Norske jagerfly overvåker Nord-Atlanteren

Oppdraget går ut fra Island.

Det handler om å ha kontroll over hva som beveger seg i luftrommet i havområdene vest for Norge.

Ved å ha kontroll i lufta, kan det som foregår til havs eller til lands under være tryggere.

Det vil være ekstra viktig i en krisesituasjon.

– Nordatlanteren er viktig med tanke på understøttelse av støtte som kommer over havet vestfra i tilfelle krise, krig, sier sjef for Luftforsvaret, Rolf Folland.

Oppdraget er for Nato.

Viser viktig tilstedeværelse

For Nato er det viktig at det vises tilstedeværelse i disse havområdene.

Lufta over selve Island hører til landet, lenger ute er det internasjonalt luftrom.

Her kan forskjellig dukke opp.

De norske jagerflyene sin jobb er å kunne fly opp for å identifisere fremmede fly.

Det gjelder særlig fly som har skrudd av radarsystemet sitt og som ikke ønsker å bli sett.

Kampflyene kan også følge fly bort, hvis det skulle være behov for det.

Oppdraget kalles Island Air Policing og er et såkalt QRA - oppdrag. Quick Reaction Alert.

– Det er viktig for å vokte områder i Nordatlanteren, som er en utfordring for også Norge og omkringliggende nasjoner, sier Folland.

Færre «scrambles» enn i Norge

Norge flyr QRA permanent ut fra Evenes til vanlig.

I fjor ble det gjort 32 utrykninger, såkalte scrambles, og det ble identifisert 59 fly.

Ukjente luftfartøy er i hovedsak russiske militærfly på ulike fly- og treningsoppdrag langs norsk luftrom.

Forsvaret understreker at det ikke er noe dramatisk med slike russiske flyginger, og at Russland har lov til å fly slike oppdrag.

På Island er frekvensen av scrambles lavere.

Det kan ha med at disse havområdene er lenger unna landet.

– Det er heldigvis, vil jeg si, ikke så veldig hyppig at vi har skarpe oppdrag her. Det er ikke så mange ukjente fremmede fly som kommer fra for eksempel Russland ned i dette området, sier sjefen for Luftforsvaret.

Han mener det er like fullt viktig å vise at de har kontroll på luftrommet

– Og at vi evner å identifisere og eventuelt lede fly ut fra Islandsk luftrom hvis det kommer så nært.

Samarbeider om luftovervåking

Rundt hundre personer og fire fly fra hovedflybasen på Ørland vil være på Island i tre uker.

Med dem er også folk som jobber med luftovervåking.

I Sørreisa ligger Forsvaret sin hovedbase for det som kalles CRC.

CRC er Luftforsvarets kontroll- og varslingssenter. De følger med lufttrafikken i og nært norsk luftrom.

Og er også koblet til det store overvåkingssystemet for Nato.

– Vår jobb er å være bindeleddet mellom kampflyene, Nato og Islandske luftfartsmyndigheter. Det vil si at vi støtter kampflyene under oppdraget, og jobben vår går ut på å dele vårt situasjonsbilde med kampflyene, sier sjef for CRC-oppdraget på Island, Niklas Mikelborg.

Island har ikke noe eget forsvar. De har et halvmilitært sjøforsvar.

– Oppdraget demonstrerer evnen i systemet her på Island til å samhandle med F-35, personell og Nato-strukturen, sier Jón B Guðnason, Chief of Defence Division, Island.

Forsvarssjefer treffes hver måned

Siden krigen i Ukraina brøt ut, har de nordiske forsvarssjefen truffet hverandre månedlig.

– På luftforsvarssiden har vi kommet lengst, sier Forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Han viser til at når både Danmark og Finland har fått sine F-35 fly, så vil de nordiske landene til sammen ha 250 jagerfly, der 140 vil være F-35.

De jobber med å kunne samhandle som en felles luftmakt.

Det vil si å blant annet bruke hverandre sine flybaser og dele informasjon, radarbilder og luftovervåkingsbilder.

– Det er et formidabelt luftforsvar i Norden samlet sett, sier Kristoffersen.

I det å ta på seg oppdrag på Island ligger det mye god øving for Luftforsvaret i å kunne forflytte seg ut fra hovedbasen på Ørlandet, og være operativ andre steder.

Dette er fjerde gangen Norge er på Island med F-35.

For hvert år har de løst oppdraget med stadig færre folk.

– Så kan vi se for oss at vi må flytte F-35 for eksempel til Rygge eller Sola for å ivareta en høyere luftberedskap i Sør-Norge. Det er viktig å kunne sende F-35 ut fra de basene hvor vi har alle fasilitetene i orden for å operere ut fra, sier Kristoffersen.

«Norden truer ingen»

Statsminister Jonas Gahr Støre har tidligere understreket at «Norden truer ingen». Det er forsvarssjefen enig i.

– Vi truer ingen. Vi er et forsvar som først og fremst skal tenke at vi skal bevare den freden vi har hatt helt siden andre verdenskrig.

Norge og Island er to av landene som har vært aller lengst i Nato og ble med i 1949. Da var de tolv Nato-land.

Nato er en forsvarsallianse.

– Den beste måten å sikre freden på er et sterkt forsvar. Som gjør at teskerelen for å utfordre oss er for høy til at noen velger å gjøre det.

– Det er ingen ting som truer verken Russland eller andre land med at vi får et sterkere Norden i Nato. Det er tvert imot bra for vår sikkerhet og for Nato sin sikkerhet, sier Kristoffersen.