Hopp til innhold

Lucys hjerne er overraskende lik din og min

Forskere har studert avtrykk i tre millioner år gamle kranier, og funnet at vår felles stamfar hadde uventa likhetstrekk med vår hjerne.

Lucy, Australopithecus afarensis

REKONSTRUKSJON: Omtrent sånn kan Australopithecus afarensis ha sett ut, våre felles forfedre og -mødre.

Foto: Dave Einsel / AFP

I 1974 ble det funnet et skjellet som etter hvert skulle lære oss veldig mye om hvordan vi ble til mennesker.

Skjelettet fikk senere navnet Lucy, og var ei kvinne som levde for 3,18 millioner år siden. Hun har blitt ansiktet utad til arten Australopithecus afarensis.

En art som forskerne mener er vår felles stamfar.

I dag vet vi ganske mye om Lucy. Hun lignet på ei ape og var en meter høy, men hun hadde også likhetstrekk med oss mennesker der hun gikk på sine to bein.

Forskerne har alltid lurt på hvor lik hjernene hennes har vært vår. Til nå har vi hatt lite kunnskap om dette.

Nå har vi endelig kommet et skritt videre, forteller en av forfatterne bak studien, Zeresenay Alemseged fra University of Chicago.

Mellomfotsbein fra A. afarensis

LUCY: Slik kan hun ha sett ut.

Foto: Montasje

Våre nye resultater viser hvordan hjernen deres utviklet seg og var organisert, sier Alemseged i ei pressemelding.

Hodeskalle fra et barn

Forskerne har skannet åtte ulike afarensis-hodeskaller, og sammenlignet dem med data fra mer enn 1600 moderne mennesker og sjimpanser.

De har blant annet sett nærmere på kraniet til lita jente som levde for 3,3 millioner år siden. På samme tid som Lucy og av samme art.

Hun har fått navnet Selam, men blir også kalt Dikika-barnet etter funnstedet i Etiopia. Selam kan ha levd 150.000 år før Lucy.

Avstøpning av «Selam» eller Dikika-barnet.

SELAM: Bildet viser en avstøpning av kraniet til jenta som levde for 3,3 millioner år siden.

Foto: Torfinn Ørmen

Tennene avslører alderen

Forskerne har også brukt avansert teknologi og telt årringer i tennene.

– Det er helt fantastisk. Nå vet vi hvor gammel Selam var da hun døde. Ved hjelp av årringer i tennene kan man telle hvor mange dager hun levde, sier Torfinn Ørmen.

Han er zoolog ved OsloMet og ekspert på menneskeartenes utvikling, og er svært begeistra for de nye funnene.

Selam ble nøyaktig 861 dager, ifølge tennene hennes. Og hun hadde en apelignende hjerne.

– Ojoj, dette er spennende. Nå vet vi endelig mer om hjernen til afarensis, og det som er fantastisk her er at de også hadde trekk som ligner på vår hjerne, sier Ørmen.

Sammenlignet med nålevende aper er det moderne menneskets hjerne større. Hjernen vår er også organisert på en annen måte enn apene.

Vår hjerne bruker mer tid på å vokse og bli moden.

Lengre barndom

Hjernen til Selam burde vært mye større ved toårsalderen, hvis den hadde fulgt utviklinga til en apehjerne.

– Her har det skjedd en forsinkelse. Hjernen til afarensis vokste nok raskere enn vår, men saktere enn hos aper. Det betyr at de var mer avhengig av voksne over en lengre periode, sier Ørmen.

Hjernevolumet til Dikika-barnet antyder at det kan ha hatt en lengre barndom enn aper.

– Det er jo et helt fantastisk funn.

Dikika-barnet måtte ha vært mer avhengig av sine foreldre over en lengre periode, sammenlignet med aper.

Sammenligner hjernen til Dikika-barnet med sjimpanser

HJERNEUTVIKLING: Vevet i hjernen etterlater seg avtrykk i kraniet. Her er hjernen til Dikikia-barnet sammenlignet med en hjerne til en sjimpanse.

Foto: Philipp Gunz, CC BY-NC-ND 4.0

Puslespillbiter

Hvert funn som blir avdekket er en brikke i det store puslespillet om hvordan vi har blitt vi.

Studien som er publisert i Science Advances antyder at vår felles stamfar hadde en lengre barndom og en lengre læringskurve, enn hva man tidligere har trodd.

Etter syv års arbeid hadde vi endelig alle puslespillene som vi trengte for å studere utviklingen av hjernevekst, sier hovedforfatter av studien, Philipp Gunz, i ei pressemelding.

– Dette er helt nytt, og det er veldig interessant at man nå ser begynnelsen av det menneskelige livsløpet. Og at dette begynner mye tidligere enn man har trodd, sier Ørmen.

Torfinn Ørmen

SPENNENDE: Torfinn Ørmen synes studien er svært interessant, og gir nytt perspektiv på vår hjerneutvikling.

Foto: Ulla Schildt