I elva Skauga i Indre Fosen kommune kan ryggen av is minne litt om en isbre.
– Vi kaller det for en rånndam.
Folk i Skaugdalen har til og med et eget ord om fenomenet.
Og det er ikke ofte det er så fastkjørt med is i landskapet som nå.
– Jeg tror vi må tilbake til 1995 for å finne noe tilsvarende, sier Knut Inge Blix Furuseth.
Han bor midt oppi der isen har hopet seg opp som verst.
Elva er på nytt sted
Der Furuseth tidligere hadde jorde, er det nå elv, og der elva skal være, er det svære hauger med isblokker.
Elva må fram.
– Vannet vil alltid finne seg en vei videre, sier Blix Furuseth.
Og for nabo Otto Alseth betyr det blant annet at vannet finner veien inn i husene.
Klok av tidligere skade har Alseth ordnet seg med flere pumper. I år har han montert tilbakeslagsventil i tillegg.
– Jeg har tilgang på tre pumper til i verste fall, og da har jeg en kapasitet på tusen liter i minuttet, sier Alseth.
Med pumpene han har satt opp, har han så langt greid å holde vannet ut av kjellerne.
Men det har vært mye arbeid for å oppnå det.
Fastkjørt i mange elver
Skauga er ikke den eneste elva i Midt-Norge hvor ismasser står fast.
Sjørdalsvassdraget ble hardt rammet da isen gikk tidlig i januar. Fremdeles ligger store mengder isblokker utover landskapet og sperrer.
Også i Verdalselva har det vært mye is. Og i flere mindre elver.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sier de følger situasjonen tett.
– Vi er avhengige av å ha dialog med kommuner, grunneiere og regulanter. Gjennom det greier vi å få inn nok informasjon til å holde oss godt orientert, sier regionleder for NVE region Midt, Terje Thuseth.
Han mener at det er vanskelig å si hvor det er verst akkurat nå.
NVE viser til at situasjonen i elvene er styrt av lokale forhold.
Det vil si av selve vassdraget, av bunnforholdene og av temperatur og nedbør. Og av hvordan elva er regulert.
Måtte sage seg vei
Da isen kom seilende med plussgrader sist, måtte Furuseth og Alseth fram med motorsaga for å holde adkomstveien åpen.
Isblokkene var så store og tykke at de ikke var håndterbare i skufla på traktoren.
– Det har vært så kaldt i vinter at isen er blitt veldig tykk og solid og vi greide ikke flytte isblokkene med traktoren uten å dele den opp først, sier Alseth.
De lever med risikoen for oversvømmelse hvert år, men syns sjansen for slike situasjoner som årets har økt etter at det ble gjort justeringer i elveløpet lenger oppe i dalen.
Nå frykter de at isen skal smelte delvis sammen med sørpe og så fryse igjen. Da blir barrierene totale.
De ser for seg at situasjonen med isproppene, slik de er nå, blir langvarig.
– Det er vanskelig å si noe konkret hvordan situasjonen vil være framover. Isgang er en naturlig del av et vassdrag sin syklus, sier Thuseth.
Han viser til at det er flere i lag som må ha forholdene under oppsyn.
Kan endre seg fort
– Det er viktig at både grunneiere og kommuner følger med. At de observerer og gjør kontinuerlig vurdering i forhold til situasjonen.
For ting kan endre seg fort.
– Isdammer eller flom knyttet til ispropper vil stige veldig fort. Det er viktig at en tidlig følger med og sikrer eiendeler og ting i kjellere og flytter opp, sier Thuseth.
Enn så lenge er NVE avventende.
– Har det først dannet seg en ispropp så er det ikke så mye å gjøre. Da kan man i gitte tilfeller gå inn med maskiner og lage ei råk sånn at det blir en gjennomstrømning og at deler av isen kan bli med. Men det er veldig avhengig av størrelsen på isproppen, sier Thuseth.
I helga gjorde Indre Fosen kommune forsøk på å lage ei råk et stykke nede i elva Skauga, ved hjelp av gravemaskin.
Det førte til at vann startet å følge sitt eget løp i et parti nede i dalen, men det endrer ikke på situasjonen på Furuseth.
– Jeg syns det er positivt at det begynner å skje noe. Og det er riktig å starte langt nede i elva, skal man få isen til å slippe, sier Blix Furuseth.