Du husker kanskje grisen fra Emil i Lønneberget som spiser gjæra kirsebær? Og de fleste av oss har nok sett et eller flere medieoppslag om aggressive elger som har spist litt for mye nedfallsfrukt ...
I en ny studie har forskere funnet at aper i Panama ofte spiser frukt som inneholder etanol. Helt frivillig og uten noen form for menneskelig påvirkning.
Kan vår forkjærlighet for alkohol stamme fra våre forfedre?
Men for de hårete slektningene våre ute i jungelen handler det ikke nødvendigvis om å bli påvirket eller full. Her er det heller om å gjøre å få i seg nok kalorier.
– For aller første gang har vi klart å bevise at primater faktisk spiser alkoholholdige frukter av egen fri vilje, sier primatolog Christina Campbell i en pressemelding. Hun er forsker ved universitetet i California.
Fant rester av alkohol i tiss
Selve studien ble gjennomført i 2013. I løpet av en periode på fire måneder studerte forskerne matvanene til svarthåndklamreaper. De observerte dem 12 timer hver eneste dag.
Da de hadde fått en form for oversikt over kostholdet, tok forskerne prøver av de ulike fruktene som apene foretrakk. I tillegg undersøkte de dyrenes urin.
Tilbake på laboratoriet målte de innholdet av etanol og sukker i frukten. I urinen målte de restene etter alkohol. Resultatene viste at frukten inneholdt mellom 1–2 prosent etanol.
Og urinprøvene vitnet om at apene hentet ut energi fra alkoholen.
Forskerne mener derfor det er lite sannsynlig at apene ble fulle, men at de velger frukta fordi den gir mye næring.
Det var forskning.no som omtalte saken først.
«Full ape-hypotesen»
I 25 år har biologen Robert Dudley vært fascinert av menneskers forhold til alkohol.
I 2014 skrev han en bok om hvordan vår tiltrekning til sprit oppstod for millioner av år siden. Den gangen våre forfedre fikk sansen for overmoden frukt.
Dudley kaller dette the «drunken monkey hypothesis», eller «full ape-hypotesen». Og nå mener han den nye studien er med på å underbygge teorien.
– For det første er det etanol i maten de spiser, og for det andre ser vi at dette gir utslag via urinen til dyrene. Det vi foreløpig ikke vet er om atferden deres blir påvirket, men funnene er med på å bekrefte hypotesen, sier Dudley.
Han tror ikke apene merker noe særlig til alkoholen, fordi de små dyrene fort blir mette opp før promillen blir særlig høy.
Primatolog og forsker Christina Campbell, mener apenes kosthold også kan ha påvirket våre menneskelige forfedre når det kom til valg av frukt og vaner.
Dersom apene spiser frukten fordi den først og fremst er rik på kalorier, er det ikke utenkelig at de første menneskene gjorde det samme, forklarer forskeren.
Alkohol inneholder mye kalorier. Alkohol som rusmiddel fremstilles i all hovedsak ved gjæring av sukkerarter i plantemateriale.
Foto: Maria Elsness / NRKFra overlevelse til et samfunnsproblem
I dag er tilgangen på både sukker og alkohol stor, og man har ikke lenger bruk for akkurat disse kaloriene. Man har en tendens til å overdrive inntaket.
Men ideen om at menneskers naturlige forhold til alkohol kan være nedarvet, kan hjelpe samfunnet å håndtere konsekvenser av alkoholmisbruk, mener Campbell.
– Overdrevent inntak av alkohol kan kanskje ses på som en sykdom hvor det ernæringsmessige overskuddet også er en del av problemet. På samme måte som koblingen mellom diabetes og fedme, sier forskeren.
Kampen om kaloriene har nok vært viktig i et evolusjonært perspektiv, men i den moderne verden stiller saken seg litt annerledes.
