ikke holdt ut lenge. Til og med stein som ble tatt i bruk så sent som i 1980- og 1990-åra har allerede begynt å forvitre.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

I flere år har Ndr derfor prøvd å finne et steinbrudd de kan ha som hovedbrudd. Stein fra mange brudd i landet ble testa og prøvd ut. Det var til slutte klebersteinen fra Målselv som viste seg å være best.

– Som bygningsstein er den suveren og har gode egenskaper. Men det aller viktigste er at vi ser den står over tid. Den tåler værhardt trøndersk klima i flere hundre år, sier Langås.

Stein fra Målselv blir den dominerende steinen på Nidarosdomen

Rune Langås viser et ferdig produkt lagd av Målselvstein.

De har allerede over 60 års referanse på steinen som ble henta fra Målselv på 60-tallet. I tillegg har stein fra bruddet blitt testa blant annet i et klimakammer for å finne ut hva den tåler.

I høst ble de første steinblokkene skåret løs fra steinbruddet. Siden man ikke har all verdens lagringsplass ved Nidarosdomen, tas bare det man trenger for ett år om gangen.

– Det betyr at vi har stein fra Grundnes i mange tiår framover. Kanskje hundre år, sier Langås.

Nidarosdomen er hele Norges nasjonalhelligdom.

Nidarosdomen er hele Norges nasjonalhelligdom.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Det er godt nytt for hele Norges nasjonalhelligdom.

– Det er stadig noe å restaurere. Jeg har god tro på at steinen fra Grundnes vil bli den dominerende steintypen på Nidarosdomen i årene framover, sier Langås.

Nyheter fra Troms og Finnmark

Sveinung Åsali Nordnytt

Se kveldens Nordnytt med Sveinung Åsali