Hopp til innhold

Forskere utfordrer kjent teori: Når begynte vi egentlig å gå på to bein?

Det kan ha skjedd allerede mens vi bodde i trærne, ifølge en ny studie.

En oppreist sjimpanse som står med foten på en stein.

OPP OG STÅ, UT OG GÅ: Ved å studere sjimpanser, håper forskere å finne bedre svar på når mennesker først begynte å gå på to bein.

Foto: Pixabay

Evnen til å gå, stå og løpe på to bein heter bipedalisme. Dette er et definerende trekk ved oss mennesker.

Spørsmålet er bare når våre tidlige slektninger behersket denne kunsten?

Noen har ment det skjedde idet vi «krøp» vekk fra trærne og etablerte oss på bakken. På denne måten ville det være enklere for oss å dra god nytte av store, åpne områder.

Men nå har forskere fra USA og Storbritannia kommet med en ny teori. De tror nemlig vi først lærte å gå på to bein mens vi ennå levde i tretoppene.

Den nye studien er publisert i tidsskriftet Science Advances.

Les også: Sjimpanser overrasker forskere ved å hjelpe hverandre med sårbehandling

Hva har landskapet å si?

Fiona Stewart er antropolog ved University College i London. Hun sier at de nye resultatene ikke støtter teorien om at vi reiste oss opp og gikk idet vi «forlot» trærne.

Dette skal de ha kommet fram til ved å studere oppførselen til ville sjimpanser i Tanzania.

Disse apene bor i Issa-dalen. Området er en blanding av åpent, tørt savanne-landskap med lite trær og noen få skogpuller.

Et slikt terreng ville derfor være gunstig å studere med tanke på de tidligere teoriene. Bruker disse sjimpansene mer tid på bakken enn andre av sitt slag? Og kan et slikt landskap ha oppmuntret tobenthet hos hominider?

Sjimpanse

Sjimpanse er en primatart i menneskeapefamilien. Det er den dyrearten som, sammen med dvergsjimpansen, også kalt bonobo, viser størst likhet med menneskene.

Foto: Liran Samuni / AP

På to ben for å finne mat

Sjimpanser er i dag våre nærmeste levende slektninger. Å forstå hvordan deres oppførsel varierer i ulike habitat, kan hjelpe oss å forstå de økologiske faktorene bak bipedalisme, mener forskerne.

De analyserte både bevegelsene og stillingene til sjimpansene i Issa-dalen. Deretter ble disse sammenlignet med tidligere studiedata av sjimpanser som lever i tette områder med skog.

Apene ble studert i til sammen 15 måneder. For hver observasjon av bipedalisme, ble sjimpansens relative plassering registrert.

Resultatene viste blant annet at til tross for ulikt habitat, så tilbrakte ikke Issa-sjimpansene mindre tid i trærne enn andre aper. Mer enn 85 prosent av de observerte hendelsene av tobenthet fant sted i trær. Hovedsakelig når sjimpansene søkte etter mat.

Les også: Hvorfor liker vi alkohol så godt? Det kan være en slags arv fra våre forfedre

Svarthåndklamreape (black-handed spider monkey) i Costa Rica.
Svarthåndklamreape (black-handed spider monkey) i Costa Rica.

Vil forske mer

Den nye studien antyder dermed at åpent terreng ikke var en katalysator for utviklingen av bipedalisme.

– Trærne og søken etter mat var nok trolig essensielle for denne utviklingen, sier forsker og medforfatter Alex Piel i en pressemelding.

Likevel mener han det vil kreve mer forskning før man kan fastslå hvorvidt våre egne forfedre oppførte seg på en lignende måte.

– Hva fikk oss til å først henge i greiner, for deretter å ta en spasertur over savannen, spør Piel.

Issa-dalen befinner seg vest i Tanzania i Afrika. Den ligger i regionen East African Rift Valley.

Les også: Lucys hjerne er overraskende lik din og min

Lucy, Australopithecus afarensis
Lucy, Australopithecus afarensis

Siste fra Trøndelag