Mange mener antall viltpåkjørsler og lys fra månen henger sammen.
Noen tror fullmånen gjør dyrene mer rastløse og oppspilte, mens andre har vanskelig for å se en sammenheng mellom fullmåne og menneskelig atferd.
Årsaken til at forskere lenge har vært skeptisk til påstanden, er den manglende kunnskapen på området. Statistisk sentralbyrå har registrert antallet hjortedyr påkjørt og drept siden 1970 og fram til i dag, men disse rapportene er årlige og ikke per dag, noe som har vært problematisk.
– Ingen sammenheng
Men etter oppstarten av hjorteviltregisteret.no har forskere nå sett nærmere på saken. Seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA), Erling Johan Solberg, har sammen med kollega Christer M. Rolandsen utarbeidet en ny analyse.
– Det vi kan si ut fra tallene, er at det ikke er noe mønster i elgpåkjørsler og månefaser, sier Solberg til NRK.no.
Basert på 21.997 elgpåkjørsler på veg i Norge rapportert i perioden 2000 – 2015, er det lite som tyder på at fullmånen har noe å si.
– Omtrent like mange elg er registrert påkjørt på dager med fullmåne, som på dager med nymåne. Resultatet er også det samme når månen er halv i ny og ne, sier forskeren.
Når man deler tallmaterialet fylkesvis ser man også det samme mønsteret. Fullmånen gjør heller ingen store utslag når det gjelder påkjørsler langs jernbanen.
Trenger mer kunnskap
Grunnen til at man nå kan undersøke fenomenet er de ulike rapportene fra folk som jobber med viltforvaltning i landets kommuner. Denne jobben er gull verdt for forskere som Rolandsen og Solberg.
– Viltpåkjørsler er et stort samfunnsproblem, og vi mangler nok data til å finne gode løsninger for å hindre at det skjer. Da er det kjempeviktig at folk registrerer data for påkjørsler i hjorteregisteret. Slik får vi kunnskap om både tid, sted, føre og dag, sier Solberg.
Et stort problem
Rune Hedegart er rådgiver i Nord-Trøndelag fylkeskommune, og har i lengre tid jobbet med problematikken rundt viltpåkjørsler.
Han sier det er svært vanskelig å få gode nok data for å få bukt med påkjørslene.
– I Norge er vi egentlig veldig gode på å dokumentere både påkjørsler og tiltak som blir gjort for å hindre dette, men det viser seg å være svært vanskelig å få bukt med problemet. Forskerne må ha svært detaljerte data for å kunne finne sammenhenger, sier han.
– Viltgjerder fungerer til en viss grad, men da forskyver man på en måte problemet, for elgen befinner seg overalt. Det eneste som vi med sikkerhet kan si fungerer, er å ta ut flere elg, sier han.
Kulde og snø er en utløsende trekkfaktor for elgen, noe som vil si at viltpåkjørselsesongen er like rundt hjørnet.