Har aper humor? Uten tvil, mener forskere

Har du noen gang prikket noen på skulderen, og idet de snur seg rundt så bare later du som ingenting? Deretter gjentar du hele greia og ler litt for seg selv.

Om dette er god humor kan kanskje diskuteres, men en form for humor er det.

Og nå har forskere funnet ut at dette ikke er unik oppførsel for oss mennesker.

For ved å studere ulike videoer av bavianer, orangutanger, sjimpanser og gorillaer, har de sett at alle de menneskelignende apene gjør det samme.

Dette kan bety at forutsetningene for humor utviklet seg for mer enn 13 millioner år siden.

• Forskere utfordrer kjent teori: Når begynte vi egentlig å gå på to bein?

Vi starter å kødde som babyer

Spøk er en viktig del av den menneskelige interaksjonen. Det vitner om sosial intelligens.

Erting har mye til felles med spøk, og leken kan sees på som en kognitiv forløper til spøk, skriver forskerne bak den nye studien.

De første formene for denne typen oppførsel blant oss mennesker, dukker opp allerede før vi har lært å snakke. Vi begynner å spøke i en alder av åtte måneder.

Da erter spedbarn blant annet foreldrene sine ved å tilby dem en gjenstand, for så å trekke den tilbake. (Nok en gang kan man jo diskutere hvor god humor dette er ...)

Men at også aper har den samme utspekulerte formen for ertende leking er nå dokumentert for første gang blant ulike grupper.

Å ape som en ape

Forskerne analyserte ulike sosiale interaksjoner blant apene. Dette kunne være alt fra lek til mildt trakasserende eller provoserende oppførsel.

De så spesielt på hva dyrene gjorde, hvordan de beveget kroppene sine, ansiktsuttrykk og hvordan motparten reagerte.

De vurderte også hva intensjonen til den ertende parten kunne være, og lette etter bevis for at denne atferden var rettet mot et spesifikt mål.

• Hvorfor liker vi alkohol så godt? Det kan være en slags arv fra våre forfedre

Blant alle de store apeartene fant forskerne tegn på humoristisk oppførsel. De identifiserte til sammen 18 ulike typer ertende atferd.

Disse inkluderte blant annet å dingle med gjenstander i en annens synsfelt. Å slå eller prikke en annen ape på kroppen og forskerne så gjentatte ganger at aper dro i hverandres hår for oppmerksomhet.

Apestreker blant sjimpansene

Helene Axelsen er biolog og ansatt ved Dyreparken i Kristiansand.

Hun er ikke overrasket over det forskerne nå kan bekrefte.

– For meg som jobber med aper er det ikke overraskende. Spesielt sjimpanser, som lever mange sammen i flokk, bruker mye tid på å leke, erte og tulle med hverandre.

– Har du eksempler?

– Den ene sjimpansen vår tuller mye med dyrepasserne. Han fyller munnen med vann og later som ingenting, men når man kommer i nærheten spytter han vannet i ansiktet på dyrepasseren. Og den synes helt tydelig at det er morsomt, sier biologen.

Fleipete apekatt

I motsetning til lek, som man vet foregår blant dyr i hele dyreriket, har denne lekne ertingen unike egenskaper, forklarer forskerne.

Først og fremst er det en mer ensidig aktivitet, der mottakeren til en viss grad er passiv.

I en fjerdedel av observasjonene så forskerne at apa som ble ertet, responderte.

– For meg var det fascinerende å finne ut hvor både hvor målrettet og tilsiktet denne oppførselen er. Apene viste også tegn til respons, noe som indikerer at de er interessert i reaksjonen til den andre.

Det sier forsker bak studien, Isabelle Laumer, til NRK. Hun er ansatt ved Max Planck Institute i Tyskland.

Laumer forklarer videre at man tidligere kun har studert aggressiv erting og lek blant de store apene, og at dette er første gang man systematisk har sett på lekende erting og humor.

Men kan man forklare hvorfor aper tyr til denne oppførselen?

Laumer har ikke svaret, men sier at for menneskebarn så kan denne oppførselen bidra til å teste sosiale grenser. Og at det også er med på å skape gjensidig glede, og dermed potensielt styrke forholdet mellom skøyeren og mottakeren.