Oppdraget går ut fra Island.
Det handler om å ha kontroll over hva som beveger seg i luftrommet i havområdene vest for Norge.
Ved å ha kontroll i lufta, kan det som foregår til havs eller til lands under være tryggere.
Det vil være ekstra viktig i en krisesituasjon.
– Nordatlanteren er viktig med tanke på understøttelse av støtte som kommer over havet vestfra i tilfelle krise, krig, sier sjef for Luftforsvaret, Rolf Folland.
Norsk tekniker går over F-35 i et shelter på Island.
Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRKViser viktig tilstedeværelse
For Nato er det viktig at det vises tilstedeværelse i disse havområdene.
Lufta over selve Island hører til landet, lenger ute er det internasjonalt luftrom.
Her kan forskjellig dukke opp.
De norske jagerflyene sin jobb er å kunne fly opp for å identifisere fremmede fly.
Norske F-35 over Island under Island Air Policing 2024.
Foto: ForsvaretDet gjelder særlig fly som har skrudd av radarsystemet sitt og som ikke ønsker å bli sett.
Kampflyene kan også følge fly bort, hvis det skulle være behov for det.
Oppdraget kalles Island Air Policing og er et såkalt QRA - oppdrag. Quick Reaction Alert.
– Det er viktig for å vokte områder i Nordatlanteren, som er en utfordring for også Norge og omkringliggende nasjoner, sier Folland.
Sjefen for Luftforsvaret, Rolf Folland, mener det er viktig for Norge og Nato at man har kontroll over luftrommet over Nordatlanteren.
Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRKFærre «scrambles» enn i Norge
Norge flyr QRA permanent ut fra Evenes til vanlig.
I fjor ble det gjort 32 utrykninger, såkalte scrambles, og det ble identifisert 59 fly.
Ukjente luftfartøy er i hovedsak russiske militærfly på ulike fly- og treningsoppdrag langs norsk luftrom.
Forsvaret understreker at det ikke er noe dramatisk med slike russiske flyginger, og at Russland har lov til å fly slike oppdrag.
Norsk F-35 i et shelter på Island. Dette er ett av fire kampfly som er på Island nå.
Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRKPå Island er frekvensen av scrambles lavere.
Det kan ha med at disse havområdene er lenger unna landet.
– Det er heldigvis, vil jeg si, ikke så veldig hyppig at vi har skarpe oppdrag her. Det er ikke så mange ukjente fremmede fly som kommer fra for eksempel Russland ned i dette området, sier sjefen for Luftforsvaret.
Han mener det er like fullt viktig å vise at de har kontroll på luftrommet
– Og at vi evner å identifisere og eventuelt lede fly ut fra Islandsk luftrom hvis det kommer så nært.
Norsk pilot gjør seg klar for takeoff under Island Air Policing.
Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRKSamarbeider om luftovervåking
Rundt hundre personer og fire fly fra hovedflybasen på Ørland vil være på Island i tre uker.
Med dem er også folk som jobber med luftovervåking.
I Sørreisa ligger Forsvaret sin hovedbase for det som kalles CRC.
CRC er Luftforsvarets kontroll- og varslingssenter. De følger med lufttrafikken i og nært norsk luftrom.
Og er også koblet til det store overvåkingssystemet for Nato.
Det er mange slike runde kupler å se på Island. De er en del av luftovervåkingssystemet til Island og Nato.
Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk– Vår jobb er å være bindeleddet mellom kampflyene, Nato og Islandske luftfartsmyndigheter. Det vil si at vi støtter kampflyene under oppdraget, og jobben vår går ut på å dele vårt situasjonsbilde med kampflyene, sier sjef for CRC-oppdraget på Island, Niklas Mikelborg.
Island har ikke noe eget forsvar. De har et halvmilitært sjøforsvar.
– Oppdraget demonstrerer evnen i systemet her på Island til å samhandle med F-35, personell og Nato-strukturen, sier Jón B Guðnason, Chief of Defence Division, Island.
Jón B Guðnason, er sjef for forsvarsdivisjonen på Island. Han sier samhandlingen med Norge på Island demonstrerer at de får det hele til å fungere godt.
Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrkForsvarssjefer treffes hver måned
Siden krigen i Ukraina brøt ut, har de nordiske forsvarssjefen truffet hverandre månedlig.
– På luftforsvarssiden har vi kommet lengst, sier Forsvarssjef Eirik Kristoffersen.
Han viser til at når både Danmark og Finland har fått sine F-35 fly, så vil de nordiske landene til sammen ha 250 jagerfly, der 140 vil være F-35.
De jobber med å kunne samhandle som en felles luftmakt.
Det vil si å blant annet bruke hverandre sine flybaser og dele informasjon, radarbilder og luftovervåkingsbilder.
– Det er et formidabelt luftforsvar i Norden samlet sett, sier Kristoffersen.
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen besøkte den norske skvadronen på Island. Han mener det samlede luftforsvaret i Norden vil bli formidabelt når Sverige blir med i Nato.
Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRKI det å ta på seg oppdrag på Island ligger det mye god øving for Luftforsvaret i å kunne forflytte seg ut fra hovedbasen på Ørlandet, og være operativ andre steder.
Dette er fjerde gangen Norge er på Island med F-35.
For hvert år har de løst oppdraget med stadig færre folk.
– Så kan vi se for oss at vi må flytte F-35 for eksempel til Rygge eller Sola for å ivareta en høyere luftberedskap i Sør-Norge. Det er viktig å kunne sende F-35 ut fra de basene hvor vi har alle fasilitetene i orden for å operere ut fra, sier Kristoffersen.
Oppdraget på Island er skarpt. Det vil blant annet si at jagerflyene er utstyrt med missiler.
Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK«Norden truer ingen»
Statsminister Jonas Gahr Støre har tidligere understreket at «Norden truer ingen». Det er forsvarssjefen enig i.
– Vi truer ingen. Vi er et forsvar som først og fremst skal tenke at vi skal bevare den freden vi har hatt helt siden andre verdenskrig.
Norge og Island er to av landene som har vært aller lengst i Nato og ble med i 1949. Da var de tolv Nato-land.
Nato er en forsvarsallianse.
– Den beste måten å sikre freden på er et sterkt forsvar. Som gjør at teskerelen for å utfordre oss er for høy til at noen velger å gjøre det.
– Det er ingen ting som truer verken Russland eller andre land med at vi får et sterkere Norden i Nato. Det er tvert imot bra for vår sikkerhet og for Nato sin sikkerhet, sier Kristoffersen.