Jakter på den perfekte mørtelen

Håndverkerne som jobber med å restaurere Nidarosdomen i Trondheim går nå nye veier for å finne den best mulige mørtelen. Flere hundre blandinger er prøvd ut i jakten på den aller beste.

Rune Langås

Rune Langås og hans team har samlet store mengder stein utenfor Nidarosdomen som denne uka skal brennes.

Foto: Bent Lindsetmo/NRK

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider er i full gang med å forberede det store prosjektet med å restaurere portalen på sørsiden av Nidarosdomen. Her skal 2000 stein mures opp på nytt, og dette arbeidet vil ta fem år.

– Flere hundre tester

Nå jobbes det intenst med å finne den beste blandingen for mørtelen som er bindingsmiddelet i restaureringen.

– Vi har hatt flere hundre tester av ulike sammenblandinger, og nå er vi nede i fire mørteltester som er igjen. Av disse skal vi konkludere med hvilken mørtel vi skal bruke på det neste store prosjektet, nemlig kongeinngangen, sier fagleder Rune Langås ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider til NRK.

Store mengder stein ligger nå sortert utenfor Nidarosdomen. Stein som skal brennes i en selvlaget kalkovn. Målet er altså å gjenskape en middelaldersk mørtel som skal erstatte den sementbaserte mørtelen som har blitt brukt i over 100 år.

Frostskader Nidarosdomen

Steinmurene i Nidarosdomen skal nå restaureres ved hjelp av selvlaget kalkmørtel.

Foto: Bent Lindsetmo/NRK

Frostsprenging

– Kalkstein fungerer godt som bindemiddel i mørtelen. Den er fleksibel og slipper vannet både inn og ut. Dermed unngår vi frostsprenging i forhold til en sementmørtel, forteller Langås.

Den sementbaserte mørtelen har ført til betydelige problemer med frostsprengninger i de gamle kirkeveggene. Sementen slipper ikke ut fukt, men det vil Langås og hans team gjøre noe med.

Rune Langås

Rune Langås er fagleder ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider.

Foto: Bent Lindsetmo/NRK

– Vi kunne jo kjøpt kalkmørtel til nesten like god kvalitet i butikken, men vi har også et ansvar for å lære oss de gamle håndverkstradisjonene. Vi er jo et nasjonalt kompetansesenter, og skal formidle kunnskapen til andre som jobber med verneverdige bygninger i stein, forteller Rune Langås.

Denne uka skal murerne brenne en kubikk med kalkstein i tre døgn på 850 til 950 graders varme. Etter brenningen skal kalksteinen leskes og blandes med sand som vil gi rundt fem kubikk med mørtel, som igjen skal brukes til oppmuringen av kongeinngangen.